I radiostudio: Marte Engebrigtsen, AK Dolven, Pernille Mercury Lindstad. Foto Andrea Skotland
Odysseen - en indre og en ytre reise (3)
21. august er det premiere på vandreforestillingen «Odysseen - en indre og en ytre reise» i Ekeberg skulpturpark. Selve utsikten over Oslofjorden vil være en slags teatron hentet fra det gamle greske teatret, og øyene i Oslofjorden representerer øyene i «Odysseen». Trappene på hundesletta fører publikum i en fysisk sirkulær dramaturgi. Hvert rom presenterer hver sin akt (Akt 1 Den forblåste øy; Akt 2 Babylon by; Akt 3 Limboland; Akt 4 Trappefjell og Akt 5 A-Hoom). Under publiserer vi Akt 3 Limboland.
Akt 3
Sang 11
LIMBOLAND
Ny dag i Kalypsos-Limbo-Hotell, de spiser frokost, egg og kaker, de leser avisen, de føler seg mer voksende.
Ingen
Hmm… hør her hva avisene skrev i Limbo data posten i dag:
Dette er et av storverkene i litteraturhistorien, en roman som kan sammenlignes med James Joyces og Marcel Prousts livsverk.
Handlingen er lagt til Wien i tiden like før den første verdenskrig.
Det gamle dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn var både keiserlig og kongelig, og av disse to k’ene skapte Musil betegnelsen Kakanien, den operetteaktige staten der handlingen finner sted.#11; Ulrich, hovedpersonen, er en “Ingen”. Dette innebærer ikke at hen er en pregløs personlighet.
Tvert imot søker hen en slags egenskapenes mangfold, som ikke skal stivne i noe ferdig fiksert og begrenset.
personlighetsregister, men holdes levende som en rikdom av muligheter.
Ingen blir et speil, som reflekterer alle fasetter i et mildt sagt broket tidsbilde. Dette er en nåtidsklassiker, somspeiler vår kulturs oppløsning, dens mangel på enhet og felles verdinorme
Tanken
Hmm høres ut som…
Ivo
Deg?
Ingen
Gjør det
Ivo
Nei, men hadde vært artig.
Ingen
Ja. Nei. Heller Boye-Karin eller nei, ingen-ting. Ash! Fuck, orker ikke selv-bevisst-het, selvopptatthet! Krøll alt, kast alt! Nå!
Ingen, Skyggen, Tanken og Ivo går morgentur. De titter på et tent lys som er tent under et tre hvor en ung mann hang seg i går, blikket er fjernet, det er ikke Sønnen til faren.
Ingen
Jeg ser:
Samfunnet er ikke i depresjon? For vi føler at det går mot undergang?
En dansk kvinne, ikke Suzanne Brøgger, sa at det kanskje bare er en ny opplysningstid på en måte.
Vi klarer ikke se vår tid før etterpå… tror jeg.
Jeg tenker sammen med tanken:
Lik en person som vurderer å ta sitt liv, og deretter gjennomfører akten. Menneskene rundt sier da akk-akk vi skulle sett hva som foregikk, da de nøstet i-gjennom en søsters livshistorie.
Men om utfallet ikke blir slik?
Død mener jeg, tar det kanskje lengre tid, da er det mindre interessant å prate om?
Kanskje konklusjon:
På tross av at historien fortsatt skrives, krever den en interesse på et annet grunnlag.
Eller kanskje vi lever i to motreaksjoner, en kombinasjon av opplysningstid og romantikken.
Mulig, mulig ikke umulig.
Gamle Romer-riket er over en ny middelalder med robot prester?
Pause
Tanken tenker i bilder uten ord.
Ingen hytter neven mot himmelen
Ingen
Vi prøver å forstå noe! Skjønner du? Vi vil skjønne noe av vår tid nå!
Sang 12
KALYPSO
Ingen
I Kalypso inntreffer Metro-flakkende lys, jeg gjenkjenner mine ensomme øyne hos flyktningene som sitter her i underverdenens labyrint-hotell.
”Jeg legger fra meg mine gamle øyne hos dere for jeg skjønner at jeg eier friheten på grunnlag av en skjebnes klasseforskjell. Verden er urettferdig og jeg er en ego jævel. Jeg er en ego jævel som ønsker noe bedre for dere som jeg føler er mine likemennesker i sorg, allikevel velger jeg å legge mine gamle øyne igjen hos dere.
Handlingen beskriver symbolsk at jeg sier at denne Metro-underverden er en søppelbøtte. Handlingen min vedlikeholder verdens klasseforskjell, handlingen min er egoistisk, den løser ikke problemene som jeg i mitt gamle hode trodde at jeg hadde moral nok til å løse. Hvorfor agerer jeg i urett? ”
Jeg gror nye øyne og går gråtende ut…. I egoistisk angst.
Tanken tenker på et bilde
Ingen
Gjennom vinduet skriker en italiensk radio. Hva skjer a!?! Noen haster forbi med plastbaby på armen, Kalypso igjen gitt.
Søvnen min forvitrer, sengen er hard-smal, holder meg fast der oppe ved hodet. Bygge-bjelker hamres ned i den myke gjørmen utenfor mine nye brilleglass.
Hver morgen fra 07.00.
Jeg skuer noe som ligner blod, fra gjørmen stiger det oppover en bærebjelke, som gammeldags olje.
Jeg blør jeg og.
Pause
Hva sier politikerne?
Hva sier flyktningene?
Hva sier de hvite?
Hva sier landegrensene? Hva sier menneskene?
Hvorfor går de oppå hverandre i Mekka? Hva sier de fattige?
Hva sier de rike?
Hva sier forskjellen?
Hva sier tiden?
Hva sier data dame-mann hjernen?
Ingen, Skyggen, Tanken og Ivo går morgentur. De titter på et tent lys som er tent under et tre hvor en ung mann hang seg i går, blikket er fjernet, det kunne vært Sønnen til faren.
Ingen
Hva gjør du?
Tanken
E-sport.
Ingen
Hmm du er visst smartere enn meg du…
Tanken
Ja du er jo Ingen, men jeg er ingens tanke så ikke kall en geit for en geit.
Ingen kaster seg rundt Tankens hals og klemmer hen hardt mens hen visker ååå jeg er glad for å høre din stemme igjen.
Ingen
Kom vi går og ser om tåken kan gi oss noen svar om noe…
Sang 13
Tåkete scener hos Poseidon
Udefinerte steder og flere tilstander
Fuck kompasset er tomt for vann… Det står stille, vi står stille?
Ser på en bevegelse. Hold kjeft.
Hvorfor er det turister her?
Ingen ”jeg ser”
”Jeg tenker og ser”
De har søkt tilflukt under store hatter av bøss. Kalypso hvem er du? Ikke Bjarne Melgaard?
Jeg tror det beste er å aldri forelske seg igjen. Jeg stikker.
Kom.
Alle har sex i hjernen.
Jeg brekker meg av fremmed hår.
Fått for mange navn i hodet, teksten blir usyngelig igjen.
Hvor blir mine venner av?
Tanken
De føder.
Ingen
Klokken er to minutter over tiden. Hvor blir mine venner av?
Tanken
De føder sier jeg.
Ingen
Ja.
Pause
Ingen
Høytalerne skriker igjen Ofelia! Ofelia! Hamlet er alene, jeg er alene.
Jeg er nå Hamlet.
Jeg er nå Ingen.
Vil mannskapet egentlig bli?
Pause. Alt er noe eller by, land, øy, stand, vann?
Kald svette, mykt lunkent regn, våt væske med urtesmak, skjelvende, dirrende soloppgang sveiper innom et kjøttmarked, det elektroniske kjøttmarkedet. Fortsatt går mine tanker til deg min fraværende hemmelighet.
Fri og rolig i ditt egne vesen er du, er ikke jeg. Dårlig moral, tvangs-trøye svømmer i pille-saft. Jeg vil hjem, jeg vil hjem.
Hva er kultur?
Jeg vil hjem, fra vår kultur? Babylonsk kultur.
Jeg må dra - søke ly.
Dra meg skygge!
Pengene råtner i lommen, føttene mine råtner i den fuktige jungelen, vannet er halvveis over tre-høyden, og delfinene svømmer fritt, de er blinde.
Leopardene spiser krokodiller, huden råtner fra knærne og ned. Dra meg hjem skygge!
Pause
By-bakterie-lus har angrepet håret på hodet.
Virr varr unge kommer frem, virr varr unge tar med deg hjem. Jeg lar resten av mannskapet ligge de får finne sin egen fred.
Natten kveler oss, endelig. Jeg lukter høst.
Jeg lukter deg.
Jeg binder meg fast i en fremmed seng og venter. Gardinene viser ingen nåde.
Pause
Stopp, ro meg, oppvåkning. Samme havn, jeg vil hjem.
Moren min er stabil et annet sted.
Pause
Det store trehuset viste meg inn og lot meg hvile i en krybbe, smurte meg inn i et nytt sett sengetøy, alt lukter Kalypso.
Pause
Hva er korrekt!?
Ingen
(roper)
Senere den dagen, tid går Ingen og Tanken titter utover et evig tåkehav. Tanken tenker på Kaptein Nemo, som elsket havet.
Forteller
(leser fra underteksten under flere filmatiserte bilder )
”Mennesker og hav”
Hei,
Jeg kjenner fortsatt smerten av dine bokstaver elskling, de risser seg inn med en sløv kniv.
Senere den dagen
Dine uskarpe nåler, en ny tapet.
Senere den dagen
Jeg knyter fast dine sko på mine føtter, kjenner din forvirring.
Senere den dagen
´Hei,
Ikke let, du finner bare dugg av synden, ikke skryt, de der eplene du polerer er rotter. Jeg har arvet en hel slekt.
Senere den dagen
Utsikten hviler i mine øyne under søvnen. Jeg ser to store seler langt der ute duvende på et isflak. Inn i selens buk sitter noe som ligner en feit dame-mann og i den andre selen sitter en som kunne vært sønnen til faren. Blikket er frosset brødskiven de holder i hendene er frossent, det hele minner om et gammelt forfrossent postkort som sakte forsvinner blant isflakenes uorganiserte puslespill-brikker.
Min smerte din smak, jeg slår av barndommens bryter og kjenner ikke lenger den tatoverte sølvskjeen.
Igjennom et tåkelandskap strekker Ivo ut en arm mot Ingen, Skyggen klemmer Tanken. Kompasset virker igjen. Døden på to ben vandrer i en bakgrunn.
Ny Suicidal Sang
Ivo, Tanken, Skyggen og Ingen titter ned på en bølge som slår og slår mot forrevne klipper i Stillehavet, samtaler om et mulig selvmord. Dørene forsvinner, husene trekker seg sammen og på stolen ligger min hjerne og hoster sjalusiens slim-sjø-pølse.
Ingen
Jeg omvandler meg til en mygg uten vinger som stirrer… mellom dine ben… når du…
Ivo
Ja god plan, det virker jo som en god plan.
Min livmorsmisunnelse gnager fortalte Horney meg på datatelefon.
Ingen
Nei jeg bare… det jeg mente var at jeg føler meg som en dårlig mygg som suger på de korrektes blod.
Ivo
Og hva er korrekt blod?
Tanken
Ja hva er korrekt blod?
Ingen
Jeg vet ikke jeg bare føler at ”de andre” lever korrekt, at de føler korrekt, at deres mønster blir satt pris på…
Ivo
Du er Sushi.
Du er suici.
Du er suicidusidali! Tralala.
Ingen
Hva mener du
Ivo
Å dytte seg selv utenfor, du vet stå ved siden av… isolasjon. Det er det typiske, følelsen av den voldsomme ensomheten. Isolasjon i ensomheten.
Ingen
Ja.
Tanken
Ja
Ivo
Ja
Ingen
Hva er korrekt
Ivo
Det aner ikke jeg, men du må slutte med det der, ”de andre og deg”
det sidestiller deg men kun for deg i deg. Pisk meg er du snill.
Så skal jeg fortelle deg om Dødsdriften som flere ikke mener noe om.
Ingen og Tanken går.
Tanken
(avbryter)
Fy, fy vi går så jævlig i flokk er så jævla dyr. Jeg dør. Ikke enda.
Tør ikke…. Snart.
Ingen
Tanken!
Tanken
Ja?
Ingen
Din lidelse besmitter oss!
Lukk munnen ellers fyller jeg den med hud! Hold kjeft… please.
………….Kode.
…………..Kode.
Pause
Tanken
Ingen
Jeg rister bare litt på hodet jeg nikk, nakk, nikk, nakk i nakkehodet. Du finner oss i utkanten.
Skyggen, dra deg i lakenet, du som ligger der og tenker. Skyggen kan du dra i mitt laken og?
Bare bortover som en barndomsbåt. Jeg lukter ikke mitt hjemland lenger.
Tanken
Vi bør finne oss et hjem.
Hva gjør du nå mitt ben? Hva gjør du nå min arm?
Resten av natten hoster seg selv i søvn, lapp deg sammen seletøy-kvinne.
Skyggen leser på internett-telefonen sin:
Hmmmmm… tenker skyggen og kaster sin mobil i vannet.
Ingen, Skyggen, Tanken og Ivo går morgentur de titter på et tent lys som har slukket for lenge siden under et tre hvor en ung mann hang seg for 30 dager siden.
Samtidig hjemme hos en mor
Metiorer, regn og fugler kaster seg ned på bakken utenfor de store vinduene.
Moren
Det er rart og observere en natur i forandring.
Skal vi kvinner endelig få leve da naturen roper og slynger seg i uvante størrelser? Kjære datter… du ble din far?
Moren prater til uværet gjennom en rute
Moren
Jeg husker en gang et latterlig program som gikk på tv’en for mange år siden, den handlet om mennesker som ble satt på en øy, de skulle leve i naturen, i ett med naturen i noen uker.
Dette var nå veldig nytt i og med at mennesker hadde sluttet å omgås naturen.
En vakker kvinne ble intervjuet, reporteren spurte: Hva er den ene tingen du har tatt med deg hit? Altså for å overleve her ute i den tropiske ødemarken?
Hun svarte: En pinsett.
(Fortsettelse følger, red.)
ANMELDELSE
Overgrep og lengsel i valsetakt
Overgrep og lengsel i valsetakt
(Trondheim): Skuespillerne danser inn på gulvet. Alle har mye og høyt hår, og ser nesten ut som tegneseriefigurer eller karikaturer. Livet finner sted blant alltid hviskende og trangsynte fordommer og alle vil noe annet enn det som skjer. «Der det finst fuglar» er både morsom og tragisk, men dypt går den ikke.
ANMELDELSE
Historiens sus
Historiens sus
«Library of Gestures» bygger på en fascinasjon for fortidens forsøk på å systematisere gester som i vestlige kretser ble forbundet med dannet beherskelse av talekunsten. Resultatet er en sval, intrikat og elegant komposisjon fremført av et dyktig fellesskap av dansere og musikere. Men gitt det moralske prosjektet som ligger til grunn for de historiske kildene, har forestillingen et tilsvarende perspektiv på materialet sitt og sin egen samtid?
ANMELDELSE
Vittig, intern og ujevn harselas med det erkenorske
Vittig, intern og ujevn harselas med det erkenorske
På sitt beste er «Spynorsk» som nynorsken selv: innfløkt, rå og poetisk. Tidvis er den også veldig morsom. Som politisk satire når den likevel ikke helt i mål.
NYHETER
Skuespiller og Høyre-medlem Geir Kvarme: – Hvis mitt eget parti går for en null-løsning for Nationaltheatret kan jeg på ingen måte forsvare det.
Skuespiller og Høyre-medlem Geir Kvarme: – Hvis mitt eget parti går for en null-løsning for Nationaltheatret kan jeg på ingen måte forsvare det.
Statsbygg har nå sendt fra seg utredningen av Nationaltheatrets to nye biscener under bakken på Tullinløkka. Teatret selv frykter at politikerne forkaster forslaget. Skuespiller og Høyre-medlem Geir Kvarme frykter at politikerne går for en null-løsning; at det gamle bygget bare blir pusset opp og at teatret ikke får en biscene.
PRESSEMELDING
Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris 2024 til Karen Frøsland Nystøyl
Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris 2024 til Karen Frøsland Nystøyl
Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris (tidligere Olav Dalgards kritikarpris) går i år til Karen Frøsland Nystøyl.
ANMELDELSE
Overlessa dommedag
Overlessa dommedag
(Bergen): «Melancholia» på Den Nationale Scene leiker seg i mellom det patetiske og det sublime. Men førestillinga bukkar under i hyperstilisert estetikk der ettertanken og dommedagsskrekken sjeldan får plass.
PRISER
Takketale til det norske Dramatikerforbundet
Takketale til det norske Dramatikerforbundet
Lørdag ble den palestinske dramatikeren og regissøren Ali Abu Yassin tildelt Dramatikerforbundets solidaritetstipend. Les Yassins takketale her
ANMELDELSE
Et moderne tenkesett i et vrengespeil: En folkefiende på Broadway
Et moderne tenkesett i et vrengespeil: En folkefiende på Broadway
(New York): Jeremy Strong og Michael Imperioli fronter besetningen i en selvrefererende forestilling som inkluderer publikum – og Extinction Rebellion, skriver Joe Martin i denne anmeldelsen av «An Enemy of the People» på Circle in the Square på Broadway, fra siste utgave av Norsk Shakespearetidsskrift. Se også vår omtale av Extinction Rebellions intervensjon under pressevisningen 14. mars: «Broadway overlever ikke på en død planet».
ANMELDELSE
Skrivet för en död vän
Skrivet för en död vän
I en slags reseberättelse formulerar Pernille Mercury Lindstad finstämt underhållande tankar om döden. Sökandet efter en mening i en känsla av kaos i livet och samtiden är sympatisk.
KRONIKK
En slags kronikk... som de kaller det?
En slags kronikk... som de kaller det?
Eller noe annet… vi får se. «Ghosting – en dødsmesse –».
ARKIV
Sammenlikningens spøkelse
Sammenlikningens spøkelse
Achille Mbembe – Afrikas antagelig viktigste filosof, og mottager av Holberprisen 2024 – anklages i Tyskland for å relativisere holocaust. Mbembes (avlyste) åpningstale ved festivalen Ruhrtriennale utløste en stadig pågående debatt om grunnleggende spørsmål ved holocaust-memorering og ytringsfrihet.
Vi trykker den amerikanske forskeren Michael Rothbergs kommentar til debatten og det særegne ved den tyske minnekulturen (opprinnelig publisert her på nettstedet sommeren 2020).
ANMELDELSE
Mellom ekstremisme og feelgood
Mellom ekstremisme og feelgood
(Bergen): På Den Nationale Scene utforsker «Menn som ingen treng» aktuelle temaer omkring ensomhet, ekstremisme og samfunnets forventninger. Forestillingen er både rystende og rørende, og publikum sitter igjen med en intim opplevelse av hva maskulinitet og marginalisering innebærer.
PODCAST
Skuespillsamfunnet e.05
Skuespillsamfunnet e.05
I 5. episode av Skuespillsamfunnet er Jerzy Grotowskis «Towards a Poor Theatre» utgangspunktet for samtalen mellom Hildur Kristinsdottir og Espen Klouman Høiner. Samtalen tar for seg breaking, det (kostbare og ressurskrevende) fattige teatret, skuespillerens ferdigheter eller triks, teater og tro og Grotowski som 60-tallets Jordan Peterson. Blant annet. Skuespillsamfunnet er laget av Espen Klouman Høiner, i samarbeid med Norsk Shakespearetidsskrift. Musikkvignett av Camilla Vatne Barratt-Due. Støttet av stiftelsen Fritt Ord.
ANMELDELSE
Drømmene i drabanten
Drømmene i drabanten
(Trondheim): Rosendal Teater og Dansit i Trondheim presenterer Maja Roels «Utopia – Et drømspel fra Saupstad». Forestill deg en sted der det immaterielle rår og drømmer måles, deles og fetisjeres. Saupstad skal gjennom et aldri så lite løft, men først skal det manifesteres i drømmene våre.