I radiostudio: Marte Engebrigtsen, AK Dolven, Pernille Mercury Lindstad. Foto Andrea Skotland
Odysseen - en indre og en ytre reise (3)
21. august er det premiere på vandreforestillingen «Odysseen - en indre og en ytre reise» i Ekeberg skulpturpark. Selve utsikten over Oslofjorden vil være en slags teatron hentet fra det gamle greske teatret, og øyene i Oslofjorden representerer øyene i «Odysseen». Trappene på hundesletta fører publikum i en fysisk sirkulær dramaturgi. Hvert rom presenterer hver sin akt (Akt 1 Den forblåste øy; Akt 2 Babylon by; Akt 3 Limboland; Akt 4 Trappefjell og Akt 5 A-Hoom). Under publiserer vi Akt 3 Limboland.
Akt 3
Sang 11
LIMBOLAND
Ny dag i Kalypsos-Limbo-Hotell, de spiser frokost, egg og kaker, de leser avisen, de føler seg mer voksende.
Ingen
Hmm… hør her hva avisene skrev i Limbo data posten i dag:
Dette er et av storverkene i litteraturhistorien, en roman som kan sammenlignes med James Joyces og Marcel Prousts livsverk.
Handlingen er lagt til Wien i tiden like før den første verdenskrig.
Det gamle dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn var både keiserlig og kongelig, og av disse to k’ene skapte Musil betegnelsen Kakanien, den operetteaktige staten der handlingen finner sted.#11; Ulrich, hovedpersonen, er en “Ingen”. Dette innebærer ikke at hen er en pregløs personlighet.
Tvert imot søker hen en slags egenskapenes mangfold, som ikke skal stivne i noe ferdig fiksert og begrenset.
personlighetsregister, men holdes levende som en rikdom av muligheter.
Ingen blir et speil, som reflekterer alle fasetter i et mildt sagt broket tidsbilde. Dette er en nåtidsklassiker, somspeiler vår kulturs oppløsning, dens mangel på enhet og felles verdinorme
Tanken
Hmm høres ut som…
Ivo
Deg?
Ingen
Gjør det
Ivo
Nei, men hadde vært artig.
Ingen
Ja. Nei. Heller Boye-Karin eller nei, ingen-ting. Ash! Fuck, orker ikke selv-bevisst-het, selvopptatthet! Krøll alt, kast alt! Nå!
Ingen, Skyggen, Tanken og Ivo går morgentur. De titter på et tent lys som er tent under et tre hvor en ung mann hang seg i går, blikket er fjernet, det er ikke Sønnen til faren.
Ingen
Jeg ser:
Samfunnet er ikke i depresjon? For vi føler at det går mot undergang?
En dansk kvinne, ikke Suzanne Brøgger, sa at det kanskje bare er en ny opplysningstid på en måte.
Vi klarer ikke se vår tid før etterpå… tror jeg.
Jeg tenker sammen med tanken:
Lik en person som vurderer å ta sitt liv, og deretter gjennomfører akten. Menneskene rundt sier da akk-akk vi skulle sett hva som foregikk, da de nøstet i-gjennom en søsters livshistorie.
Men om utfallet ikke blir slik?
Død mener jeg, tar det kanskje lengre tid, da er det mindre interessant å prate om?
Kanskje konklusjon:
På tross av at historien fortsatt skrives, krever den en interesse på et annet grunnlag.
Eller kanskje vi lever i to motreaksjoner, en kombinasjon av opplysningstid og romantikken.
Mulig, mulig ikke umulig.
Gamle Romer-riket er over en ny middelalder med robot prester?
Pause
Tanken tenker i bilder uten ord.
Ingen hytter neven mot himmelen
Ingen
Vi prøver å forstå noe! Skjønner du? Vi vil skjønne noe av vår tid nå!
Sang 12
KALYPSO
Ingen
I Kalypso inntreffer Metro-flakkende lys, jeg gjenkjenner mine ensomme øyne hos flyktningene som sitter her i underverdenens labyrint-hotell.
”Jeg legger fra meg mine gamle øyne hos dere for jeg skjønner at jeg eier friheten på grunnlag av en skjebnes klasseforskjell. Verden er urettferdig og jeg er en ego jævel. Jeg er en ego jævel som ønsker noe bedre for dere som jeg føler er mine likemennesker i sorg, allikevel velger jeg å legge mine gamle øyne igjen hos dere.
Handlingen beskriver symbolsk at jeg sier at denne Metro-underverden er en søppelbøtte. Handlingen min vedlikeholder verdens klasseforskjell, handlingen min er egoistisk, den løser ikke problemene som jeg i mitt gamle hode trodde at jeg hadde moral nok til å løse. Hvorfor agerer jeg i urett? ”
Jeg gror nye øyne og går gråtende ut…. I egoistisk angst.
Tanken tenker på et bilde
Ingen
Gjennom vinduet skriker en italiensk radio. Hva skjer a!?! Noen haster forbi med plastbaby på armen, Kalypso igjen gitt.
Søvnen min forvitrer, sengen er hard-smal, holder meg fast der oppe ved hodet. Bygge-bjelker hamres ned i den myke gjørmen utenfor mine nye brilleglass.
Hver morgen fra 07.00.
Jeg skuer noe som ligner blod, fra gjørmen stiger det oppover en bærebjelke, som gammeldags olje.
Jeg blør jeg og.
Pause
Hva sier politikerne?
Hva sier flyktningene?
Hva sier de hvite?
Hva sier landegrensene? Hva sier menneskene?
Hvorfor går de oppå hverandre i Mekka? Hva sier de fattige?
Hva sier de rike?
Hva sier forskjellen?
Hva sier tiden?
Hva sier data dame-mann hjernen?
Ingen, Skyggen, Tanken og Ivo går morgentur. De titter på et tent lys som er tent under et tre hvor en ung mann hang seg i går, blikket er fjernet, det kunne vært Sønnen til faren.
Ingen
Hva gjør du?
Tanken
E-sport.
Ingen
Hmm du er visst smartere enn meg du…
Tanken
Ja du er jo Ingen, men jeg er ingens tanke så ikke kall en geit for en geit.
Ingen kaster seg rundt Tankens hals og klemmer hen hardt mens hen visker ååå jeg er glad for å høre din stemme igjen.
Ingen
Kom vi går og ser om tåken kan gi oss noen svar om noe…
Sang 13
Tåkete scener hos Poseidon
Udefinerte steder og flere tilstander
Fuck kompasset er tomt for vann… Det står stille, vi står stille?
Ser på en bevegelse. Hold kjeft.
Hvorfor er det turister her?
Ingen ”jeg ser”
”Jeg tenker og ser”
De har søkt tilflukt under store hatter av bøss. Kalypso hvem er du? Ikke Bjarne Melgaard?
Jeg tror det beste er å aldri forelske seg igjen. Jeg stikker.
Kom.
Alle har sex i hjernen.
Jeg brekker meg av fremmed hår.
Fått for mange navn i hodet, teksten blir usyngelig igjen.
Hvor blir mine venner av?
Tanken
De føder.
Ingen
Klokken er to minutter over tiden. Hvor blir mine venner av?
Tanken
De føder sier jeg.
Ingen
Ja.
Pause
Ingen
Høytalerne skriker igjen Ofelia! Ofelia! Hamlet er alene, jeg er alene.
Jeg er nå Hamlet.
Jeg er nå Ingen.
Vil mannskapet egentlig bli?
Pause. Alt er noe eller by, land, øy, stand, vann?
Kald svette, mykt lunkent regn, våt væske med urtesmak, skjelvende, dirrende soloppgang sveiper innom et kjøttmarked, det elektroniske kjøttmarkedet. Fortsatt går mine tanker til deg min fraværende hemmelighet.
Fri og rolig i ditt egne vesen er du, er ikke jeg. Dårlig moral, tvangs-trøye svømmer i pille-saft. Jeg vil hjem, jeg vil hjem.
Hva er kultur?
Jeg vil hjem, fra vår kultur? Babylonsk kultur.
Jeg må dra - søke ly.
Dra meg skygge!
Pengene råtner i lommen, føttene mine råtner i den fuktige jungelen, vannet er halvveis over tre-høyden, og delfinene svømmer fritt, de er blinde.
Leopardene spiser krokodiller, huden råtner fra knærne og ned. Dra meg hjem skygge!
Pause
By-bakterie-lus har angrepet håret på hodet.
Virr varr unge kommer frem, virr varr unge tar med deg hjem. Jeg lar resten av mannskapet ligge de får finne sin egen fred.
Natten kveler oss, endelig. Jeg lukter høst.
Jeg lukter deg.
Jeg binder meg fast i en fremmed seng og venter. Gardinene viser ingen nåde.
Pause
Stopp, ro meg, oppvåkning. Samme havn, jeg vil hjem.
Moren min er stabil et annet sted.
Pause
Det store trehuset viste meg inn og lot meg hvile i en krybbe, smurte meg inn i et nytt sett sengetøy, alt lukter Kalypso.
Pause
Hva er korrekt!?
Ingen
(roper)
Senere den dagen, tid går Ingen og Tanken titter utover et evig tåkehav. Tanken tenker på Kaptein Nemo, som elsket havet.
Forteller
(leser fra underteksten under flere filmatiserte bilder )
”Mennesker og hav”
Hei,
Jeg kjenner fortsatt smerten av dine bokstaver elskling, de risser seg inn med en sløv kniv.
Senere den dagen
Dine uskarpe nåler, en ny tapet.
Senere den dagen
Jeg knyter fast dine sko på mine føtter, kjenner din forvirring.
Senere den dagen
´Hei,
Ikke let, du finner bare dugg av synden, ikke skryt, de der eplene du polerer er rotter. Jeg har arvet en hel slekt.
Senere den dagen
Utsikten hviler i mine øyne under søvnen. Jeg ser to store seler langt der ute duvende på et isflak. Inn i selens buk sitter noe som ligner en feit dame-mann og i den andre selen sitter en som kunne vært sønnen til faren. Blikket er frosset brødskiven de holder i hendene er frossent, det hele minner om et gammelt forfrossent postkort som sakte forsvinner blant isflakenes uorganiserte puslespill-brikker.
Min smerte din smak, jeg slår av barndommens bryter og kjenner ikke lenger den tatoverte sølvskjeen.
Igjennom et tåkelandskap strekker Ivo ut en arm mot Ingen, Skyggen klemmer Tanken. Kompasset virker igjen. Døden på to ben vandrer i en bakgrunn.
Ny Suicidal Sang
Ivo, Tanken, Skyggen og Ingen titter ned på en bølge som slår og slår mot forrevne klipper i Stillehavet, samtaler om et mulig selvmord. Dørene forsvinner, husene trekker seg sammen og på stolen ligger min hjerne og hoster sjalusiens slim-sjø-pølse.
Ingen
Jeg omvandler meg til en mygg uten vinger som stirrer… mellom dine ben… når du…
Ivo
Ja god plan, det virker jo som en god plan.
Min livmorsmisunnelse gnager fortalte Horney meg på datatelefon.
Ingen
Nei jeg bare… det jeg mente var at jeg føler meg som en dårlig mygg som suger på de korrektes blod.
Ivo
Og hva er korrekt blod?
Tanken
Ja hva er korrekt blod?
Ingen
Jeg vet ikke jeg bare føler at ”de andre” lever korrekt, at de føler korrekt, at deres mønster blir satt pris på…
Ivo
Du er Sushi.
Du er suici.
Du er suicidusidali! Tralala.
Ingen
Hva mener du
Ivo
Å dytte seg selv utenfor, du vet stå ved siden av… isolasjon. Det er det typiske, følelsen av den voldsomme ensomheten. Isolasjon i ensomheten.
Ingen
Ja.
Tanken
Ja
Ivo
Ja
Ingen
Hva er korrekt
Ivo
Det aner ikke jeg, men du må slutte med det der, ”de andre og deg”
det sidestiller deg men kun for deg i deg. Pisk meg er du snill.
Så skal jeg fortelle deg om Dødsdriften som flere ikke mener noe om.
Ingen og Tanken går.
Tanken
(avbryter)
Fy, fy vi går så jævlig i flokk er så jævla dyr. Jeg dør. Ikke enda.
Tør ikke…. Snart.
Ingen
Tanken!
Tanken
Ja?
Ingen
Din lidelse besmitter oss!
Lukk munnen ellers fyller jeg den med hud! Hold kjeft… please.
………….Kode.
…………..Kode.
Pause
Tanken
Ingen
Jeg rister bare litt på hodet jeg nikk, nakk, nikk, nakk i nakkehodet. Du finner oss i utkanten.
Skyggen, dra deg i lakenet, du som ligger der og tenker. Skyggen kan du dra i mitt laken og?
Bare bortover som en barndomsbåt. Jeg lukter ikke mitt hjemland lenger.
Tanken
Vi bør finne oss et hjem.
Hva gjør du nå mitt ben? Hva gjør du nå min arm?
Resten av natten hoster seg selv i søvn, lapp deg sammen seletøy-kvinne.
Skyggen leser på internett-telefonen sin:
Hmmmmm… tenker skyggen og kaster sin mobil i vannet.
Ingen, Skyggen, Tanken og Ivo går morgentur de titter på et tent lys som har slukket for lenge siden under et tre hvor en ung mann hang seg for 30 dager siden.
Samtidig hjemme hos en mor
Metiorer, regn og fugler kaster seg ned på bakken utenfor de store vinduene.
Moren
Det er rart og observere en natur i forandring.
Skal vi kvinner endelig få leve da naturen roper og slynger seg i uvante størrelser? Kjære datter… du ble din far?
Moren prater til uværet gjennom en rute
Moren
Jeg husker en gang et latterlig program som gikk på tv’en for mange år siden, den handlet om mennesker som ble satt på en øy, de skulle leve i naturen, i ett med naturen i noen uker.
Dette var nå veldig nytt i og med at mennesker hadde sluttet å omgås naturen.
En vakker kvinne ble intervjuet, reporteren spurte: Hva er den ene tingen du har tatt med deg hit? Altså for å overleve her ute i den tropiske ødemarken?
Hun svarte: En pinsett.
(Fortsettelse følger, red.)
NYHETER
«Oslo Nye skal tjene mer penger på å spille for barn»
«Oslo Nye skal tjene mer penger på å spille for barn»
Denne uken ble det kjent at styret på Oslo Nye vil nedlegge Trikkestallen på Torshov. Å flytte dukketeatret til Centralteatret, er en del av en omstillingsplan som vil føre til økte egeninntekter, argumenterer styreleder Jafar Altememu. Tidligere teatersjef Kjetil Bang-Hansen reagerer skarpt på en plan som vil få prisen på barneteaterbilletter til å gå opp.
ANMELDELSE
Landskapet som ramme for det absurde: Glade dager på Lille Scene
Landskapet som ramme for det absurde: Glade dager på Lille Scene
(Bergen): Regien til Ida Høy og scenografien til Simen Mustvedt følger langt på vei Samuel Becketts sceneanvisninger, men som de lager sine variasjoner over. Det lyktes i stor grad å gjøre landskapet til ramme for det absurde.
PRESSEMELDING
Pressekonferanse om Oslo Nye Teaters omstillingsplaner
Pressekonferanse om Oslo Nye Teaters omstillingsplaner
Styreleder Jafar Altememy holdt i dag en pressekonferanse hvor han presenterte en skisse til Oslo Nye Teaters driftsmodell for 2025. Denne driftsmodellen danner også grunnlaget for teatrets søknad til byrådet om omstillingstilskudd og utvidet driftstilskudd pr. 23. oktober.
ANMELDELSE
Når Erik Ulfsby skikker sitt bo
Når Erik Ulfsby skikker sitt bo
Det skorter hverken på ambisjoner eller visjoner når Erik Ulfsby nå takker for seg med en fulltonende sluttakkord av en oppsetning. Men hvor lurt var det å velge seg serbisk-amerikanske Steve Tesich’ 30 år gamle endetidsfabel som partitur?
KOMMENTAR
Nedleggelsen av Akademi for scenekunst
Nedleggelsen av Akademi for scenekunst
Det er som om den verden jeg kjente forvitrer, strukturene rakner – ikke bare innen fri scenekunst, men i hele økosystemet av utdanning – og til tross for den sterke profesjonelle og kunstneriske kraften hele feltet har, skriver Tove Bratten, tidligere leder av Danse- og teatersentrum og spaltist i Norsk Shakespearetidsskrift.
ANMELDELSE
Meditativ vegetativ konsert
Meditativ vegetativ konsert
På Gamle Munch skapas lika delar förundran inför det som är större än människan, liksom det är en upprepning av det som är kännemärket för Verdensteatrets koncept.
PRESSEMELDING
Mistillitsforslag mot byråd Anita Lervik North
Mistillitsforslag mot byråd Anita Lervik North
Opposisjonen i Oslo bystyre fremmer mistillitsforslag mot kultur- og næringsbyråd Anita Leirvik North (H) på vegne av Arbeiderpartiet, SV, MDG, og Rødts bystyregrupper i Oslo Bystyre. Pressemelding her
ANMELDELSE
En alvorlig Jo Strømgren
En alvorlig Jo Strømgren
Nasjonalballetten trår til med en ny, helaftens ballett av jubilanten Jo Strømgren. Stigma er en åpen og vakker koreografi, men den kommer med noen innvendinger.
Studentene er i sjokk
Studentene er i sjokk
Hvordan kan en beslutning om å stenge en 30 år gammel, internasjonalt anerkjent teaterutdanning, som både er Norges eneste scenografutdanning og en bærebjelke i det moderne teaterfeltet, tas på bare to måneder? Innlegg fra studenter ved Akademi for Scenekunst, Fredrikstad.
ANMELDELSE
Uten minnesmerker, ingen minner
Uten minnesmerker, ingen minner
(Mo i Rana): I over fire timer spiller ti skuespillere nærmere åtti roller om en lite omtalt hendelse fra den kalde krigen. Regjeringen Gerhardsen skulle samle alle levningene etter sovjetiske krigsfanger i Nord-Norge på Tjøtta. Dette måtte bli en hemmelig aksjon, for det var en politisk baktanke med det hele. Temaet til «Kodenavn: Operasjon Asfalt» er viktig, men teaterforestillingen lykkes bare nesten.
ANMELDELSE
Piken med pyntegrønt
Piken med pyntegrønt
(Trondheim): To barn vokser opp med alkoholisert far og det er snart jul, og kanskje får far jobb som juletreselger og kanskje det i år blir juletre i stuen. «Stargate – en julefortelling» handler om et barns håp og drømmer i møtet med virkeligheten, og to søstres kamp for å klare seg best mulig. Teaterversjonen av romanen fungerer godt på scenen.
KOMMENTAR
Overskridende teaterlek eller maniert absurdisme?
Overskridende teaterlek eller maniert absurdisme?
Etter «Time med dramatiker» sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar og klarer ikke å bli enig med meg selv om jeg er irritert eller fascinert, skriver Hanne Ramsdal i denne kommentaren til Ludvig Uhlbors Lars Norén-prosjekt, der hun ble hentet ut fra publikum og plassert i terapistolen.
PRESSEMELDING
Kjersti Horn lanserer sin første sesong
Kjersti Horn lanserer sin første sesong
Det skal bli ungt, hipt og urbant på Det Norske Teatret, ser teatersjef Kjersti Horn ut til å formidle med teatrets nye poster-bilde. Tani Dibasey og Only Slime overtar Scene 3. Ellers handler mye programmet om kvinner og makt. Les selve pressemeldingen her