Odysseen - en indre og en ytre reise (4)
Sang 15
JORD-TEGN
Vi bør planlegge tur til Trappefjell for å få utsikt til en vei, til et hjem.
Tanken
Jeg er redd for høyden.
Ingen
Jeg skjønte det når vi snakket om Trappefjell.
Tanken
Jeg er jordtegn.
Jeg er en av de som trampet for hardt.
Eller nei, jeg er en av de som hoppet for høyt og landet for hardt. Den ene foten gikk igjennom.
Den ene foten står på djevelens venstre skulder.
Ingen
Det gir mening.
Tanken
Og den andre?
Ingen
Den er igjen på den forblåste øya tre cm over den dampende potetåker.
Tanken
Hmmmm
Ivo
Spess.
Det der var rart å høre på.
Ingen
Ja.
Tanken
Ja.
Ivo
Kom vi går, jeg er sulten på kuuk.
Ingen
Enig.
Tanken
Enig.
De går
Ingen
Byen Babylon gav meg flekker, det drypper synd. Hva er synd Ivo?
Ivo
Det er noe vi har funnet på.
Pust helt rolig, dette går helt bra.
Ingen, Skyggen, Tanken og Ivo går, de titter på et tent lys som har slukket for lenge siden under et tre hvor en ung mann hang seg for lenge siden.
De tar en pause og fisker litt for avkoblingens skyld.
Ivo
Jeg ønsker meg en Havhest i ren plast til jul.
Ren hard havhest i hardplast til jul.
Ikke stykkevis og delt, men hel ren hard plast… Ikke nys i 150 km i timen er du snill!
Jeg får vann i øyet!
Ingen
Ok….
Pause
Ingen
Jess, Napp! Det er fisk! Se!
Ivo
Få se!
Ingen Nei æsj… det er bare en sjø-senneps-pølse.
En død wiener-brød-sjø-pølse…
Ivo
Minner om noe annet.
Ingen
Ja
Ivo
Litt ekkelt… Litt digg
Tanken
Ja.
Nei.
Ingen
Følelsenes historie, kan du si meg hva det innebærer?
Ingen svarer
Ingen
Beskrive følelsen av å leve i dag?
Ingen svarer
Ingen
Hva sier en følelse om en tid?
Ingen fjerner sjø-uhyret fra kroken og mater resten av havet med liket.
Sang 15
Samtaler med det døde teateret
Tanken
Det er i fraværet det skjer.
Det er da bombene ikke faller, det er da det skjer sa foredraget den kvelden, de prater politikk.
Ingen
Når orkesteret og tekst ikke er samkjørte, det er da det skjer. En bevist dramaturgi som sier noe annet.
Hva sier du Berich?
Hvem er jeg som flykter fra min selv-konstruerte løkke?
Berich
Jeg velger livet, jeg velger å løse de andre knuter fra de andre løkker. Jeg velger livet.
For verden er i urettens opprør. Jeg er Alive.
Verdensopprøret ofrer mange men redder meg? Absurd rulett.
Absurd rulett.
Konkurranse om lidelses vei? Den historien kan jeg og du, Jesus.
Ingen
De stjal meg i sentrum.
Jeg forsvant, jeg flyttet meg til utkanten, der vi lever. Den bitre grensen mellom.
Bitter er en skammelig smak av ugress.
Jeg sitter stille, stirrende inn i en sort hvit verden igjen og glorifiserer fangenes samhold. Glorifiserer redselen, maktbalansen, uniformene.
Perverterer meg inn uten tårer. Perverterer meg inn og nyter.
Tanken
Hva står det på døren?
Ivo
Und das mehrmals zerstørte Babylon.
Die Maurer? Das grosse rom ist voll von Triumphbøgen. Uber wen Triumphierten die Cæsaren? Hatte das…
Nei da.
Det står:
Metempsykose.
Det er gresk og betyr sjelens reinkarnasjon.
Ingen
Hva gjør du?
Ivo
Runker pannen.
Tanken
Ingen?
Ingen
Ja?
Pause
Ingen, Skyggen, Tanken og Ivo går morgentur de titter på en blomst som har vokst seg stor i et gammelt telys under et tre hvor en ung mann hengte seg sier ryktene.
Ivo
De døde lever sterkest for den levende.
Den bortkommende lever sterkest for den hjemmeværende. Den forelskede ser sin kjære sterkest i fraværet.
Har noen et par øyne å låne meg?
Noen klapper, men alt dette er bare en luftspeiling fra en gammel drøm Flokken beveger seg.
Ingen drømmer om en vakker venn som sitter ved et bord.
En venn
Tyngdepunktet, hva er det?
Vennen balanserer en vannmugge på bordet
Ingen
Det er der vi står i balanse.
En venn
Ja men det kan forflytte seg.
Ingen
Ja jeg vet, vi går.
En venn
Ja, men tyngdepunktet er egentlig ingenting.
Ingen
Da er jeg tyngdepunktet?
En venn
Vil du bli udødelig?
Jeg kan flytte tyngdepunktet ditt hit.
Ingen
Hvor?
Jeg ser ingenting.
En venn
Det er udødeligheten.
Ingen
Nei jeg vil ikke ned dit!
En venn og Ingen titter langt ned
Ingen
Jeg ser Ingenting der nede!
En venn
Det er udødeligheten
Ingen
Jeg vil ikke ned i ingenting! Jeg vil ikke dø! Slipp meg.
En venn
Det er udødeligheten
Ingen vrir seg ut av lakendrakten som INO gav hen en gang, den forsvinner langt ned i ingenting, skoene som Mercury har gitt Ingen i gave gir bena en forbløffende styrke, Ingen hopper opp på ryggen til Skyggen som bykser galant over juvet og bort til Ivo og tanken.
Ivo og tanken ( i kor)
Hei der er du jo, vi trodde et øyeblikk at…
En venn ( roper)
Hvor skal du?
Ingen
Jeg skal hjem.
Syv år er lang tid min vakre venn.
Vennen går, vennen hytter neven mot himmelen og roper: ”Gudene hater at gudinner har for nært forhold til de dødelige”
Sang sexten
TURIST
Ingen
Hei hvor skal vi?
Tanken
Hyssshh.
Turistene stirrer så jævla hardt! Trekk til deg blikket stein-skulptur-turist!
Vi må finne et hjem sa jeg jo…
Turist
Ingen
Hvem er de?
Tanken
Turister, men pass deg!
Sladrehankene har infiltrert seg, pass deg! De ser og prater manisk høyt om tragedie-dritt for å klare livet, de lever over oss andre, med steppestøvler stepper de verbalt over din elendighet, pass deg for sladrehankene og unngå turistfellene!
De spiser seg inn i høyre-ekstrem, i venstre-ekstrem, men turist er skyldfri, immun mot skyld, sebra i forkledning.
Turistene leser turistinfo om ørneredet og en gammel IS-by.
…..
Tid har passert og alle har forflyttet seg videre ved hjelp av en turist-buss.
Ingen
(mumler)
Jeg kan ikke notere ned mitt håndskrevne manus som har forfulgt meg i forvirrede år, det får meg til å blø tårer, det får meg til å føle det samme jeg følte da og det er ulevelig, uverdig tomroms-skribleri om et mellomrom dunkende frem og tilbake i metall-landskap.
Det inneholder ikke en dritt av det mormor sa jeg burde skrive?
Hvorfor ser jeg ikke verden av i dag? Om jeg ikke prater med menneskene?.. Nei, tør ikke helt ennå ass. De er så mange at massen blir fremmed for meg.
Er det en slabbedask jeg er? Jeg som ikke ser hele revolusjonen som nyhetene nynner om?
Jeg belager meg på utkast 2. Kanskje, kanskje jeg klarer å spenne blikket opp enda noen millimeter, høyde, bredde, lengde. Øyet får se på den saken…. Pause ass
Ingen leser fra dagens avis høyt, flere turister har flokket seg rundt Ingen. Turistene presser Ingen og mannskapet mot et gammelt Ørnerede.
Ingen
Hei hvor skal vi?
Turist
Vi må finne et hjem, sa vi jo.
Vi følger nå Ingen mot et hjem.
Hei!!! hvor skal vi? Slutt…
Ingen
Turist
Vi må finne et hjem, sa vi jo.
Vi følger nå Ingen mot et hjem.
En venn presser seg igjennom turisthordene, hen kaster seg over Ingen og de ruller nedover en annen skråning sammen med Skyggen, Ivo og Tanken løper etter mens Turistene parallelt setter sine små kikkerter foran øynene vekselsvis med kamera og selfie-stenger.
En venn Hei, her skal du få en turist-billett i gebursdagsgave.
Det er en enveisbillett til Trappefjell, fra der vil du skue A-HOOM fra der vil du skue Itaka, fra der vil du føres hjem.
Ingen
Du er jammen vanskelig å forstå min vakre venn, men jeg takker deg og kysser deg dypt farvel.
PS: Om du har et par ekstra øyne så skyller jeg Sønnen til Faren et par på grunn av samvittigheten.
En vakker venn rister på hodet, vennen dytter Ingen og Skyggen om bord på en båt.
Ivo og Tanken hopper om bord, Turistene har oppdaget at de blir forlatt og løper som gale i flokk ned mot båten.
Fra en havn vinker Kalypso farvel før hun blir trampet ned.
Turist-skrik
Kom tilbake! Kom tilbake! Ikke forlat oss her!
Tanken
Renselse er foran våre føtter, hjem er på vei til oss… endelig.
Pause
Samtidig hjemme hos en mor
Moren
Jeg tenker på Ivan den grusomme.
Moren roper til sønnen til faren
Moren
Jeg har kjøpt et maleri fra Moskva, som heter Ivan den grusomme. Det henger her.
Sønnen til faren går forbi med en pose boller i den ene hånden mens han drar den andre hånden over det dyre maleriet, han verken ser eller føler bildet.
Han spiser en bolle i stillhet det varer i ca 2 minutter moren veksler med å se på ham og maleriet. Hun snur seg, han går opp trappen.
Moren
Og her ser vi Frans von Stuck sitt maleri av Lucifer… Hmmm who ceares.
Jeg tar en telefon. Stein?
Er det deg?, ja hei, du jeg vurderer å lage en utstilling, ja.
Kjøper inn en del malerier nå, som ja… til minne om min datter…
Nei, skal ikke selge, bare ja skape en samtale om noe.. Kanskje om følelser som oppstår når man venter, i uviss uviss venting… et slags limbo på en måte… sender penger til transittområdene til flykniger på lesbos osv… du vet.
Ja ja, ok. Jeg tenker.
William turner the devils bridge in the st gothard pass. Og ja såklart monk by the sea av Caspar David Friedrich…
Nei ikke Munch fikser ikke det norske oppgulpet… Bjarne nja nei for hippi hoppi… Faan vi er uenige greit. Du kan ta med den pisken ja.
Ok vi gjør det.
Legger på rører. Skrur på peisen
Moren
Dette er idioti… jeg vet det… men hva skal jeg gjøre?
Jeg er jo en klisje… uff jeg må ikke følge de vestlige sørgeritualene, jeg må ikke bli en sminket dranker… jeg må holde meg ren jeg må gå inn i en rituell… mhh jeg ser mot fransiskanerne, ok bra jeg kler meg som en munk. Uten at noen vet det.
Lever på rosiner en stund og hilser på alle tiggerne. Æsj. Har jeg rett til å late som?
Har jeg rett til og kle meg i andres lidelser, nei, jeg må bære min lidelse, jeg får ikke late som om jeg er en fattig knekt… jeg må bruke min makt til noe…
Moren kaster en reke i veggen og går ut naken. Regnet høljer ned mer en før og vinden er i 90 grader.
Moren vasker seg med dobbeldusj herre sports dusj kombi sjampo.
Moren
Skal vi alle leve i disse indre monologene, hvorfor setter vi ikke familie høyere i dette vestlige samfunn? Hvorfor øver vi oss ikke på samtalen?!
Jeg vil integrere oss med en verden med en familie! Hvor er dere min familie?!!!!
Sønnen til Faren åpner opp sitt vindu med en pinne, han stirrer blindt ut på regnet som høljer over morens noe brølende ord som forsvinner i lyden av vær.
Moren
Jeg savner min familie! Jeg savner en evil julaften! Hva nå en det symboliserer…
Sang 18
BÅT TUR FRA LIMBOLAND
Det er storm i det indiske hav, det er alltid varmt og man kan fiske tusen kilos sverdfisk-hai
om hen vil.
Alt er så usannsynlig at det går.
Ingen
Raskt, hardt og eksplosivt seiler vi over havet med ADHD-piller i anus!
Tanken
Abbauen!
Ingen
Dobbel snus i et sengekammer som gynger.
Ivo
Fuck u. A. shitt bølgene er 8 meter.
Ikke legg oss på skrå skygge da er vi fucked for life.
Ingen Jeg tripler snusen i denne havsseng, havs-basseng.
Skjønner du ordleken Ivo i det fjerne… blant sjøstjerner og maneter skal snus flyte, den vil flyte opp og inn på en strand.
Min mor vil finne snusen og tenke æsj… Grisete søpple-jenter som kaster fra seg kreftposer i nAAtuRen!
Ikke visste hun at posen var en flytende gravstein over sin druknede datter, parykk.
Ivo
Hold kjeft.
Ingen
Ja.
Tanken
Ja
Ivo
Hold dere fast nå kommer den!
Åtte meter bølge ute på havet mellom Kina, Amerika og India havland.
Eller var det Kina og et annet land, eller var det bare et mega hav som ingen visste noen ting om?
Bortsett fra Tsunami og bølgene.
Ingen
Uuaaa!
Jeg kjenner livet kile i min kropp, deilige, deilige dødsfrykt får meg til å le. Ha. Ha. Ha!
Hørte du tanken?
Jeg ler, hviner av dødsangst! Ha. Ha. Ha.
Tanken
Ja, da har vi en liten medisin, åtte meter bølger på et åpent hav. Hemm bra… det skal jeg huske på.
Ivo
Se!
Jeg fant en dildo i maven på Torsken! Den har dødd av Mari in tim forsøpling. Au!
En annen Laks har tattoo-verte lus
Fy søppel menneske, søppel fyll! Faen ta!
Tanken
I en hud av blekk.
En livstidsdom i blekkhuden.
Ingen
Digger fengsels-romantikk!
Tanken
Hva vil du gjøre?
Med denne søppel-saken?
Tenker seg litt om og tøffer seg ikke lenger nå.
Nei!
Jeg vil ikke snakke mer om det nå, jeg blir lei-meg-lei-seg-over-seg-meg-lei. Jeg går og fisker litt hai med ankeret.
Ivo
God ide, jeg er sulten som en måke-struts-løve og mer.
Ingen
Jepps, gi meg skitt fiske!
Da kaster jeg kroka i hue på hammer-haia!
Fett, drit fett, digg, den dauer i Oslo øst, jeg ser det, føler dritten som driter ut av hue på hammer-dritten, anker i øye på jævelen.
Stor hammer-hai på lite bord, babord, veksels-vis styrbord side.
Tanken
Da er det middag.
Ivo
Jezzzzzz!
Inger
Hammerhai og død.
Tanken
Digg.
Ivo
Digg
Ingen
Digger mat ass.
Ivo
Digg.
Tanken
MMM digg.
Ingen
Skyggen!
Du får mat når vinden roer seg litt asss! Mat ass, digg ass fy fuck ass digg ass.
Tanken
Slapp av lizzom.
Ingen
Ja da, var bare digg lizzzom å føle livet lizzom i dødshavet lizzzom. Åtte meter lizzom og hammer hai i hue lizzzom.
Det er livet lizzom.
Tanken
Ja.
Ivo
Ja.
Ingen
Ja.
Ivo
Sånn nå teller vi til 100.
Powernapp på 3 min til skipsklokken knuller deg våken. Værsågod og tell!
Det blir lotus-mjød til frokost. Natta.
Ingen sovner over fiskefatet.
De seiler igjennom masse havfruer som synger smertelig stille.
Skuta krasjer i noen havfruer som er på vei til Europa, alle våkner litt. Havfruene har en eller annen kraft.
Ingen ser Ingen.
Tanken føler noe som kanskje er maktesløshet eller noe annet. Ivo føler masse.
Skyggen holder roret og gråter over Havfruenes blikk.
Ingen
Gråter du?
Tanken
(oversetter skyggens mørke sinn)
Ja havet er så stort.
Jeg er redd det skal spise Havfruene med sin salte tunge. Mørket kommer snart og dytter meg ut.
Ingen
Ikke vær redd,
Hverken havet eller mørket bryr seg om ingenting. Vi er immune for vi er Ingen.
Ingen
(skriver i sin kaptein-bok)
Jeg tvang mine følgesvenner til å forlate Babylon by. PMS er gratis fucka dop.
Tanken snakket i tungetale den natten og Skyggen var våt. Jeg bant fast Ivo i en mast så han ikke skulle gå Koko.
Han slo bakhodet blodig og jeg drakk, drakk meg mett i mangel på jern-e. Vi bandt Ivo fast så han ikke skulle gå Koko.
Det var vindstille og alle skrek, det var ikke lykke.
Lotus var det eneste gjentagende ordet jeg hørte, mens jeg tømte båten for vann. Natt og dag, vannet var ikke havet men tankens svette over Havfruenes fucka fuckers. Vi skal alle bade nakne i en fersk kilde når vi er rene.
Tanken
Språk er viktig i en slik situasjon.
Ordvalgene hennes var ikke kompliserte ikke mine heller. De brå møtene i livet var en stor ressurs.
Pause
Ivo forteller en godnatt-historie på båten sånn at alle kan sove. Han er fortsatt fastbundet i masten.
Ivo
Ok.
Det var en gang.
Alle samler seg rundt sorgen og sorgen smitter alle som var rundt den.
Tidlig en søndags-morgen.
Tord smilte vagt til Silje, men følte hemmelig inni seg at ok la gå”
For under Tords velvilje, lå et lite håp eller en hemmelig kunnskap om at han kanskje kunne forføre Silje bak det huset en annen gang… kanskje om noen timer til og med, for han visste at når han viste henne denne gode velvilje blandet med litt humor og lettere storsinnethet så ville hun føle at ”Han der, han har faktisk noe som jeg vil ha”.
Tenkte Tord at Silje ville tenke om noen timer kanskje og slik gikk kvelden, det ble morgenkvist og alle sov.
Tord sov en meter nærmere Silje, men bare i drømmen, for Silje hadde barn med tre forskjellige menn og var veldig opptatt, hun hadde ikke tid.
Selv om Silje noen ganger presset seg selv til og late som hun levde som en singel kvinne så strakk ikke tiden alltid til, for hun måtte i følge klokken bryte opp fra sitt leke-liv, for deretter å gå tilbake til kabinettet der Raymon, Stig og Thomas ventet på brystmelk.
Stig skrek alltid høyest hvis puppene ikke var nærme munnen. Tord skjønte Stig sånn inn i granskauen godt!
Han skulle nemlig ønske at han kunne være Silje sitt barn en gang, men det går jo ikke, ”for jeg er jo snart 41 år” tenkte Tord.
Han gikk på en butikk der Reidun hadde startet et mer moderne morgenkonditori, hun solgte kaker som hun importerte fra fabrikken der de lager nesten hjemmelagede bakverk.
Reidun laget en odør i lokalet ved hjelp av en spray hun hadde kjøpt hos leverandøren til Iselin.
Den luktet pepperkake og Hornbrød.
Tord ble litt roligere da Reidun presset kaffe ut av sin voldsomme trakter, det sprutet sort vann ned i den lille brønn-koppen som Toril en gang hadde modellert på en fritidsskole.
Hun hadde vært stolt den gangen, men ikke lenger.
For Toril så nå at hun faktisk hadde fulgt en trend, ikke en hvilken som helst trend, men en trend som en viss type kvinner liker bedre enn menn og unge mennesker.
Toril hadde den gang glasert koppen i lykke. Når koppen da hadde kommet ut av ovnen lyste det røde hjertet på den stabile koppen av brent leire.
Æsj tenkte Toril, Æsj at jeg tok imot skryt fra verkstedet. Ikke så jeg den gang at dette var en illusjon!
At dette var en menighet jeg ikke akter å ha røtter i! At dette er en forening for noen hun nå ikke liker lenger, foreningen gav henne en litt ekkel smak av noe kvalmt.
Foreningen minnet Toril om tre-hjerter som henger på dørene til veldig mange familier, hun kan faktisk ikke skjønne hvorfor de pyntet alt med de dritt-hjertene!
Er det et symbol på noe? Undret hun seg.
Hvem er alle de der som pynter med grener som er omgjort til hjerter? Hekse-hjerter!
snøftet Toril og tenke Æsj en gang til.
For hun visste inni seg at noen ganger er noe man syntes er ekstra ekkelt, ekkelt akkurat fordi det ligger en selv så nær.
Tord hadde også følt seg ekkel en gang da han hadde sett på noen gutter og blitt kvalm-redd, men det var fordi han senere eller rettere sagt før den aktuelle hendelsen hadde lest i en homofil bok at denne følelsen var en følelse fordi han var redd for sine sanne følelser ”Da kan man bli litt kvalm-redd” stod det i boken.
Tord tenkte på dette da han drakk ferskpresset kaffe av hjerte-keramikk-koppen og han fikk en eim av kvalme i munnen.
Men ikke visste Tord at Toril tilfeldigvis gikk forbi cafevinduet og observerte sin gamle kvalme kopp som nå ble ført sakte mot en fremmed kvalm munn.
Den morgenen var det to menneskeskjebner på den lille planeten Venus som følte kvalme som minnet om små gravide breknings følelser.
Og slik var det.
Og.
Ikke visste de at de kanskje en gang kom til å gifte seg.
Tord og Toril snakket aldri med hverandre om sine kvalme følelser. Da de ble gift en gang.
Og videre levde alle disse navn videre i flere år, i flere slike kryssende følelser, drømmer og tanker om ting og tang.
Snipp snapp snute da var verden ute.
Alle på båten sovner
Ivo
Tangen i havet er ikke lenger sort!
Ingen
Hva?
Ivo
Se den er rød!
Ingen
Hva så rart!
Æsj!
Da er vi sikkert nærmere noe ukjent, det blir kanskje interessant.
Ivo Lurer på om du liker meg uten at du vet det.
Skyggen kveler Ivo til han besvimer.
Ingen
Bare vold gjør deg stum.
Båten krasjer i et hotell og parykkene med salt som Posidon gav mannskapet faller av
Samtidig hjemme hos en mor
Moren tar en telefon
Moren
Ja hei Stein… få inn samtidskunstnerne. Janei ingen friere. Hei då.
Moren setter på musikalen Operafantomet og lar kvelden fare.
Neste dag ombestemmer hun seg, hun flytter bildene og tar en telefon.
Moren
Jeg er usikker Stein… jeg er usikker på kunsten.
(fotnote: Det er faktisk nesten umulig og skrive på dine vegne mor, så jeg lar deg gå… jeg lar deg få være en fri person i dine hemmelighetsfulle rom… jeg lar deg være den du ønsker å være. Fiktive deg gjør meg, kanskje i en fremtid blir jeg moden, modig…)
Stein Erik ankommer huset med en elektrisk sparkesykkel
Stein
Hva er egentlig ekstremt for deg?
Moren legger alle sine korrekte samfunns-våpen samt normbilder ned, og blir sin datter eller omvendt.
Moren
Det er fokus.
Det er å holde ut, over den grensen der du skal klare å være alene, og mestre overgangene.
Jo og mestre overgangene er nok det jeg vil kalle ekstrem sport.
…
Du vet den ene gangen i den fjellveggen?
Stein
Ja… eller du viste et bilde en gang.
Moren
Da tenkte jeg at, jeg er så dum i hodet! Når jeg faktisk skjønte at jeg ikke kunne klatre ned igjen.
At det var en like lang tur som jeg allerede hadde klatret og at hodet bare begynte og bæde over frykt. Det var like før jeg fikk skjelven… det var en overgang der, da jeg måtte ta bort alt og mantre et mantra.
Stein
Hva var mantraet?
Moren
Jon Gangdal.
Stein
Hvorfor?
Moren
Fordi han er trygg, han har klatret de store fjellene og det har jeg hørt om hele livet. Så var det bare å fortsette opp, opp.
Du vet, dette er bare et bilde på ekstremhet som andre folk skjønner. Men den følelsen i veggen er helt lik andre overganger i livet.
Det kan være en middag, det kan være å finne fokus, det kan være en konfrontasjon, et farvel… det kan være… ja overgang til noe nytt.
(fortsettelse følger)