Fra leseprøvene, i Studio Inhabil: Per Vidar Anfinnsen, Marte Engebrigtsen, Kjersti Aas Stenby, Pernille Mercury Lindstad, AK Dolven, Benjamin Røsler. Foto Andrea Skotland
Odysseen - en indre og en ytre reise (2)
21. august har vandreforestillingen «Odysseen - en indre og en ytre reise» premiere i Ekeberg skulpturpark. Utsikten over Oslofjorden vil være en slags teatron hentet fra det gamle greske teatret, og øyene i Oslofjorden representerer øyene i «Odysseen». Trappene på hundesletta fører publikum i en fysisk sirkulær dramaturgi. Hvert rom presenterer hver sin akt (Akt 1 Den forblåste øy; Akt 2 Babylon by; Akt 3 Limboland; Akt 4 Trappefjell og Akt 5 A-Hoom). Under publiserer vi Akt 2 Babylon by.
Akt 2
BABYLON BY
Sang 9
Her er det ikke bare menn som får synge og tekstene må ikke godkjennes av departementet.
Slutt å kutt av hode og hender under versesang, er du snill i et annet land.
Ekstremt er den nye normalen.
I Babylon By.
Tanken
På denne øya ser jeg ikke vannet, kun floden som har skåret seg gjennom landskapet, vi seilte inn i den blødende dalen i et smertelig sakte tempo, en bevegelse som senere skal flytte inn i min kropp.
I Babylon by må jeg innom halvguden som er bundet fast i byens gapestokk, han kjenner antageligvis Ivo allerede.
Turistene i Babylon har tegnet sine spådommer med sprittusj på halvgudens mave, det er de jeg skal tyde, se om det er noen som kan lede meg nærmere en frihet fra meg selv.
Halvgudens glitrende paljettbryst puster rolig under det dunkle disco-lyset, glassene som beskytter hans øyne stirrer rett frem på et punkt i en bardisk.
Jeg kan ikke røre hans blikk.
Lurer på om Ivo har vært her før meg, jeg kan ane hans lukt, hans rotete fordekte skriblerier, de sier ikke annet en forfall.
Ja der har vi Ivo, han er her nå i meg, teksten blir uklar på halvgudens bryst, det eneste jeg klarer å tyde er en skisse av en slags trapp… Trapper og fjell, Trappefjell!
Ivo kysser halvgudens cowboy-sko. Ivo rører halvguden i anus, jeg sovner.
Floden er farget lillablå uten solens deltagelse, det er turist-urinen som flommer i natten, fra et gammelt TV-tårn i mine drømmer ser jeg en diamant i enden av elven.
Et luftspeil?
Tårnet jeg befinner meg i blir sprengt av Valkyrjer, jeg kaster opp. Våkner, sovner, tåler ikke mine egne tanker på det umøblerte torget. Solbrente turister ler.
Søvnen tar meg igjen og fyller hotellrommet med vridde John Boch fantasier. Jeg er redd for de der søstrene.
Babylon risser inn linjer av historie under mine øyelokk tripp-trapp-tramp! Zikk-zakk-tikk-takk, tripp, trapp. Tramp!
Jeg vet min mor tenker på meg, jeg føler det.
Jeg har det ok mamma, må bare gå igjennom, gå igjennom Babylon by.
Snart skal jeg stave mine meldinger uten ordblinde bokstaver. Jeg vrir saltvann ut av armhulene, fuckings salt, alltid saltvann! Det er langt til den ferske kilden?
Kamskjell ler av meg med klaprende gurgling.
Jeg smiler tilbake, knuser dem og drikker deres hjerne opp, en etter en… (det nærer tanken)
Akkurat nå har jeg hele Babylon på baksiden av mine lår etter utallige toalettbesøk, toalett-rommene er de eneste tilfluktsstedene i byen, jeg gjemmer meg.
Jeg finner Ingens blikk… Sønnen til faren får vente ved en postkasse i lange tider antar jeg.
Rundt dem står mennesker med ansiktene sine tett mot veggene og onanerer i skjul. Guds menn holdt ikke roret her, takk gud for det.
Ingen (lavt så ingen hører)
Jeg tør ikke møte mennesker mer. Jeg må ikle meg en fest, det er den delen av meg de skal få lov til å kjenne, hen andre er for mye for de fleste.
En mann
Hva gjør du med min helhet hva gjør du med min renhet? Hvorfor slår du deg inn i min helhet?
Ivo
Er det ikke vakkert?
Ingen
De kobler seg sammen på gyngende gulv, musikken synger gregorianske toner som løfter gulvet sakte, duvende opp. Ned. Opp. Ned.
Vi er opp-ned.
Lyset minner om Roma, en lysstråle som peker seg inn gjennom gammelt glass i et gammelt tomt hus som besteforeldrene mine eide da slekten var rike nazister da slekten rømte fra… auuu lengdesynet mitt har blitt spist opp av Lotus, jeg kan ikke se!
Skyggen!
Hjelp meg!
La vinden blåse meg ren igjen! Jeg vil hjem
Nei… hei du… gjør meg god mot de andre, lindre mine nerver, tramp ned mine demoner, la huset blø ut av de tildekkede vinduene og elsk meg
Ivo
Menn ligger knullende strødd på røde skinn senger.
Som virile hester spenner de hverandre fast for å kontrollere inntaket av bortkastede barn, verden er overbefolket, og vi… vi er fornuften.
REISEBREV
Kjære Kirke!
Babylon sperrer ikke ute flyktningene. Men jeg ser ingen ting.
Jeg føler ingen ting.
Hvem er det de snakker om?
Jeg bygger min båt av søppel i vann. Det er en krig men jeg ser den ikke. Hører den ikke.
Jeg bygger en båt av søplete vann.
Det er deilig å flyte rundt i mørke vibrerende rom.
Med vennlig hilsen din venn
Ingen.
I Babylon by, Ingen, Ivo og Skyggen kjører u-bane og drikker importert Lotusmjød.
Ingen
Knus, knus til fiskeskjær hvor mange fisker får du der? INGEN!
Ivo
Gøy.
Ingen
Litt…
Tanken
Freud skriver om drømmer hos barn: En pike på tre og et kvart år var første gang med en tur på vannet. Da de kom til land igjen, ville hun ikke ut av båten og gråt sårt. Neste morgen sa hun: ”i natt har jeg reist på vannet” vi kan vel tilføye at denne turen varte lenger
Ingen
Jeg skjønte ikke den helt…
Ivo
?
Tanken
Han mente at disse barnedrømmene var så enkle at de ikke trengte å tydes.
Ivo
Takk for denne opplysningen, den kan jeg ikke bruke til en dritt dessverre.
Ingen
Jeg tror vi bare avslutter her.
Tanken
( titter i sin mobil data) Karen Horney osv… sa noe annet.
Ivo
Instinktteorien.
Tanken
Takk.
Ivo
Ingen vårsmak.
Tanken
Ååå nerd ass…
Ingen
Musikk får kontroll over hjernen min, den får meg til å bruke penger, hente opp gamle kjærlighetsbrev fra de knuste hjerters øy, får meg til å…
Pass deg!
Pass meg!
Jeg propper igjen!
Å går mot ny-heten!
Ivo
Gøy?
Ingen
Vet ikke?
Tanken
Vi bør finne et hjem…
Himmelen har tankens høyde, alle savner noen spesielt Sønnen til Faren og Moren.
Samtidig hjemme hos en mor
Moren har samlet inn 4 elektriske senger som nesten fyller et rom, 5 nakne friere ikledd politihatt ligger i sengene, en fiolinist spiller i takt med en gruppe akt.
Moren
Jeg har ruser meg på kropp,er det en synd? i sorgens land? Jeg sier dere, gå nå hjem!
Jeg trenger en stund ro. R.O.
Takk for deres leteaksjon, men den avsluttes nå.
Frierne går lutrygget ut.
Moren
Sønnen til faren! bor du her enda?
Sønnen til faren
Ja.
Moren
Ok… takk.
Sang 10
KLUBB-HADES
De går inn i en bak-gård, bak en bambusport, inn mot klubb-Hades, hvor alle er nakne, det er et egyptisk rom med basseng, et dansegulv og et rom der mennesker spenner seg fast og burer hverandre inn.
Det er senger langs alle veggene. Elektroniske rytmer.
Ingen
Du viser meg et hint av vennlighet å jeg faller, drikker ditt mørke og vender meg om. Forfallet følger tritt med de som har det for godt.
Du viser meg et hint av vennlighet og jeg faller, drikker ditt mørke og vender meg om.
Prinsen i Babylon by deler ut kjærlighetsbrev fylt med ekskrementer, her lukter amor dritt, det er en usedvanlig parfyme.
Her tisser menneskene seg selv i munnen for å hevde sin helhet.
Sin selv-dyrkende helhet jeg drikker kun mitt eget piss, for jeg er meg.
En mann selger sitt kjærlighetsbrev for en euro, en kvinne slår lykkelig til, hun sitter i flere timer mens hun spent holder det stinkende brevet i hendene fra sin kjære Hamlet.
Hun gleder seg til hun kommer hjem, der skal hun fullføre akten, der skal hun bli i ett med prinsen. Der skall hun dytte hans avfall i sin egne avfallskanal.
Så neste gang Olafia driter, driter hun dobbel kjærlighet. Jeg antar at det blir et dyrt dikt hun produserer.
Jeg befinner meg enda i en lærlingsposisjon.
Du viser meg et hint av vennlighet og jeg faller, drikker ditt mørke og vender meg om. Vi vet ikke hva vi skal leve for… dette er en forbudt replikk.
Derfor måtte dekadansen dø.
Pause
Ingen
Mormor!
Hva gjør du her?
Mormor
Jeg bor her, visste du ikke det?
Ingen
Nei!
Beklager at jeg er naken…
Mormor
Det er vi alle i fødsel og død.
Ingen
Ja jeg ser det
Mormor
Du skal beskrive denne reisen, du skal beskrive denne urlaben.
Ingen
Hva?
Mormor
Ferie på tysk.
Ingen
Ja nettopp….
Mormor
Jeg må gå, Morfar venter på meg i bur 3.
Her har du en bok Verden av i går les den nøye.
Og husk: se og beskriv. Ikke bare deg selv, men alt hva ditt øye ser, alt hva dine ører hører, sans vår tid nå.
Observer en verden av i dag. Vi er i et veiskille.
Mormoren løper naken av sted, men vender seg om løfter en plakat mot Ingen hvor det står.
”Jeg er glad i deg, jeg tror på deg, jeg er med deg”. Hele klubben blir et øyeblikk et mega kor.
Koret
Jeg er glad i deg!
Jeg tror på deg!
Jeg er med deg!
Ingen begynner å gråte, hen ser mormoren forsvinne inn i et av burene.
Ingen
Farvel mormor.
Ingen leter etter Ivo.
Ivo ligger ååå rir en gruppe dyr i en av de store sengene. Ingen, Skyggen og Tanken går.
De tar seg en drink i Limbo-hotell-baren, Ingen, Tanken og Skyggen leser Verden av i går av Stefan Zweig.
Tanken
Smart.
Alle nikker i alvor.
Samtidig hjemme hos en mor
Sønnen til faren går gjennom rommet med en død fugel i hånden. Moren snakker til peisen igjen.
Moren
Hva er å vente? Hva er å stirre? Hva venter jeg på? Jeg stirrer.
Jeg husker en x-mann som fortalte meg om at han aldri hadde opplevd sjalusi. Er det en hjerneskade?
Om man ikke inneholder sjalusi?
Det er jo en forjævlig feil folk har blitt utstyrt med sjalusi… eller?
Tenk på det… han har ikke opplevd sjalusi… hmmm har man da hatt anledningen til å elske? Elsker man mer om man er sjalu?
Elsker man kun seg selv om man er sjalu?
Eller elsker man seg selv mest om man ikke har evnen til sjalusi? Hmm det er vel litt den der om man ikke har evne til og føle frykt. Hva vil du helst manglet?
Anti-sjalusi eller anti-frykt?
…
Eller anti-savn?
Moren skrur av den elektriske peisen en gang til, det blir mørkt, hun prater med mørket.
Moren
Hvor er min datter egentlig?
Hvorfor er en mor og en datter så vanskelig, er det kvinnenes avsky gjennom indoktrineringen som har skapt den store spliden?
Jeg snakker om den lange fabelen om at kvinner er det svake kjønn, noe de da ikke er, men var nødt til å bli indoktrinert med på grunnlag av faren for å ta over verdensherredømme… kvinnedømme…
Er dette den enkle forklaringen på hvorfor mor og datter ikke kan? Jeg vil være mild, jegvil lære å kjenne min datter, jeg vet at hun?
Nei jeg vet ikke… er lettere med gutta, faren til sønnen… han er ikke så… mulig på randen av dum.
Det er lettere å omgås dumme mennesker.
Aghh alt dette, lange og mange følelser i det egentlige korte livet. Jeg ser at hånden er eldre men jeg er så ung, og hva nå?
Vente?
Hvor er du mitt barn?
Jeg føler deg ikke… i meg lenger, har du klippet snoren? Har du visket ut den mentale dialogen vi er utstyrt med? Der… jo jeg vet du vet at jeg tenker på deg… det må jeg tro. Jeg venter, tror det er mine våpen i nattens lys.
(Fortsettelse følger, red.)
ANMELDELSE
Ett kusligt och fängslande flickrum
Ett kusligt och fängslande flickrum
(Stockholm): Turteatern tar oss med till ett gastkramande men också lockande universum i sin uppsättning av Katja Brunners pjäs «Och helvetet är bara en bastu», som tar avstamp i fallet Fritzl. Det blir en krängande och minnesvärd färd ner i källarmörkret.
ANMELDELSE
«Dødsdansen» som grotesk komedie
«Dødsdansen» som grotesk komedie
(Bergen): Under teatersjef Solrun Tofts kunstneriske ledelse har DNS satset på å vise sosiale situasjoner og forskjeller i samfunnet. Det kan også spores en vilje til å tenke nytt om klassikerne, slik som med denne oppsetningen av August Strindbergs «Dødsdansen».
ANMELDELSE
Afterlife: I can love you to death
Afterlife: I can love you to death
Totalt teater med et radikalt potensial som treffer rett i hjertet.
ANMELDELSE
Frustrationer på ålderns höst
Frustrationer på ålderns höst
Trots en välspelande kvartett med skådespelerskor i sina bästa år och goda intentioner når Sibylle Bergs text inte riktigt fram på Torshovteatret. Ändå finns en stor behållning i att den visar på en tradition av satir och aktivism som kanske särskilt nu är stark inom tyskspråkig teater.
ANMELDELSE
Overgrep og lengsel i valsetakt
Overgrep og lengsel i valsetakt
(Trondheim): Skuespillerne danser inn på gulvet. Alle har mye og høyt hår, og ser nesten ut som tegneseriefigurer eller karikaturer. Livet finner sted blant alltid hviskende og trangsynte fordommer og alle vil noe annet enn det som skjer. «Der det finst fuglar» er både morsom og tragisk, men dypt går den ikke.
ANMELDELSE
Historiens sus
Historiens sus
«Library of Gestures» bygger på en fascinasjon for fortidens forsøk på å systematisere gester som i vestlige kretser ble forbundet med dannet beherskelse av talekunsten. Resultatet er en sval, intrikat og elegant komposisjon fremført av et dyktig fellesskap av dansere og musikere. Men gitt det moralske prosjektet som ligger til grunn for de historiske kildene, har forestillingen et tilsvarende perspektiv på materialet sitt og sin egen samtid?
ANMELDELSE
Vittig, intern og ujevn harselas med det erkenorske
Vittig, intern og ujevn harselas med det erkenorske
På sitt beste er «Spynorsk» som nynorsken selv: innfløkt, rå og poetisk. Tidvis er den også veldig morsom. Som politisk satire når den likevel ikke helt i mål.
NYHETER
Skuespiller og Høyre-medlem Geir Kvarme: – Hvis mitt eget parti går for en null-løsning for Nationaltheatret kan jeg på ingen måte forsvare det.
Skuespiller og Høyre-medlem Geir Kvarme: – Hvis mitt eget parti går for en null-løsning for Nationaltheatret kan jeg på ingen måte forsvare det.
Statsbygg har nå sendt fra seg utredningen av Nationaltheatrets to nye biscener under bakken på Tullinløkka. Teatret selv frykter at politikerne forkaster forslaget. Skuespiller og Høyre-medlem Geir Kvarme frykter at politikerne går for en null-løsning; at det gamle bygget bare blir pusset opp og at teatret ikke får en biscene.
PRESSEMELDING
Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris 2024 til Karen Frøsland Nystøyl
Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris 2024 til Karen Frøsland Nystøyl
Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris (tidligere Olav Dalgards kritikarpris) går i år til Karen Frøsland Nystøyl.
ANMELDELSE
Overlessa dommedag
Overlessa dommedag
(Bergen): «Melancholia» på Den Nationale Scene leiker seg i mellom det patetiske og det sublime. Men førestillinga bukkar under i hyperstilisert estetikk der ettertanken og dommedagsskrekken sjeldan får plass.
PRISER
Takketale til det norske Dramatikerforbundet
Takketale til det norske Dramatikerforbundet
Lørdag ble den palestinske dramatikeren og regissøren Ali Abu Yassin tildelt Dramatikerforbundets solidaritetstipend. Les Yassins takketale her
ANMELDELSE
Et moderne tenkesett i et vrengespeil: En folkefiende på Broadway
Et moderne tenkesett i et vrengespeil: En folkefiende på Broadway
(New York): Jeremy Strong og Michael Imperioli fronter besetningen i en selvrefererende forestilling som inkluderer publikum – og Extinction Rebellion, skriver Joe Martin i denne anmeldelsen av «An Enemy of the People» på Circle in the Square på Broadway, fra siste utgave av Norsk Shakespearetidsskrift. Se også vår omtale av Extinction Rebellions intervensjon under pressevisningen 14. mars: «Broadway overlever ikke på en død planet».
ANMELDELSE
Skrivet för en död vän
Skrivet för en död vän
I en slags reseberättelse formulerar Pernille Mercury Lindstad finstämt underhållande tankar om döden. Sökandet efter en mening i en känsla av kaos i livet och samtiden är sympatisk.
KRONIKK
En slags kronikk... som de kaller det?
En slags kronikk... som de kaller det?
Eller noe annet… vi får se. «Ghosting – en dødsmesse –».