Odysseen - en indre og en ytre reise

                                                       Akt 0

Sang 0 

Kyklopenes land

                                                   Forteller

Sønnen savner faren.

Han våkner og møter hunden, han våkner og vender sitt hode ut mot utsikten over havet som slår inn mot barndommens vindu.

Dette vinduet har han forholdt seg til siden han var baby.

Tilbakeblikk

Sønnen til Faren

Far er fremmed… kriger i.e. I. i…? Eller?

Hvor nå han dro ev… Søster dritt!

Jeg skall bruke deg som min slave her inne på mitt rom. Jeg døper deg om til Ingen.

Pause

                                                   Forteller                                          

 Søsteren stakk ut øynene på sønnen til faren.

Alle skrek.

Søsteren røsker med seg en skinnsekk, hun gjemmer seg under buken på en av gårds sauene.

Saueflokken løper, de feite bøndene på stranden dreper de fleste. Søstern kommer seg unna, hun flyktet med den siste sauen ut på havet. Sauen drukner etter hvert.

Søstern stønner og svømmer videre ut med skinnsekken som livbøye. Moren som sto lengre nede i en lang gang, i et enorme hus roper.

Hva er galt!?

                                                  Sønnen til Faren

Ingen har stukket ut mine øyne!

                                                  Moren

Nå-vell, slutt å skrik.

Mye senere foran barndommens vindu

Sønnen til Faren

Jeg er et barn, et voksent barn. Jeg savner fortsatt faren min.

Ingenting annet, spesielt ikke Ingen.

Jeg ser han ikke på vannet… hunden har lagt seg i min seng.

Hunden ser kanskje på meg, men skjønner ikke en dritt av denne dritten som jeg MÅ! Prøve og drite i…

Akk, savn er en lang tråd som jeg lager strikkegarn, trikkeskinner og seljefløyter av.

Pause

            Sønnen til Faren

Hunden Antifata skjønner ikke en dritt… ass, av skilsmisseungen ass…

Pause

Sønnen til Faren

Jeg er glad for at jeg fikk sove.

Jeg drømte at faren min og jeg bakte et brød som vi kalte «FOLKET»

Dette brødet skulle senere vise seg å bli menneskehetens mest populære brød.

Selv om faren min og jeg i drømmen befant oss på sånn ca. 20- 30-tallet omgitt av et spesielt fargefilter ante det meg at jeg var delaktig i en slags tidsreise.

Et dypdykk i brødets historie.

Jeg vekslet mellom og delta i ideen, i tvilen, i håpet, i selve vitenskapen over brødet.

Faren min og jeg bakte brød, vi kalte brødet «FOLKET» det minnet en aning om kneipbrød, men var grovere og inneholdt sirup, jeg savner faren min.

Jeg tror han er død.

Jeg fantaserer om hvordan han dør. En krig?

Please!

Det siste brevet jeg så inneholdt et bilde av faren min og en annen fremmed feit dame-mann, de var på selfangst.

De hadde splittet opp buken på hver sin sel-mor.

Der satt de inne i innvoller og spiste hver sin matpakke, langt der ute på et duvende isflak… lurer på om de spiste «FOLKET», det hadde vært noe! he-he, litt gøy.

Pause, Sønnen til faren huller inn mønster i sin blindetekst-dagbok.

                                                                    Sønnen til Faren 

Akkurat nå ser jeg han ikke for meg lenger, jeg ser ingenting.

Pause

Hunden Antifata slikker sønnen til faren.

                                                                      Sønnen til Faren

Jeg blir min far gjennom hans gamle foto-postkortbrev som jeg memorerer. Resten dikter jeg opp og lever ut.

Ikke rart mine følelser er merkelige, i og med at jeg inntok en karakter som var min far. Min far er ?

Jeg er Dada-Daddy-Dakapo.

Min øy vet ikke at de forholdt seg til en Far hele tiden…

(Blir 14 år et lite øyeblikk) uten at de vet det engang… hihi. 

(Blir sin rette alder igjen)

Jeg vet en hel del nå, jeg vet at de forholdt seg til min far i hans kroppslige fravær i hmmm… år.

Jeg spiller han så godt at jeg kjenner alle hans nyanser i hele hans galskap.

Pause

                                                                    Sønnen til Faren 

Min seperasjons-angst har jeg arvet?

Nei den er min, jeg er han. Allikevel…

Pause

Sønnen til Faren sparker bort hunden Antifata.

Sønnen til Faren

Dada-Daddy-Dakapo.

Sølvskjeens smerte.

Separasjons-angstens smerte vår tids problem? Mitt savn til Ingen?

Min smerte din tåke.

Din smerte mitt sukk.

Blinde føler vi barn oss frem med en sølvskje tattovert på tungespissen. En misplassert adelsring.

Det er ikke barns skyld.

Slutt å grav kullgruver i mitt bryst, mødrene her lyser med lykter ned på ungenes eggstokker.

Hikkende venter de på nye barn i gråstær og trehus.

Gleder meg til stormen kommer så huset blir et bål som kan bære flammer. Årene her går fortere enn forventet fordi vi venter.

Jeg venter i min indre angst som består av å ikke kunne knytte meg til noen, som består av evig opprør som jeg ikke kan formulere.

Jeg aner ikke hva problemet er i dette luksuslandskap?

Jeg får ikke krige, jeg får ikke klage over krigen for vi har det bra og jeg savner deg!

Men denne smerten snakker vi ikke mye om for denne smerten er vanlig og anses som et lite problem.

Vi aner ikke at denne separasjonssmerten som er et luksusproblem vil skade følelsen og psyken så nye mennesker ikke kan bli kuket frem?

Jeg klarer ikke binde meg til noen, ikke lenger. Jeg stoler ikke på…

Eller som kontrast hengir jeg meg fullstendig i en rasende fart, da er avvisningen sikret. Ingen pattedyr tåler at jeg knytter meg så desperat som jeg ønsker.

Livet her består av mine iscenesatte scener hvor jeg blir avvist gang på gang. Jeg spinner på et gjentagende budeiehjul.

Pause

Sønnen til Faren

Selvskadende i luksus?

Titter utover havet og forestiller meg ingenting, kanskje det er fantastisk et annet sted.

Pause

                                                                                Sønnen til Faren 

Problemene i en uproblematisk verden.

Pause

Sønnen til Faren

Har følelsen respekt?

Når er følelsen verdig historien og samfunnet?

Her har vi følelser som beskriver klasseforskjellene.

Pause, titter opp av blinde-dagboken

Sang 1

                                                                                                             Den forblåste øya

Ingen

Før jeg sovner ser jeg ansikter.

De dunkle, vennlige ansiktene ser en annen retning.

Men i øyeblikket jeg skal til å entre søvnen, vender de seg sakte mot meg. Ansiktene skifter karakter.

De forvrenges.

Stirrende, ser flere monstre på meg med lysende øyne. Dette ritualet gjentar seg hver natt på den forblåste øya.

Pause 

                                                                                             Ingen

Kirkegaard mente at det mest kolossale vi menneskene har blitt tildelt er valgmulighetene, friheten i valgmuligheten.

Han mener at du må gi den til Gud, om du vil redde den.

Han sier og at man kan sammenligne angsten med en svimmelhet som titter ned i en avgrunn, jeg befinner meg akkurat her.

Stirrende ned i en avgrunn, svimmel av livets valg og porene mine svetter angst, bare angst.

Mitt navn er Ingen.

Ingen

Istedenfor søvn ligger jeg her nå og brekker meg.

Jeg spyr ut Ivo, han er mitt seksuelle alter-ego, jeg spyr videre ut tanken hen er min schizofrene dobbeltgjenger og skyggen.

Ja skyggen har alltid vandret med meg.

Lengre pause

Tanken

Faen ta, vi må finne nye øyne ass, til Sønnen til faren ass, det er samvittighet til moren til sønnen til faren som gjør at jeg graver i sandkorn på stranden ass. Sønnen til Faren er blind jeg er borte og ingen kan se noen ting. Fuck ullundertøyet henger ikke lenger på greip, knærne vokser.

Sang 2

Ivos reise til øya fra et Trojansk Nachspiel Ivo

Jeg liker å speile meg for å få en viss oversikt over hva jeg ønsker at andre skal speile seg

i.

Gud er fremdeles borte og naturen krymper raskt.

Kjære elsker, la denne natten gjemme oss fra alt sol-lys, fra alle stråler, fra alle blikk.

Kjære elsker vær uhemmet, kjære elsker, elsk med meg på den harde måten sånn at jeg igjen kan kjenne min kropp.

                                                                              Torris (snakker skåne-dialekt)

Ja… aaaa det der gjorde vondt, fortsatt                    Ivo

                                                                                 Torris

Ivo

Fortsett!

Vakt

Enten så går du rolig med meg ut, eller så må jeg tilkalle flere og da følger vi deg ut med makt.

Ivo

Hei takk for at du henter meg, det er jeg glad for. Jeg skal bare finne min veske.

De går ned en lang vindeltrapp

Ivo blir fulgt ut døren, Torris som kanskje er en fucka kunstner står igjen i trappen og observerer.

Når Ivo har kommet ut døren, løper han alt han kan, han setter seg i en Taxi og iverksetter en samtale med taxisjåføren                                               

                                                                                    Ivo

Er du muslim?

                                                                                     Taxy

ja

                                                                                     Ivo

Kjør meg ut av byen til øya der vindene bor. Fortell meg, hvem er guden din?

                                                                                   Taxy                                                                    

Gud er alt, gud er en, det finnes bare en gud.

Og alle er like under den.

                                                                                      Ivo

Hmmm takk.

                                                                                         Radio

I Etiopia er det Bibelske tilstander Alt tørker… alt tørker.

Ivo gir Taxy mange penger og går.

Ivo ringer en venn som ikke tar telefonen, han prater med telefonsvareren, han leser høyt fra en bok om Melankoliens rom som han stjal fra Torris.

Ivo

Glassmennesket oppsto på 1700-tallet igjennom metamorfoser. Noen trodde de var en prins og andre at de var laget av glass.

Opplevelsen av kroppen var så skjør at den kan knuses ved en minste berøring, iblant ble de så gjennomsiktige at de ble hyper-sensitive for sollys.

Det fortelles om de som ikke kunne sette seg av redsel for å gå i stykker, eller ikke begi seg ut på reiser uten å settes ned i en kasse med myk polstring.

Andre melankolske kroppsbilder er like angstfylte – å tro at hen er av smør som kan smelte, voks som kan mykne, leire som kan sprekke eller halm som kan brenne.

Alle jobbet iherdig med hvordan kroppen deres skulle beskyttes.

Her finner vi også lampemennesket som betrakter seg som en blafrende flamme i en oljelampe og av den grunn vil trygle deg at du skal blåse på hen, eller havmennesket som ikke våger å slå lens av skrekk for å skape oversvømmelse.

Det blåser

Ivo (snakker i mobilen)

Dette er radikal kroppsliggjøring av følelsene, men dette er og et speilbilde på tiden, kroppen ble sine omgivelser.

Når disse kroppslige tilstandene ble kjent for allmuen, begynte de å leve sine egne liv. De smittet.

Noen av glassmenneskene som opplevde forvandlingen var tidvis så redde for at de skulle sprekke når fingertuppen berørte klaveret, at det rett og slett ble en musikkløs tilværelse.

Denne smittsomme kroppsliggjøringen av hva samfunnet viste menneskene, ble stadig utviklet. (tilføyer med egne ord)

Tingene og gjenstandene rundt oss blir menneskenes foreldre i mangel på kroppslig og psykologisk kjærlighet fra andre mennesker.

Naturen kunne i en høy grad ta seg av dette foreldreskapet i begynnelsen på en roligere og en mer organisk måte. Men byene og tingene tok over og skapte en annen natur som var ondere, kaldere og mer stormfull.

Vi byttet ut vann med Lotus i byene. Lukten av natur var nå menneskeskapt.

Ivo kaster mobilen i vannet

En fugl synger:

Dette er historien om Ivo som nektet å la samfunnet kroppsliggjøre han. Ivo mennesket som nektet og bli et hus

Ivo som nektet å bli et fly

Ivo som nektet å bli en telefon Ivo som ville bryte ut

Ivo som måtte blø ut.

Ivo sovner på trappen til en fremmed hule, edderkoppene løper løpsk. Ivo våkner av at en katt stamper på hans hode

Ivo

Nei… Gabriel… ikke dytt meg ned… Nei Gabriel ikke dytt meg ned… nei Gabriel ikke dytt meg ned… nei Gabriel ikke dytt meg ned… nei Gabriel ikke dytt meg neuæææ—hhh„

                                                                                                Forteller

En øynabo har listet seg inn mot Ivo og penetrerer han. Naboen tramper Ivo på brystet, Ivo besvimer.

Naboen knuller Ivo en gang til.

Ivo rir til ytterkanten, der ser han at solen renner rød ned i vannet og at blomstene bukker ydmykt farvel.

Naboen pakker Ivo inn i store løvblader.

Musikk ankommer scenen, Ivo ligger inne i bladene, han flyter over en liten bekk. Ivo treffer stein trappen som fører inn til hovedinngangen på adressen 8.

Ingen åpner døren, Ivo bryter seg ut av bladene han er naken, et stort blåmerke har spredd seg over hans bryst, rett over hjertet.

Pause

Sang 3

                                                                                        Midlertidig øy liv

                                                                                            Tanken 

Med barokk-utslett i ansiktet feber fucker jeg Ivo.

Desperat prøver jeg å finne noe å slå imot men hver gang jeg nesten er der fanger feberen meg igjen, Ivo drar meg sakte ned i en seng.

Han får meg til å banne, gråte, svette i krampetrekninger som til slutt drukner meg. Innhyller meg i våte laken.

Ivo

La meg høre deg stønne i alt og bass.

Ingen

Jeg sover og drømmer.

Jeg ser at en teatersjef knuller deg i rompa den natten, da laknet la bind for mine øyne.

Ivo

Hva?

Pause og depresjon

                                                                                             Ingen

Faan Ivo ikke hat meg, bare ta meg jeg er gratis. Full av kulehull.

Pause ingen ting skjer

SKRIFTEBREV TIL EN GUD

Hei Kjære Hælvete eller hvem av dere Mercury møter?

Jeg holder meg i sjakk, mellom to grener.

Glinsende røde drypper de sukker som klistrer meg fast i tre-rommet, i tre-stolen, uten at jeg henger meg i tre-bjelken.

Her i mitt midlertidige tre-hjem på den forblåste øy.

Det blåser, jeg stikker nesen ut i vinden, forsøker å sanse deg, jeg sanser at du sukker i vinden et sted.

Her er det videre, tre-bord, tre-stol, trær, vind, tre-gulv, tre-vegg, tre-bjelker, tre-båter, trær, ny vind og endelig en tre-kiste som svøper mine lemmer inn.

Vind, tre-stoler, tre-hytter med bavianer, tre-benker, tre-kjøkken, trær, vind.

Tre hesten spiser meg, fordøyer meg å lar meg renne ut og ned i sagflis hav og vind.

P.S

Håper noen kan påvirke min stillestående situasjon. (stillstand)

Mvh Ingen

                                                                                              Ingen

´I morgen tidlig skal jeg løpe mot mitt speilbilde til vi rifter hverandre opp i blodballader.

Stillhet, ingen ting skjer, bare vind som blåser, tid går

Tanken

Hei dere!

En ID-e!

Vi må ut på havet, vi må la vinden ta oss med gjennom Limboland til Trappe- fjellet i det fjerne der skal vi skue Itaka, der skal vi finne A-HOOOM!

Et hjem der vi er hjemme.

Ingen sovner

Ingen

Ivo har slått meg tilbake i febersengen igjen, jeg drømmer at jeg går med min klesvask, jeg drømmer at jeg ikke finner veien, jeg drømmer at to mennesker trøster hverandre på en benk, jeg drømmer at jeg sovner i en trapp innhyllet i mine skitne truser.

Jeg våkner i min seng, noen pakker dynen rundt bena.

IVO?! Nei, jeg ser under dynen, to hender er ved mine føtter, de drar meg ut og under sengen videre mot veggen, videre inn i en ny dyne inne i veggen, jeg vrir meg ut

på gulvet og klatrer opp i sengen igjen, jeg blir lammet, en enorm edderkopp går sakte opp på min kropp, den er av gull og på ryggen bærer den et rødt kors.

Lurer på om det er en slags Jesus, jeg er redd.

Tanken

Våkne opp!!!

                                                                                             Ingen

              Den natten ville jeg hoppe, jeg gjorde det, vannet var så deilig, jeg svømte hjem til øya, den forblåste øya.

Jeg tør nesten ikke forlate disse drømmene mine, disse verdensdelene mine som lever mitt ensomme liv for meg.

Jeg har arvet noe men vet ikke hva?

For hemmelighetene i denne verden er større en sannheten. Vi skal alle lide i tvil, tvile i tvil på det tyste språket.

Alt ligger i detaljene, alt ligger i detaljene, husk det… lille tanke…

Pause Tanken, Ivo og Skyggen sitter og stirrer på Ingen som er innhyllet i laken, Ingen våkner i angst.

Ivo

Er du våken nå?

Ingen

Nei.

Ivo

Nå da?

Ingen

Nesten.

Ivo

Nå da?

Ingen

Fuck!

Jeg er forsinket til min egne Opera-premiere, den har premiere inne i fjellet på den forblåste øya her.

Ingen løper ut i lakendrakten hen har fått av INO med alle på slep, Ingen beskriver høyt

Ingen

Jeg løper opp trappene, titter ned i et hull med en hund.

Der nede på scenen ser jeg meg selv naken i det jeg blir voldtatt av en annen dame, jeg husker ikke denne regien.

Publikum klapper, det er første gang øyboerne har sett Romeo og Julie. Faen… hmmm rart.

Pause

Ingen

Jeg hoster, jeg sovner, jeg snitter tre lange sår i armen, en for mor, en for far og en for alle søsken så jeg ikke glemmer dem.

Ivo, Ingen, Tanken og Skyggen drar på premierefest og bryllup mens de venter på at de skal dra videre et sted.

Tanken

Våkner opp!

Ingen

Nytt motell… Cris Isack synger Blue motherfucker, jeg tar en flaske Lotus, solen forsøker å brenne opp gardinene, jeg vil ikke ut.

En personlighet fortale meg under gårsdagens premierefest at hen pleier å lytte til russiske damer som hvisker, det gir henne en behagelig følelse, en vibrering oppover nakken og inn i hodet.

Jeg misunnet rusen, vi tok en telefon.

En ustø mormor vinglet smilende mellom døde sjøkreps, havet gliste inn over øy landskapet, månen hadde bedekket bølgene.

De følte lykke skvulp, de følte faktisk lykke. Jeg må vekk Ivo! Vi må dra!

Fyrtårnets øye plager månens intimitet med bølgene, de byr opp til storm.

Pause

Tanken

Vi beveger oss hastig mot et nytt rom, der sitter en tykk naken mann og rir en liten trehest, han forteller oss at han snart er fremme, at snart vil mørket entre hans hjerte.

Og da vil villdyret mellom hans ben slippes løs… sier han, men Skyggen føler at dette er en dårlig idé så vi stikker.

Skyggen, Tanken og Ingen løper videre, Ivo blir ventende i rommet han vil kjenne villdyret.

Tanken

Vi kan ikke vente her, tross den vakre dalen hvor selvmords-fjellet skraper himmelkanten, tross havet som endelig slår lettere, tross de enorme trærne, tross de sorte rytterne.

Vi kan ikke vente her, vinden vil ikke lye lenge, den gjør meg forresten gal, bysus uten biler gjennom trær, vi kan ikke vente her!

Ingen!

Våkn opp du får ikke la dalen sluke deg!

Du får ikke la feberneglene klore opp dine familiesår! Hører du!

Ingen

Ja…

IVO!!!!! Kom din jævel!

Ivo kommer dansende ut av den deformerte furuskogen.

Ivo

Jeg beseiret villdyret, blødende fra sitt anus drømmer han nå sikkert om mer… det var en sånn, du vet..

Du vet… Ingen.

Ingen Ja hold kjeft, vi skal på restaurant med en familie.

Ingen sovner, drømmer om dekadansens død igjen og igjen.

Sang 4

Staten holder går

Kirke

En restaurant, apekatter heller lange rødvinsrør med dop ned i de store glassene til de mumlende gjestene.

Språket er uklart, uholdbart og hemmelig

           Gjest 1

Jfuhwebfoubdfhbiwefnflbf vnfjuhfirbrknfln jnfknv lfbksdgflklksnd vs lsfvksjdfnjnrlhbgøsifirgbvbløde bløderngijwngnwrggrgd blødbrød…

…fint…fasifnoiwernrirjngir….vi feirer….fdvøklsølkrmvhignrjvkmf snikk snakk. mkjnmkjnmkjnmj..deg. urhfnmckiuhnrfgderfguhjnmkirutfgmdk… og jeg feirer meg… tiggeren utenfor stirrer inn!

                                                                                       Gjest 2

Servitør…dcduikcfhjudiskxmcnfhjduikxmcnvfhjdkcmnvfjd! Vis henne vekk, eller ta den inn….ieuh

Nmkeirfujhdnmskdjrhfncdmxskdejfnmskei… under bordet med deg…djhfndmxsj .

Fortsett… der ja…uhnmkiujerfdseirujfdksieruj… slikk meg til jeg… oiujkoeirufjdkseirujfdmksleirujfdm… denrøde vin er god…iujhnmkierdser… direkte overført fra årene til krigen…oiujkiujherfdserf… ahh!

Jeg kommer.

La meg komme igjen… kommer du?

iujkloirfgderfj… det er det beste på denne menyen, ”Tigger under bord”.

Irujdkierjfkdirjgf ahh jeg kommer, ikke stirr sønn! Bestill din egne rett.

Fy fan, der ja en gang til. … sånn la hele familien få dessert.

     Forteller

Familien oppnår en felles lykke, de ler fordi det er på mote.

En ung person snur seg mot kamera og drømmer om og komme ut.

                                                                                   Ingen

Jag vil ut.

Jeg forlater bordet mor, jeg må gå fordi jeg føler det.

Jeg tar deg i din hånd og neier… farvel flokken hygg dere videre. Brødrene

iujrhnfdmskiefjhndms,loiedjfhnbcdkmwbfr804ebhrjdksjnf9679346fb07463798763597 3890753983076597803247598740598754875040757 tjente vi i dag.

Og iujhm Ses.

                                                                              Ape-Gorilla-Servitør                                                       

  Du skal få med denne som et visittkort på det gode liv.

Meny fra staten holder gård:

• En kjøttsuppe bygget på kalvekraft og oksehale med skilpadde
• Tigger under ba-bordet
• Ost søtet med honning, stenket med eldgammel portvin
• Magisk gift som gjør deg til gris
• Vaktel i kiste

Ingen

Takk.

Ingen går.

Alle gjenværende gjester blir til griser, vakrere og større enn de tidligere var.

Ingen

Jeg gidder ikke kaste opp.

Jeg vil bli kastet opp, oppover helt opp.

Skyens fenomen som ønsket å tømme seg for tårer. Skyen kan endelig forvitre under solen.

Barna hoppet i tåredammen, de ropte av glede.

Det var en begravelses seremoni, de hoppet voldelig rundt i skrekkskyens avskjeds melodi.

Ingen, Skyggen, Ivo og Tanken titter vekselsvis på regnet på gaten og inn på Grise-restauranten.

Dette er enda et farvel antar de.

Etter en stund kommer en Maxy-Taxy de sovner og våkner igjen inne i tre-sagflisrommet på ”Den forblåste øya”.

Tanken

Helvete har vi ikke kommet lenger?

Vi må finne et hjem, der vi kan føle oss hjemme.

Sang 5

                                                                                        Kork-rommet

Ingen

Det er ikke smerte som ligger i mine ord, men helvete.

Ivo

Og jord.

Ingen prøver å sove masse.

Ingen

Aii hadde en slåsskamp med kroppen i hjernen i natt igjen. Som straff ville søvnen bare besøke meg i korte vindkast. Kroppen skvatt da den våknet i angstens time, hodesmerter.

Det var ikke Lotus som danse-fucket med hjernen denne gangen, det var en annen indre idrett som ville ha ordet.

Jeg aksepterte situasjonen og roet skyggen ned i det nye livet.

Selv om havet hoster utenfor min trevegg åpner jeg verken opp for døren, angsten eller morgengry.

Samtidig I et hjem hos en mor

Moren ser på sønnen til faren som sover med blodig blikk, hun ser på den tomme sengen til en datteren.

Moren

Det er Ingen her! Det er Ingen her!

Sønnen til faren gråter blod og vender seg om, hunden Antifati krøller seg inn til hans rygg. Moren har et sinneutbrudd, hun hopper opp og ned på en parkett og roper menneskelig realistisk stygt.

Moren

Jeg kommer aldri å tilgi deg for at du dro… fra meg.

Moren

Skal vi se hvordan var det nå?

Ok, fylle opp dette huset igjen… jeg ga bort alle møblene og dro ned lampene, må pusse opp på nytt…

Merkelig er det… rense ned og bort alt.

Helt tomme rom, jeg ligger på gulvet i stuen på en elektrisk madrass foran en elektrisk peis.

En frier kommer inn døren

Moren

Hei.

Gjestene her får elektriske senger uten meg i så du vet…

En Frier

Vi har gjort alt vi kan for og finne ditt barn… men vi finner ingenting.

Pause

Tilbake til Ingen I kork-rommet

Ingen

Natta skygge, vend deg om så prøver vi å ro rolig inn. Jeg lukter snøfnuggene og sovner.

Edruelighet ønsker seg nye følehorn og tentakler. Det gjør meg glad.

Takk tanke, la oss alle kjøle herpesen ned til 0. Ikke bli klokke Nazi-Bitch i kveldens morgengry.

Strekk armene mot alle stjerne lamper så slokker vi de ned i kor.

Legg dine øyne mot mine lokk, kjære skygge så blendingsgardinen funker. Migrene går seg vill.

Samtidig I et hjem hos en mor

En Frier

Hva er egentlig en elektrisk seng?

Du bare setter en ledning i støpselet så blåser madrassen seg opp av seg selv. Jeg har fått helt dilla…

En Frier

hmm … ja, fascinerende.

Moren

Ja se her.

Sengen blåser seg opp.

                                                                                         Moren

Jeg skal vise deg rundt, her er det Ingen lamper, her er det ingen tepper, her er stuen skrotet, her er det ikke noe kjøkken, her er den elektriske peisen og her er min elektriske seng før den er blåst opp.

En Frier

Du renser huset?

Moren

Ja, jeg omøblerer.

Se her. Her er spisestuen, gulvet er ny polert og lakkert så du kan skli rundt på strømpene dine, prøv, sånn her.

Moren går i god gammeldags skøyte-stil rundt på spisestueromsgulvet. Frieren følger etter.

Det blir natt en gang til.

Tilbake til Ingen og Kork-rommet

Ivo titter på Ingen som ligger å halv dikter i sin sagflis-halmseng i halvsøvne.

                                                                                        Ivo

Skal jeg isolere rommet ditt med vinkorker? Så du kan bli en ekte sengeskriver.

Ingen

?

                                                                                           Ivo

Ja du vet… han der hva het han der, han der som skrev, som ble syk hele tiden? Han som lå i sengen og skrev.

Han som isolerte rommet sitt med korker og hadde unge mennesker på besøk.

Ingen Ja han ja… bra ide, isoler rommet for guds skyld.

Så jeg kan mugne fritt uten at nabodyret hører min smerte. Isoler for helvete!

                                                                                           Ivo

Jeg er på vei, jeg fant fem korker på kjøkkenet. Har du flere?

                                                                                           Ingen

Nei, men jeg har masse Lotus flasker med kork i Lotus-stativet. La oss drikke, vi må drikke til veggene er bedekt

                                                                                         Ivo

Greit.

Jezz, 1,2,3 og slipp!

Tanken

Dette er en veldig dum, rar idé.

Vi bør komme oss videre, dra mot et hjem.

Ivo

Hold kjeft.

Ingen

Hva?

Ivo

Jeg snakket ikke til deg.

….

1,2,3 og slipp!

Ingen

Åå digg, da har vi 24 timer på oss, spør om duene på taket vil bli med.

Ivo

God idé.

Ivo, Ingen og duene drikker i 24 timer, alt dekkes av fjær og korker, de samler på fjerne drømmer.

Duene

kurr kurr knurr knurr knull kurr x 5

Sang sex

LOTUS

                                                                                        Forteller

Dagen etter:

Alle er nesten døde, skyggen bærer de i seng, tanken limer en hel kork vegg. Ivo og Ingen sover i rød urin.

De våkner og går til havet for å vaske seg, makrellhaier fører mannskapet en svipptur innom Kirkenes øy.

Foran dem dukker tre dansere opp fra bransjen.

                                                                                            Ivo

Visste dere at den hvite makrellhaien har utrolige hoppe-egenskaper? Tja, ja må jeg si altså. Makrellhai takk!

Du er verdens høyeste hoppedyr!

Ikke hoppekreps som er raudåte de dør…

De går inn i et menighetshus hvor det skal være en slags dans, Ingen har lovet å holde et foredrag sa noen.

Ingen

Jeg står iført min magiske t-skjorte fra et annet land, noen har laget et sort hvitt trykk av

A. Strindberg på brystet.

Jeg står foran mengden med Strindberg på puppene. Nå snakker jeg dritt istedenfor fredsduedialekt.

Det kommer bare dritt ut av denne dritt mannen som stirrer ut av mine pupper.

Ingen av de følsomme smarte menneskene skjønner en dritt av vår dritt så jeg driter i alt sammen, jeg brenner trynet til den gamle mannen som hater meg.

Jeg skal hate tilbake fordi alt ble hat-fult.

Det hjelper ikke hva jeg sier for den smarte, følsomme forsamlingen trodde på det jeg sa.

De skjønte ikke at dritten var full av dritt, så derfor driter jeg nå i det hele og brenner den gamle huden som Strindberg hadde trynt med sitt tryne på.

Ingen blir nervøs og sovner igjen.

Tanken

Jeg våkner igjen med masse hvite laken, strødd… tre tungt pustende dansere ligger iblant dem.

Jeg gidder ikke snakke om gruppesex … jeg gidder ikke snakke om… jo jeg må, jeg kjenner det mellom bena.

Hvorfor er ikke øyboerne ærlige? De forteller aldri om seg selv.

Mulig båten som førte oss hit visste det. Hmmm…

Håper den gravide bruden svarer meg, hvis ikke får jeg angst. Denne øya har en religiøs skygge, jeg merker det i nakken.

Ingen

IVO!

Gi faan.

Jeg trenger ikke deg i meg igjen…

La oss gå, la de der danserne sove, de trenger ikke nattens påminnelse.

Utøvende kropper på en scene. Min scene, min hovedscene.

Ivo

(Nynner)

                                                                                            Tanken

Hold kjeft.

Ingen

Ja…

Skyggen slutt å stirr, vi går.

Denne øya har flokk mentalitet, jeg savner kork-rommet.

Her snakker de ikke om sannheten de skjuler den bak smilene, bak de grådige leppene. Edruelighet kom hit!

Jeg orker ikke denne evige bedøvelsen, fra feber til fyll, fra fyll til feber. Det er ikke rytmer igjen.

Jeg må finne nye øyne nå!

        Tanken

Det er snart valg på øya, men ingen vil stemme. Vi er bedøvet.

Bedøvet av lotustid.

Snart vil den sinte hvite religionen ta hevn, jeg kjenner det. Det rumler under jorden.

Jeg kjenner det.

Jeg ser de formere seg.

Vi så det i går, i is-skulpturer som ble hakket opp av doble knivblader i blitzlys.

Pause

                                                                                      Tanken 

Jeg tror planen er og plastre øya inn i noe.

                                                                                        Ingen

Ja vell… hvorfor.

                                                                                           Ivo

Tanken

?

Ingen

?

Ivo

Æsh… samma det, dere skjønner ikke no uansett, les avisen a! Hjernestøv-masse gjeng ass.

Ta seg til, hva skal det være godt for? Tenke seg til… osv.

Pause

Ivo

              Det er sånn det starter, all form for utslettelse starter med asfalt, plast og overbefolkning, så nyt nå.

Tanken

Hmm

Hmmm jaja…jeg går.

                                                                                            Ivo

Hysh.

Ingen

Hvor gikk Ivo?

                                                                                           Tanken                                                            

 Han skulle begravd seg i et antikt-krigs-ku-trau.

                                                                                          Ingen

Hmmm…

Jeg trodde krigen var over? Eller har den ikke begynt? Oi Se!

Fødende kuer!

                                                                                           Ivo

            (fra lang avstand)

Havets ku er i trøbbel.

Hva skal sjøfugl og fiskeyngel ta seg til nå? HÆ?

Når hoppe havets-ku-kreps kokes dau i hav-basseng-gryte?

Tanken

Ja… det er de der det, det er de der som vil ha fødende kuer tilbake.

Jeg har lest ustanselig romaner denne sommeren om dette morsbehovet de får i tidlig 30 års alder, øya vill ned i 20 år… leste jeg på klagebenken.

Så fant jeg en bok til og så leste jeg ustanselig videre om døtre som skriver bøker om deres fedre.

Lurer på hvor din er Ingen?

Ingen

Han har ferie, da tar han ferie fra alt. Min far Kong Sysifos i det fjerne.

Aksepter fraværet

Aksepter savnet med en emosjonell intelligens. Med affektregulering.

Med stoisk ro føler jeg fornuften. Ikke vær romantisk.

Faen!

Jeg stikker en nål i min tå.

Pause

Ingen

Derfor må jeg fremprovosere avvisning, det er der jeg føler meg hjemme i avvisning. Det er min vante sti.

Hvis det motsatte av en avvisning oppstår må jeg flykte.

Jeg må flykte for kjærlighet vil brenne meg bort, ku-merke meg igjen og det gjør så JÆVLA vondt!

Tanken

Hyshh nå snakker du mye rart. Drikk litt lotus og hvil…

Vi bør finne et hjem…

                                                                                           Ingen

( i rus)

Ivo påminner meg om en moderne tid, der jeg kan flyte fritt over skamløse grenser…

Pause

Takk Ivo, skal vi tåle verdenskrigene bedre nå?

Ivo

(fra en avstand)

Romantisk.

Ikke stoisk.

Ingen

Jeg stoler på deg.

En stund til.

Jeg bestemmer meg for å føle hendene videre frem, jeg holder hardt fast i følelsestøylene. Vi kan ri noen bølger til antar jeg…

Ingen går i halvsøvne til en Kirke.

En grå organist øver og banner, dempet gudommelig lys.

En Kirketjener slikker Ingen i øret og ber hen dra innom Hades på den kommende reisen, som vil skje enten hen vil det eller ikke.

Ingen

Sorg ligger i min ryggrad, jeg kan velge å misbruke den… men bør finne noen nye øyne først antar jeg…

Sang 7

VANDRENDE KLIPPER

Ingen sovner, Ivo kommer fra vanntrauet og legger seg tett inntil sammen med Tanken. Skyggen holder vakt.

Noen kuer føder.

Skyggen ber makrellhaiene flyte mannskapet videre igjennom Skylla og Kharybdis og videre til ”vandrende klipper”.

Skyggen åpner skinnsekken til Ingen.

…

Ny dag.

Ingen våkner i stille smerte på en klippeformasjon.

                                                                                          Ingen

Klipper.

Vind.

Tomhet. Tomhet. Tomhet.

Ensomhet, den største skam.

Større enn sykdom er ensomhetens tomroms skam. Vind blåser men støvet fra bakken danser ikke for meg. Må jeg flykte?

Ingen og skyggen går ned til stranden

Ingen

Skal det aldri slutte å blåse? Ha!

Lyden av vannet som slår inn mot steinene høres ut som siklende hunder i hastverk. Hjernen min er rastløs.

Noen ganger lurer jeg på om jeg er skapt for å løpe, bykse, skrike meg igjennom tiden. Jeg gjemmer meg på denne klippen, putter stein i skoene.

Se der borte i horisonten i den der byen.

Befolkningen spiser deg sikkert sakte opp, jeg føler det på meg. Jeg vil ikke dra.

Eller er det isolasjonens unnskyldning som snakker?

I isolasjonen lager hjernen minner om til store sannheter, jeg vet tanken har sagt at jeg ikke skal stole på den…

Skyggen!

Minn meg på at folk flest flytter på seg, minn meg på det.

Minn meg på at min fantasi utspiller seg best bak min falske panne.

Jeg er glad lyset varmer oss, jeg er glad vinden slikker meg renere. Skyggen du skjelver?

Hvorfor det?

Pause

                                                                                           Ingen

De hvite tennene er skylt opp på stranden, de har forlatt sine lik, de lyser opp i solen jeg svarer med…

Se opp på solen Skygge, se opp! Ikke la dataryggen knekke deg.

Ingen og Skyggen retter seg opp i solen

Ingen

Jeg øver meg på ro i ensomheten for de gamle vennene mine sa at det var lurt.

Problemet er at ensomheten fyller meg for mye, i ensomheten føler jeg meg eksplosiv stor, men grensene eier ingen vegger, ensomheten løper mot en horisont, horisonten er min hud.

Skyggen! La oss kapp-løpe mot horisonten og drømme om en vegg som hvisker erotikk. Æsj… Siklende hunder skummer fortsatt over havet, væææ min energi er brutal!

La meg få hvile, la noen fange meg, vugge meg i ro.

Tanken ankommer

Tanken

Slutt å klag!

Du må åpne øynene, våkne opp!

Husker du ikke den gangen under boksekampen du begynte å lukke øynene.

                                                                                            Ingen

Jo

                                                                                           Tanken

Ja, du slo deg.

                                                                                         Ingen

Tanken

Ingen

Sant.

Tanken

Sant.

Ivo ankommer klippestranden, med hodet til ”Skylla” under sin arm.

Tanken

Vi drar, kom.

                                                                                          Ingen og Ivo

Hvor?

Tanken

På ferie, vi må vaske øynene. Vi skal ned til Limbo-land!

Njææ… må vi…

                                                                                     Ingen

                                                                                    Ivo

Vi må.

Skyggen åpnet din gamle lærsekk, hen trodde det var gull, men vi oppdaget fort at den var fylt opp til randen av gamle tanker, skyggen var mørk og slapp de ut.

Det var da tanken våknet opp i jammer om gamle traumer, husker du? Skyggen lukket sekken, men det var for sent.

Så nå får vi gå igjennom, tvers igjennom traumehelvete.

Vi vet at ensomheten er dødeligere enn sigg og sopp så vi skal dra, dra igjennom alt, en gang til.

Hei Poseidon her kommer vi!

Ingen snur seg mot skyggen som snur seg mot vannet i skam.

Sang 8

DE KNUSTE HJERTERS ØY

Troya 

Ivo

Der hun møtte De Knuste hjerters øy!

En pubertet, der et menneske misbrukte din godhet! Der du la ditt pumpende hjerte på asfalten foran et hus! Der Troya trampet hull med sin stilett-hel!

Der de knuste ditt hjerte!

Knust vil det ligge der, åpent for alt som vil inn.

Det er veien, det er veien, ikke utenom men, tvers igjennom smerte, det er veien.

Du min venn er et hakk videre mot noe, for uten et knust hjerte kan hjerte aldri ta imot noe større, lukkede hjerter eier ikke rom for noe mer enn blod.

Dagboksnotater fra de knuste hjerters øy

Fortellerstemme

Vi vet i ettertid at hvis du ender opp her, er din billett til Babylon by garantert neste havsferd.

Pause

Her er husene laget av stein, gatene av bro stein, fargene på husene er gul- oransje. Skapningene på denne øya er vakre, deres holdning er god, rette rygger, høyt hevede hoder,

smale muskuløse kropper.

De bærer smykker som symboliserer gammel rikdom.

Den gamle rikdommen sier til menneske skapningene på denne øya ”behold din kulde tett mot ditt bryst”

Det er vinter hele året, den slo til under perioden da asken dekket for solen i år 1600, siden har solen bleknet for denne øy, siden har solen nektet sine stråler å entre denne øy.

Vinteren her består av vind og is, vinden blåser rett igjennom kroppene, den sender videre isen inn i skjellet-bena.

Ingen

Og her går jeg på bro-sten.

Gatelyktene henger fast i murhusene, de gule murhusene som minner oss om solen, minner oss om noe varmt, minner oss om lengsel.

Brev-Svar

Jeg må gå, det er den siste medisin jeg kan gjennomføre, jeg går. Jeg går og tenker på Bellman som var en jævla alkis.

Jeg går og tenker på min hybris, mitt overmot som slo meg.

Jeg går og tenker jeg, på at det jeg, ikke kunne være sant jeg, at noen faktisk likte meg, men jeg…

Brev-Svar

Ingen

Ble lurt, ble forført av lukt.

Brev-svar

Tanken

Ja, ble lurt.

Aiii!

Brev-svar

                                                                                          Ingen

Faen! Så vondt det gjør, jeg klarer ikke skille ut smerten, den gjennomsyrer nye deler av min kropp som jeg ikke klarer å skjære bort…

Jeg finner ikke verkebyllen, den beveger seg.

Havet har inntatt kroppen og vinden straffer vannet, alt blir is- bred som beveger seg.

Brev-svar

Tanken

Auuu det gjør så jævlig vondt!

Jeg er sårbar, jeg trodde at jeg kunne tro på en drøm.

Brev-svar

Ingen

Jeg er Ingen og jeg uler!

Istappene tryner, føttene blir penetrert, blodet mitt er ikke lengre varmt.

Mine ulvepoter lindes inn av snøføyk, jeg tenker på Bellman som var en jævla alkis!

Tanken

Gaten er slutt.

Vi vender om og går ny strafferunde over brostein, gjennom vind.

Et bilde, viser et bilde inspirert av teksten med landskap. Brev-svar

Ivo

Hei, her er jeg.

Jeg titter gjennom en liten sprekk, gjennom en stein-dør, bak meg er det varme, bak meg har jeg samlet på brukte kropper, de ligger her og venter på reisen til Babylon by.

Bak denne døren samler vi oss før ferden er et faktum. Siste skanse før Babylon baby!

Brev-svar

                                                                                         Ingen

   Potene går inn, potene følger etter Ivo.

Potene går over kropper som ligger i en sauna.

Isen fra kroppene tiner, isen fra kroppene blir små dønninger som drar oss ut fra land. Huden er mitt skip, sjelene er mitt tyste mannskap, deres jammer min musikk.

Potene sklir på fettet som pipler fra porene, det varmer sårene. Is-splintene markerte et sitt siste slengkyss.

Jeg har ikke mer blod å gi til byen, så hvite fett hull er den eneste maten de nå får fråtse.

Hjertet er lagt igjen på en gate under et vindu ved en adresse, det er knust og gliser med sin siste mislykkede, men høflige mine, mot deg der inne som lurer meg en siste gang…

Hjerte er en dum skapning, for naiv for godtroene til å forstå at hen tømmer sitt siste kyss mot ditt vindus-rute-speil.

Min sinnssyke kjærlighet.

Brev-svar

Tanken

Alt er flytende og flyvende.

Vi seiler ut, uten vilje følger vi hudens svette strøm inn i havet inn mot Babylon havne-by.

Sluttbrev:

Forteller

Skal vi se, Faen ta scenografien når innholdet består av is-vind.

Det er ikke mer å si om den saken, denne saken som besto av lureri og et par våte lepper. 4 år vil det ta å viske begivenheten bort.

4 år på Lotuskjøret i opp og ned, suici-dal. Samt en vill omfavnelse av Babylon by.

Samtidig hjemme hos en mor

Moren går fortsatt på skøyter rundt i sokkelesten,

Nå er det 3 friere som og går på skøyter etter henne i det enorme stue-rommet. En innleid fiolinist spiller i takt.

                                                                                           Moren

Bare fortsett dere, jeg må fikse en ting.

Moren legger seg på den elektriske sengen foran den elektriske peisen. Frierne fortsetter lydig sin skøytegang over stuegulvet.

Moren stirrer inn i peisen.

                                                                                           Moren

Det er rart.

… Hvorfor?

… Dro.

… Du?

…

Er jeg så dårlig… er jeg…

Moren slår av peisen med en bryter.