Odysseen - en indre og en ytre reise (5)

Akt 4

                                                                                       TRAPPE FJELL

Sang 18

Ivo

Tripp! Trapp! Tramp! En ensom porselensdukke med vestens puter lindet rundt meg. Fy Fuck! Jeg spyr!

Tripp! Trapp! Tramp! Klage klage og ikke KLAG! Tripp! Trapp! KNUS!

Helt der oppe hvor de Hellige okser beiter fritt.

Jeg skal ri dem, jeg skal helt der opp og ri en hellig okse-jævel! Jeg skal ri de jævlene til et A-HOOM!

Jippi!

Ingen

(Leser turist info)

Om fjellklatring: I Dantes Den guddommelige komedie er skjærsilden (Purgatorio) andre bok, mellom helvete og paradis.

Dante forestiller seg skjærsilden som et fjell på undersiden av jorden, rett på motsatt side av Jerusalem.

Skjærsildsberget er skapt av materien som ble gravd ut fra jorda til å lage helvete. Den består av to nivåer på bakkeplan og syv terrasser.

Syndige sjeler må bestige fjellet for å gjennomføre sin botsgang, og for hver terrasse blir sjelen renset for en bestemt synd, som hovmod, vrede, utukt og glupskhet.

Helt på toppen av skjærsildberget finnes edens have eller jordisk paradis der hellige okser løper fritt.

Derfra kan den rensede sjelen dra videre til hjem.

Pause

Ivo

Spennende!

OK skal vi sette i gang da?

Alle

Jezzz

Tanken

Surstoffmangelen begynte å melde seg.

Naturen markerte surstoff-mangel-grensen godt.

Med en nesten nøyaktig sirkel lå ihjelfrossede klatrere rundt fjellet. Som en frossen skulptur-krone kranset de issen til Gud.

Pause, etter dette er alle replikkene til Tanken lavmælte frem til Ivos død.

Forteller

Trappefjell er verdens nest høyeste fjell 8611 meter, og av mange regnes det som ett av de farligste.

Det ligger på Dantes side av skjærsilden. Over 70 prosent omkommer på Trappefjell.

Den dagen Ingen, Skyggen og Tanken nådde toppen, døde totalt 11 klatrere. Flere av de faste tauene i fjellet var borte og en isblokk hadde løsnet fra toppen. Ivo var en av de omkomne.

Klokken 23 om kvelden, 20 timer etter at de startet nådde Ingen, Skyggen og Tanken trappe leir fire.

De fikk ikke sove.

Det har versert flere versjoner om hva som skjedde denne fredagen.

Det var da de ankom den sjette terrassen i den vanskelige flaskehalsen på Trappefjell skjønte de at flere av tauene hadde tatt slutt.

Høydebærerne som hadde hovedansvaret for å legge ut faste tau var syke.

Rundt 30 sjeler var på vei ned/opp trappefjell denne dagen, 11 av dem kom aldri noe sted.

En pakistansk bærer mistet taket i tauet og falt ned/opp i døden i et forsøk på å få en omkommen serber ned/opp.

Flere klatrere overnattet ufrivillig på terrasse nr. fem den natten.

Tre koreanere ble hengende fast i tauet i mange timer før de tilslutt ble tatt av is-ras. Det samme raset tok en irsk klatrevenn.

Eventyreren på 60 tok det med ro ned/opp og slapp en fransk klatrer forbi seg, like etter at han hadde passert eventyreren faller franskmannen uten så mye som et utrop.

Tanken

Hvordan klemmer du din stemor? Hvordan glemmer du din stefar? Gammel tradisjon.

Gitt sann.

Forteller

Franskmannens høydebærer falt opp ned sannsynligvis i døden like etterpå.

Den ferske rapporten fastslår at at de 11 dødsfallene skyldtes sju eller åtte enkelthendelser, tidligere har man trodd at, at de fleste klatrerne døde av det samme raset som Ivo, eller at de ble sittende fast da dette raset tok med seg tauene.

Slik konkluderer rapporten:

- Tre personer omkom i simple fallulykker.

- En ble tatt av isras mens han var på trygg vei opp ned lørdag kveld.

- Fem ble tatt av to eller tre ulike isras på lørdag, eller ufrivillig overnatting på Trappefjell.

- En ble tatt av det siste raset under et unnsetningsforsøk.

- En forsvant sporløst, sannsynligvis falt utfor.

Pause

I ettertid vet vi også at de ufrivillige på fjellet hadde lite eller ingenting å gjøre med raset som tok Ivo.

Sju eller åtte personer ble værende over på terrasse nr. syv natt til lørdag av ulike årsaker.

Pause

Dette betyr at det har gått så mye som fem forskjellige ras de to augustdagene. Aldri før har så mange dødd på Trappefjell i løpet av så kort tid.

Rapporten konkluderer med at fortsatt mange spørsmål er åpne, blant annet hvorfor raset begynte å gå fra henge-breen fredag ettermiddag.

Et svar kan være at det fine været og den intense nye solen har varmet opp brefronten og satt ismassene i bevegelse.

Flere av klatrerne er kritisert for å starte ned-/oppstigningen for sent.

Utover dette kan mange refleksjoner gjøres om omstendighetene rundt skjebnen, særlig det at flere klatrere hadde for høyt konkurranseinstinkt, men var for sent oppe på vei til helvete den syvende terrassen.

I betraktning av det usannsynlige gode nye klima-været.

Tanken og Ingen passet på å komme seg ned opp de faste tauene mens det ennå var lyst nok til å finne de greit, de gikk med hodelykter en vindstille og stjerneklar kveld, og de ville ha kommet seg trygt opp ned alle sammen om ikke skjebnens ras hadde gått.

Men andre skjebner fikk en ufrivillig overnatting nettopp fordi de var grådig sent ute. Ingen kan klandres.

               Tanken 

              (Mumlende)

Jeg husker en moden kvinne i en transport-box.

Hun stirret frenetisk ned i sin Pockemon data-telefon, fingrene fingret spillet i lyn-antenne fart.

Øynene lyste i monster og baller, hun savnet hverken mann, barn, kvinne eller tvilling.

Alt er ok antar jeg.

                 Tanken 

           (vanlig stemme)

De som brøt seg igjennom den døde skulpturpark-kronen sparket seg inn med steg-jerns-pigger i guds hjerne.

De kjente da et snev av guddommelige tanker. De var ikke milde.

Forteller

Forsinkelser og koordineringsproblemer sprang ut av språkproblemer, enkelte misforståelser, sykdom, komplisert koordinering mellom nokså mange parter, sprikende oppfatning av hva som var riktig å prioritere, og til dels pulverisering av ansvar, i korthet faktorer som ingen enkeltpersoner eller enkeltekspedisjoner egentlig kan klandres for. Med mange klatrere i Trappefjell og et trangt værvindu måtte innsatsen på toppdagen koordineres. Med for mange involverte parter uten felles språk måtte det bli komplikasjoner i koordineringen.

Pause

Du må bruke god tid, og ikke drikke brevannet, det vil oppstå akutt diare. En geit blir slaktet, det er det første måltidet på flere dager.

I 150 biter blir kjøttet nøye fordelt. To ganger om dagen ber vi til noen.

Vi feirer litt i kveld, men kun med klapp og sang, i morgen skal vi gå i 12 timer.

Vi må over ørken av is, snø og stein, temperaturen faller, det er kritisk, oksygenet blir tynnere, et platå kommer tilsynet sammen med tåken.

Isbreen forandres igjen.

Bærerne løper ned, de har ikke nok varme klær til å overnatte.

Selv om været er godt, er Trappefjell alltid skyggelagt og stormfullt midt på dagen. Minus 45 grader.

De blåbitte tærne har plaget for mange på terrasse nr. tre.

Hodepine og brystsmerter er den vanligste plagen her om natten, det betyr ustanselig kroppsvridning frem og tilbake igjennom natten, søvnen uteblir ofte i flere døgn.

Her oppe har alle 75 prosent oksygen-innhold.

Noen ganger må vi trykke ned folke-skjebner til 2000 meter for å fylle blodcellene med oksygen igjen, dette er så klart bare midlertidig hjelp.

Det vil ta deg to dager om du skal komme deg 1000 meter ned… Det tar tid.

Den mørke siden av fjellet er fylt med tinnplater med inngraverte navn, disse skjebnene tålte ikke…

Det er en storm der nede/oppe midt på terrasse fem.

Tanken

Kom på fluesopp-middag.

Jee spanderer alltid, ass!

Hmmm her ligger det en gull-dildo, Ivo!

Forteller

Den italienske kokken lager litt pasta, en russer er i ekstase over pastaen. Den kvelden går det et ras.

Vi må ikke gå inn i snøstormen fra raset, der blir man totalblind og kan ikke finne veien. Været er nå perfekt.

Iskjempen viser sin solside i dag, den blir en magnet. Vi starter selv om det er ettermiddag.

Det er is-sprekker overalt og tynt lag med snø skjuler flere av sprekkene.

Været snur igjen, de går ti skritt, hviler og ti skritt til. Å nei, mye nysnø ankommer. Det legger seg over den glatte isen.

Dette er det jævligste at vi nå må sette opp et telt mitt i snøstormen, vi måtte hakke hull til teltet med ishakken, natten går uten søvn, og isflak treffer soveposen fra innsiden av teltet.

Det føles godt når vi kjenner faren ved fjellet, vi er ved godt mot, dette er fjellets fjell for meg.

En tysker har jobbet med elektrisitet i Tyskland i mange år for å spare til Trappefjell og fergemannens høye beløp.

En skjebne skriker, benet har blitt kløyet av en sten. Radioen virker ikke.

Alle på terrasse tre er oppskakede, de vet om benet som har blitt kløyvet på terrasse fire.

Tanken

Karsten og Petra suger ikke kuuk.

Forteller

Vi drar fire stykker opp/ned med smertestillende pille-sprøyter, de er optimistiske. Pusten til skjebnen har begynt å bli dårligere.

Blodet har sluttet å pumpe ut av såret. Nye språkvansker.

Walter ser ned opp på terrasse fire. Helikopter er utelukket enda, han gisper etter oksygen.

Han har ikke puls lenger, radioen skurrer og noen kjør alt de kan. Aldri har noen dødd i armene til han andre før.

Nei! Nei!

Slå ham i hjertet! Skjebnen er 31 år gammel. Radioen skurrer.

Herregud hva skal vi gjøre, skjebnen er død, herregud jeg ventet det ikke så fort, at det skjedde så fort? Jeg har aldri holdt noen i mine armer som har dødd… Nå kan den rensede sjelen dra videre til edens have og paradis.

                                                                                    Tanken                                            

 Torstein, Tiril, Ina og Mina og alle svenskene.

Digger Svenskevitser.

Pause

Forteller

Så hørte vi om ulykken, ville gi oss for dagen, men vi må bare fortsette, og hvordan kan man egentlig fortsette? Alle som kjenner til besettelsen av klatring vet at sånn er det, og resten vil aldri forstå.

Rumenerens ansikt blir dekket til med et skjerf, og de andre forbereder en liten seremoni, de pakker ham inn i en sovepose.

Noen italienere og noen serbere bærer posen til en annen steinklippe, der blir han begravet og vil bli registrert som den 42. skjebnen for i år på Trappefjell. Hjemme i Limboland venter to barn og en dame, men der må de fortsette å vente, for han kommer ikke hjem fra Trappefjell. Han hadde lovet barna at Trappefjell var den siste skjebnes-reisen han skulle gjøre i skjebnens liv, så han sa jo egentlig bare sannheten.

Den rumenske familien i Limboland mottok beskjeden fire dager senere, og resten av skjebnes gruppe dro tilbake til Limbo som en slags støtte for noen andre.

Han andre er fortsatt motivert for å fortsette klatringen i Trappefjell, han sier at det er til ære for sin rumanske venn, hvem vet om det er det som får han til å fortsette livet? Resten av den lille språkforvirrede skjebnes-gruppen drar til skyggesiden på terrasse to og slår inn rumenerens navn på tinnskiltet.

Sommeren er snart forbi og skjebnes-folket er ikke lenger motivert. Ingen venter med Tanken.

De har allerede vært i Paradis. Så?

Snøen kommer, den sorte pyramiden er nå veldig farlig. Fersk snø har dekket til mørket, vær forsiktig!

Ingen

Har du sovet godt?

Ivo

Samme vær i dag?

Ingen

Ja.

Forteller

Da går jeg til sengs, skyene forsvinner nå, månen dukker opp, det gir håp. Vi samles, det er natt, vi kan prøve, vi kan bare snu om vi ikke kan?

Det bør ikke være et problem.

Vi trenger tre dager med klima-sol om vi skal ha sjansen til å nå paradis. Den 65 grader bratte is-delen vil bli hard.

Etter den sorte pyramiden.

Isen der oppe er veldig, veldig hard så det vil ikke bli lett.

Den ferske snøen som henger i høyden under kan falle ut, den kan drepe oss. Piggene våre vil ikke være skarpe etter den lange steinruta.

Bønnene til den pakistanske kokken ble hørt, klima-sol stiger frem.

Noen tyske turister ankommer, de vil ta bilder, de risser inn bildene av Ingen i sin hjerne, de har betalt mye for å oppleve den nyoppdagede klatrehelten.

Ingen er samarbeidsvillig og lar turistene nyte samværet med sin heltinne.

Turist

Hva venter du på?

Ingen

Ingenting, vi drar om en time.

Forteller

Etter noen timer er ikke turistene så imponert lenger, de går.

Ingen og Tanken går, planen er at de skal sove på balkong nr. fem før de fortsetter. Været har forbedret seg noe sykt!

De kommer ganske langt, men en ny storm kommer, og de er ikke beskyttet i det hele tatt. Nå er det på tide med frokost nummer to og en kopp te.

To gassbeholdere bør være nok for de kommende dagene.

Ingen

Koker v

Nei ikke ennå.

Ingen

Men det gjør ingenting.

Vi putter litt mer is i, det er viktig å drikke mye.

Forteller

Og deretter tilbake til kampen mot den knehøye snøen, med metall i sinnet går de. Klatrerne møter et helvete.

Et helvete laget av snø.

Trappefjell er ondskapsfullt og vakkert.

Trappefjell er ondskapsfullt mot de som prøver og bestige opp, ned. Dette er hvor smerten starter i dødens sone.

Å puste blir nå tyngre. Hvert steg er en smerte.

De bruker nå to timer på 80 meter. Humøret er dårlig.

Ivo

(leser høyt fra Klassekampen)

Panikken som oppstår hos et barn som blir forlatt, har en egen kvalitet, og gråten er ikke som andre typer gråt.

Den har en universell melodi, hvor teksten lyder <<ikke gå>> Seperasjonsgråt er noe av det mest hjerteskjærende som finnes.

Det at noen barn utvikler separasjonsangst, kan skyldes selve tidspunktet for seperasjonen.

Skjer den for tidlig, før barnet har fått dannet et stabilt selv, kan seperasjonen bli traumatisk.

Blir noen borte under en slik fase, føles det som om en del av barnet også forsvinner.

I andre tilfeller er det ikke barnets modenhet som er problemet, men foreldrenes egne tilknytning til sine egne foreldre.

Slik kan angst for seperasjon beskrives. Separasjonsangst handler om en angst for å bli forlatt. Alle har dette problemet, men noen eier en større frykt. Min frykt.

Bunnløs.

Seperasjon.

Fra.

Deg.

                                                                                     Forteller 

De går vertikalt mot den sorte pyramiden.

På skulderen til Trappefjell har snøen samlet seg, de må gå igjennom.

Klima-sol kommer igjen og gir klatrerne et fantastisk bilde av toppen av paradis, Tanken blir motivert, det er nesten som de kan ta på paradis, men det er allerede sent.

De må hvile, og det er nå 20 minusgrader, og kaldere skal det bli. Selv om klima-sol fortsatt er oppe.

Ingen er optimistisk.

Ingen

La oss starte. 02.00 på morgenen.

Tanken

Vi må gå i mørke i to timer, men det gjør ingenting.

Kanskje om noen timer kl 08.00 er vi på toppen av Trappefjell i paradis, hos de Hellige oksene.

Og før stormen starter bør vi gå ned/opp igjen.

Forteller

Stormen kommer, Ingen og Tanken ligger søvnløse og venter på at vinden skal gi seg. Vinden legger seg kl. 05.00 det er 40 minusgrader nå.

Vi gikk fort for å få opp varmen, men 150 meter fra paradis innså vi at det var umulig.

Ingen sjanse, det finnes ingen sjanse, det er en snømur som har bygd seg selv, som er umulig i sitt overheng.

Dette er slutten for opp ned i trappefjell, for å nå Paradis.

En stor skuffelse synker inn, og man kjenner plutselig hvor sliten man er, det eneste vi kan gjøre er å si farvel til paradis.

Det eneste som mennesket nå gleder seg over er at hun er den første som står på slalåm opp/ned fra dødsfjellet, Trappefjell.

Jeg går ned i skogen igjen.

Forteller

På balkong nr. fire er alle gale. Hun var en god klatrer, for god.

Frosten bet sine bitt i alle mine tær.

De sugde blodet ut og gjorde foten sort.

Tanken

Tanken memorerer et bilde hen har sett på mens hen kjedet seg i base camp.

Sang 20

HELLIGE OKSER

Ivo

Hakkespetten setter seg på min skulder, den er min fraværende far, min far har et nebb av metall, min far hvisker til meg med sitt nebb til min tinning til min nakke til mine skulderblad.

Med gjentatte rytmer hvisker du til meg fraværende far hakk, hakk, hakk, hakk, hakk, hakk. Morsetegn i tinningen, morsetegn i nakken, morsetegn på skulderblad.

Han finner ingen gjemte skatter i min hud, mark og fluer vil ikke bo i min kropp. Min fars varmer sitt nebb i mine årer.

Mitt fars nebb iler av kulde gjennom mine nerver, hakk, hakk. Som en samvittighets-klokke plager han hele meg.

Jeg får ikke ro, jeg får ikke ro fra nebbets ustanselige nerve-hakking.

En liten hakkespett sitter på min skulder hans nebb er av jern og jeg savner ikke min urolige far.

Ingen

Plager din samvittighet deg?

Ivo

Ja han er min far.

Et minne av en fortid.

Han får meg til å rase.

Jeg hater de der små klørne som klamrer seg fast, de slipper ikke.

Jeg må ri de Hellige oksene, jeg må ri de så hardt at fugleklørne faller av.

Ingen

De forsvinner ikke selv når du bader?

Ivo

Selv om jeg skreller av min hud.

Ingen

Det høres ut som uroen selv.

Ivo

Ja, jeg antar det.

Ingen

Hva skal du gjøre?

Ivo

Jeg skal distrahere min døde far.

Ingen

La meg hjelpe deg?

Ivo

Dette er utenfor din rekkevidde, for du er ingens venn i dette.

Ingen

Du dømmer feil.

Ivo

Gå din vei.

Ingen

Jeg var din venn.

Ivo

Ja men ikke i dette, du var min venn i mitt uvesen, fordi du snyltet på min skam. Du snyltet på min smerte for å drepe din egen.

Gå din vei, du er ikke verdig min ulykke.

Ingen

Du er min smerte.

Ivo

Jeg vet, jeg lar deg gå.

Så gå!

Ingen

Men jeg elsker deg.

Ivo

Du elsker mørket i deg selv.

Ingen

Sier du.

Ivo

Sier du.

                                                                                        Ingen

Men…

                                                                                         Ivo

Stikk!

Du er ikke verdig.

Du er ikke verdig noen ting for du er ingen, og ingen får fucke med meg. Jeg elsker Ingen.

Ingen

Men du er meg.

Ivo

Nei, jeg var en del av deg, du påberopte deg en del av meg. Jeg lar deg gå, du er bedre nå.

Den dårlige vennen skal ikke alltid være i deg, det er en del av prosessen.

Den dårlige vennen hjelper deg til du er bedre, det er den dårlige vennens oppgave, geleide godheten så den renser ut sine demoner på sin vei.

Er det ikke kvalmt.

Men uten Judas hadde ikke Jesus vært så bra.

Ingen

Jeg er ingen Jesus.

Ivo

Nei jeg vet du er en annen, men mer enn ingenting.

Så stikk og bli hel jeg må hoppe, jeg stjal din Suici og la hen i min sekk. Så stikk!

Jeg skal hoppe på en hellig ku sammen med vår nå, døde far. Dette er en familie-affære.

Du hører ikke til oss lenger, innse dette nå min elskede projeksjon. Vi har vandret klart.

…

Titt tilbake når din hjerne gror gress roligere fra dine nerver.

Ingen

Jeg elsket deg.

Ivo

Du elsket deg.

Farvel.

Forteller

Han ene var så religiøs at han ble redd for nattånden, han ville ikke binde seg fast videre opp i fjellet.

Han ville knele.

Han mistet steghjernene, og det var slutten.

Pause

Det skjer ofte i Trappefjell at skjebnene som har ligget for høyt/lavt for lenge, når et punkt av apati. De slutter å gå ut av soveposene, men blir liggende og drite i dem.

Skjebnen begynner å drømme, tenker antageligvis:

Jaja, jeg bare hviler litt til.

Pause

Det er den ekle følelsen, hvor man vil ha noe hellig samtidig som man vil rømme fra det.

Pause

Sannheten er at jo flere mennesker som samarbeider, jo farligere blir det. Selv om du føler deg tryggere er denne følelsen falsk.

Pause

Turismen og sponsingen gjør alt verre, de forventer en tragedie, eller en nesten-overlevelse. Jo verre, jo bedre.

Ivo klarer ikke lenger å holde seg fast i den frosne hellige oksen som drev han opp til en topp. Han faller langt ned til frossen glassmanet-og-sjøstjerne-is-vann-land.

                                                                                    Ivos  siste ord:

Ja, til og med glassmaneten trenger en blund.

Skyggen

hadde sagt om hen kunne snakke:

Klarer du ikke å sove, ja så dør du til slutt.

Ingen sier ingenting.

Tanken er taus for tankene rundt det som inntraff er for voldsomme til å beskrive. Ingen vandrer mellom sine indre rom for å finne noe, det er vanskelig.

Vi vet ikke hva Ingen føler akkurat nå. Tanken forblir taus noen minutter til. Den rene følelsen uten tanken er tyst. Ingen sier ingenting, tanken er tom.

Skyggen

hadde forklart hvis hen hadde taleevne:

De karakteristiske manetbevegelsene ble færre, og noen ganger var frekvensen mellom hver pulsering nede i 20 sekunder, da stoppet pulseringen fullstendig.

Noen ganger da vi slapp manetene ned i vannet om natten, ville de ikke pulsere. De bare fløt ned til bunnen av tanken…

En kråkebolle kan helt trygt bare senke aktivitetsnivået, men er du ute og flyr eller svømmer er det verre.

Tanken

Tenkte på et bilde og tenkte at det var egentlig hun som var Robin og at Ivo var Batman, men nå ble jo alt lissom omvendt på en måte…

Ingen

Pan gir meg panisk skrekk igjen.

Tanken

Jeg skimter A-HOOM, Itaka i det fjerne.

Stille pianospill fra en avdød onkels efterfest.

samtidig hjemme hos en mor på Itaka

Stein Erik blir en frier

Frier

Ja, du har rett.

Moren

Ja jeg vet.

Skulle ønske jeg kunne formidle denne tanken over til 1 som har meg kjær.

Frier

Har du ikke det?

Moren

Virker ikke sånn.

Vi er ensomme alle her i denne kulturen, ordene er skumle, de er bygd opp av formaliteter.

Frier

Hvorfor ble det sånn?

Moren

Frykt for det nære.

Frier

Frykt for det nære.

Moren

Vil vi utstå det tyste språket?

Vil vi lære oss det tyste språket?

Frier

Usikker.

Moren

Men hjernens hemmelige følelses-språk vil kanskje knekke noen av de hemmelige kjærlighetssamtalene som vi sender til hverandere?

Igjennom den tyste tanken full av ord.

Frier

Ord.

Moren

Ord om kjærlighet.

En snill frier legger seg ned i morens elektriske seng, natten går.

Moren

Unnskyld meg om jeg beveger meg mye på natten, jeg bare har en sånn urolighet inne i meg.

Frier

Det går veldig bra. Jeg liker det, da vet jeg at du fortsatt er her.

                                                                             Moren 

Det er det vakreste noen har fortalt meg.

Morgen kommer og morgen går, Moren frir til sin frier og lar en datter bli et minne om et savn som ligger begravet langt der inne. Om natten skapte hele sengen om til et flytende hav der minner om at 1 kanskje eksisterte et sted.

(fortsettelse følger. Red.)