Fra leseprøvene, i Studio Inhabil: Per Vidar Anfinnsen, Marte Engebrigtsen, Kjersti Aas Stenby, Pernille Mercury Lindstad, AK Dolven, Benjamin Røsler. Foto Andrea Skotland

Odysseen - en indre og en ytre reise (2)

21. august har vandreforestillingen «Odysseen - en indre og en ytre reise» premiere i Ekeberg skulpturpark. Utsikten over Oslofjorden vil være en slags teatron hentet fra det gamle greske teatret, og øyene i Oslofjorden representerer øyene i «Odysseen». Trappene på hundesletta fører publikum i en fysisk sirkulær dramaturgi. Hvert rom presenterer hver sin akt (Akt 1 Den forblåste øy; Akt 2 Babylon by; Akt 3 Limboland; Akt 4 Trappefjell og Akt 5 A-Hoom). Under publiserer vi Akt 2 Babylon by.

 

Akt 2

Odysseen - en indre og en ytre reise

En Theater F Produksjon

Premiere 21. august 2020.

Forestillingen spilles i to uker, og er åpen hele dagen.

Billettene er gratis, men publikum må ha med seg mobiltelefon og headsets for å høre teksten. 

www.theaterf.com

Flere produksjonsopplysninger, se Del I

                                                                                                                 BABYLON BY

Sang 9

 

Her er det ikke bare menn som får synge og tekstene må ikke godkjennes av departementet.

Slutt å kutt av hode og hender under versesang, er du snill i et annet land.

Ekstremt er den nye normalen.

I Babylon By.

Tanken

På denne øya ser jeg ikke vannet, kun floden som har skåret seg gjennom landskapet, vi seilte inn i den blødende dalen i et smertelig sakte tempo, en bevegelse som senere skal flytte inn i min kropp.

I Babylon by må jeg innom halvguden som er bundet fast i byens gapestokk, han kjenner antageligvis Ivo allerede.

Turistene i Babylon har tegnet sine spådommer med sprittusj på halvgudens mave, det er de jeg skal tyde, se om det er noen som kan lede meg nærmere en frihet fra meg selv.

Halvgudens glitrende paljettbryst puster rolig under det dunkle disco-lyset, glassene som beskytter hans øyne stirrer rett frem på et punkt i en bardisk.

Jeg kan ikke røre hans blikk.

Lurer på om Ivo har vært her før meg, jeg kan ane hans lukt, hans rotete fordekte skriblerier, de sier ikke annet en forfall.

Ja der har vi Ivo, han er her nå i meg, teksten blir uklar på halvgudens bryst, det eneste jeg klarer å tyde er en skisse av en slags trapp… Trapper og fjell, Trappefjell!

Ivo kysser halvgudens cowboy-sko. Ivo rører halvguden i anus, jeg sovner.

Floden er farget lillablå uten solens deltagelse, det er turist-urinen som flommer i natten, fra et gammelt TV-tårn i mine drømmer ser jeg en diamant i enden av elven.

Et luftspeil?

Tårnet jeg befinner meg i blir sprengt av Valkyrjer, jeg kaster opp. Våkner, sovner, tåler ikke mine egne tanker på det umøblerte torget. Solbrente turister ler.

Søvnen tar meg igjen og fyller hotellrommet med vridde John Boch fantasier. Jeg er redd for de der søstrene.

Babylon risser inn linjer av historie under mine øyelokk tripp-trapp-tramp! Zikk-zakk-tikk-takk, tripp, trapp. Tramp!

Jeg vet min mor tenker på meg, jeg føler det.

Jeg har det ok mamma, må bare gå igjennom, gå igjennom Babylon by.

Snart skal jeg stave mine meldinger uten ordblinde bokstaver. Jeg vrir saltvann ut av armhulene, fuckings salt, alltid saltvann! Det er langt til den ferske kilden?

Kamskjell ler av meg med klaprende gurgling.

Jeg smiler tilbake, knuser dem og drikker deres hjerne opp, en etter en… (det nærer tanken)

Akkurat nå har jeg hele Babylon på baksiden av mine lår etter utallige toalettbesøk, toalett-rommene er de eneste tilfluktsstedene i byen, jeg gjemmer meg.

Jeg finner Ingens blikk… Sønnen til faren får vente ved en postkasse i lange tider antar jeg.

Rundt dem står mennesker med ansiktene sine tett mot veggene og onanerer i skjul. Guds menn holdt ikke roret her, takk gud for det.

                       Ingen (lavt så ingen hører)

Jeg tør ikke møte mennesker mer. Jeg må ikle meg en fest, det er den delen av meg de skal få lov til å kjenne, hen andre er for mye for de fleste.

En mann

Hva gjør du med min helhet hva gjør du med min renhet? Hvorfor slår du deg inn i min helhet?

Ivo

Er det ikke vakkert?

Ingen

De kobler seg sammen på gyngende gulv, musikken synger gregorianske toner som løfter gulvet sakte, duvende opp. Ned. Opp. Ned.

Vi er opp-ned.

Lyset minner om Roma, en lysstråle som peker seg inn gjennom gammelt glass i et gammelt tomt hus som besteforeldrene mine eide da slekten var rike nazister da slekten rømte fra… auuu lengdesynet mitt har blitt spist opp av Lotus, jeg kan ikke se!

Skyggen!

Hjelp meg!

La vinden blåse meg ren igjen! Jeg vil hjem

Nei… hei du… gjør meg god mot de andre, lindre mine nerver, tramp ned mine demoner, la huset blø ut av de tildekkede vinduene og elsk meg

Ivo

Menn ligger knullende strødd på røde skinn senger.

Som virile hester spenner de hverandre fast for å kontrollere inntaket av bortkastede barn, verden er overbefolket, og vi… vi er fornuften.

REISEBREV

Kjære Kirke!

Babylon sperrer ikke ute flyktningene. Men jeg ser ingen ting.

Jeg føler ingen ting.

Hvem er det de snakker om?

Jeg bygger min båt av søppel i vann. Det er en krig men jeg ser den ikke. Hører den ikke.

Jeg bygger en båt av søplete vann.

Det er deilig å flyte rundt i mørke vibrerende rom.

 

Med vennlig hilsen din venn

Ingen.

I Babylon by, Ingen, Ivo og Skyggen kjører u-bane og drikker importert Lotusmjød.

                                                                                                                       Ingen

Knus, knus til fiskeskjær hvor mange fisker får du der? INGEN!

Ivo

Gøy.

                                                                                                                      Ingen

Litt…

Tanken

Freud skriver om drømmer hos barn: En pike på tre og et kvart år var første gang med en tur på vannet. Da de kom til land igjen, ville hun ikke ut av båten og gråt sårt. Neste morgen sa hun: ”i natt har jeg reist på vannet” vi kan vel tilføye at denne turen varte lenger

                                                                                                                    Ingen

Jeg skjønte ikke den helt…

Ivo

?

Tanken

Han mente at disse barnedrømmene var så enkle at de ikke trengte å tydes.

Ivo

Takk for denne opplysningen, den kan jeg ikke bruke til en dritt dessverre.

Ingen

Jeg tror vi bare avslutter her.

Tanken

( titter i sin mobil data) Karen Horney osv… sa noe annet.

Ivo

Instinktteorien.

Tanken

Takk.

Ivo

Ingen vårsmak.

                                                                                                                   Tanken

Ååå nerd ass…

                                                                                                                    Ingen

Musikk får kontroll over hjernen min, den får meg til å bruke penger, hente opp gamle kjærlighetsbrev fra de knuste hjerters øy, får meg til å…

Pass deg!

Pass meg!

Jeg propper igjen!

Å går mot ny-heten!

Ivo

Gøy?

Ingen

Vet ikke?

 

                                                                                                               Tanken

Vi bør finne et hjem…

Himmelen har tankens høyde, alle savner noen spesielt Sønnen til Faren og Moren.

Samtidig hjemme hos en mor

 

Moren har samlet inn 4 elektriske senger som nesten fyller et rom, 5 nakne friere ikledd politihatt ligger i sengene, en fiolinist spiller i takt med en gruppe akt.

Moren

Jeg har ruser meg på kropp,er det en synd? i sorgens land? Jeg sier dere, gå nå hjem!

Jeg trenger en stund ro. R.O.

Takk for deres leteaksjon, men den avsluttes nå.

Frierne går lutrygget ut.

                                                                                                                    Moren

Sønnen til faren! bor du her enda?

           Sønnen til faren

Ja.

Moren

Ok… takk.

Sang 10

KLUBB-HADES

De går inn i en bak-gård, bak en bambusport, inn mot klubb-Hades, hvor alle er nakne, det er et egyptisk rom med basseng, et dansegulv og et rom der mennesker spenner seg fast og burer hverandre inn.

Det er senger langs alle veggene. Elektroniske rytmer.

                                                                                                                       Ingen

Du viser meg et hint av vennlighet å jeg faller, drikker ditt mørke og vender meg om. Forfallet følger tritt med de som har det for godt.

Du viser meg et hint av vennlighet og jeg faller, drikker ditt mørke og vender meg om.

Prinsen i Babylon by deler ut kjærlighetsbrev fylt med ekskrementer, her lukter amor dritt, det er en usedvanlig parfyme.

Her tisser menneskene seg selv i munnen for å hevde sin helhet.

Sin selv-dyrkende helhet jeg drikker kun mitt eget piss, for jeg er meg.

En mann selger sitt kjærlighetsbrev for en euro, en kvinne slår lykkelig til, hun sitter i flere timer mens hun spent holder det stinkende brevet i hendene fra sin kjære Hamlet.

Hun gleder seg til hun kommer hjem, der skal hun fullføre akten, der skal hun bli i ett med prinsen. Der skall hun dytte hans avfall i sin egne avfallskanal.

Så neste gang Olafia driter, driter hun dobbel kjærlighet. Jeg antar at det blir et dyrt dikt hun produserer.

Jeg befinner meg enda i en lærlingsposisjon.

Du viser meg et hint av vennlighet og jeg faller, drikker ditt mørke og vender meg om. Vi vet ikke hva vi skal leve for… dette er en forbudt replikk.

Derfor måtte dekadansen dø.

Pause

Ingen

Mormor!

Hva gjør du her?

Mormor

Jeg bor her, visste du ikke det?

Ingen

Nei!

Beklager at jeg er naken…

Mormor

Det er vi alle i fødsel og død.

                                                                                                                     Ingen

Ja jeg ser det

Mormor

Du skal beskrive denne reisen, du skal beskrive denne urlaben.

Ingen

Hva?

    Mormor

Ferie på tysk.

                                                                                                                        Ingen

Ja nettopp….

     Mormor

Jeg må gå, Morfar venter på meg i bur 3.

Her har du en bok Verden av i går les den nøye.

Og husk: se og beskriv. Ikke bare deg selv, men alt hva ditt øye ser, alt hva dine ører hører, sans vår tid nå.

Observer en verden av i dag. Vi er i et veiskille.

 

Mormoren løper naken av sted, men vender seg om løfter en plakat mot Ingen hvor det står.

”Jeg er glad i deg, jeg tror på deg, jeg er med deg”. Hele klubben blir et øyeblikk et mega kor.

Koret

Jeg er glad i deg!

Jeg tror på deg!

Jeg er med deg!

Ingen begynner å gråte, hen ser mormoren forsvinne inn i et av burene.

Ingen

Farvel mormor.

Ingen leter etter Ivo.

Ivo ligger ååå rir en gruppe dyr i en av de store sengene. Ingen, Skyggen og Tanken går.

De tar seg en drink i Limbo-hotell-baren, Ingen, Tanken og Skyggen leser Verden av i går av Stefan Zweig.

Tanken

Smart.

Alle nikker i alvor.

Samtidig hjemme hos en mor

Sønnen til faren går gjennom rommet med en død fugel i hånden. Moren snakker til peisen igjen.

                                                                                                                    Moren

Hva er å vente? Hva er å stirre? Hva venter jeg på? Jeg stirrer.

Jeg husker en x-mann som fortalte meg om at han aldri hadde opplevd sjalusi. Er det en hjerneskade?

Om man ikke inneholder sjalusi?

 

Det er jo en forjævlig feil folk har blitt utstyrt med sjalusi… eller?

Tenk på det… han har ikke opplevd sjalusi… hmmm har man da hatt anledningen til å elske? Elsker man mer om man er sjalu?

Elsker man kun seg selv om man er sjalu?

Eller elsker man seg selv mest om man ikke har evnen til sjalusi? Hmm det er vel litt den der om man ikke har evne til og føle frykt. Hva vil du helst manglet?

Anti-sjalusi eller anti-frykt?

Eller anti-savn?

Moren skrur av den elektriske peisen en gang til, det blir mørkt, hun prater med mørket.

                                                                                                               Moren

Hvor er min datter egentlig?

Hvorfor er en mor og en datter så vanskelig, er det kvinnenes avsky gjennom indoktrineringen som har skapt den store spliden?

Jeg snakker om den lange fabelen om at kvinner er det svake kjønn, noe de da ikke er, men var nødt til å bli indoktrinert med på grunnlag av faren for å ta over verdensherredømme… kvinnedømme…

Er dette den enkle forklaringen på hvorfor mor og datter ikke kan? Jeg vil være mild, jegvil lære å kjenne min datter, jeg vet at hun?

Nei jeg vet ikke… er lettere med gutta, faren til sønnen… han er ikke så… mulig på randen av dum.

Det er lettere å omgås dumme mennesker.

Aghh alt dette, lange og mange følelser i det egentlige korte livet. Jeg ser at hånden er eldre men jeg er så ung, og hva nå?

Vente?

Hvor er du mitt barn?

Jeg føler deg ikke… i meg lenger, har du klippet snoren? Har du visket ut den mentale dialogen vi er utstyrt med? Der… jo jeg vet du vet at jeg tenker på deg… det må jeg tro. Jeg venter, tror det er mine våpen i nattens lys.

 

(Fortsettelse følger, red.)