Odysseen - en indre og en ytre reise (6)
Akt 5
A-HOOM
Sang 21
NAUSIKAA
Ingen våkner
Ingen
Ny strand, bølgene slo over min panne som kalde pilspisser, salte tårer, mitt bidrag til havet.
Horisonten, den rette linjen, det er freden, der borte der båtene stadig forsvinner ned i verdens stup.
Tangen prøver å binde meg fast , nervetrådene følger hodevannets sjøsyke baljeskvulp. Horisonten stirret på min nakne kropp.
Jeg er hvit.
Kritthvit.
Skyggen under vannet skremmer meg. Du får ikke bli til aske og luft mor.
Du får ikke forlate meg.
For jeg er et barn som ikke rekker opp. Vannet er nå svart, så fryktelig stille.
Jeg gulper brakkvann på din strand.
En kvinne bærer Ingen i sin favn til Kong Lides slott
Kong Lide
Jeg fant deg naken på stranden. Vil du ha et teppe?
Ingen
Nei, jeg tror jeg bare vil sitte litt her, naken for deg. Det føles bra.
Pause
Solen står opp over Kong Lides rike
Ingen
Angst, angst på veggen der hvor mange kniver har du her?
Kong Lide
Ingen.
Ingen
Ja
Kong Lide
Ingen.
Ingen
Ja?
Lide
Jeg har ingen kniver her.
Tanken
Suici kommer på besøk noen ganger i måneden. Da handler det om å vente den ut.
Helst gjemme seg, eller rase hardt, selv om ikke det er lov. For du bør si det høyt, Suici er her!
Se, se! Se!
Røp at Suici har ankommet sa vil hen fortere oppløse seg selv.
Som en mørksinnet Broadway-kjendis skal jeg lyssette henne i turist-øynenes spott-lys.
Kong Lide
Men kan du beskrive hva som skjer, når Suici kommer på besøk?
Tanken
Det blir et innsnevret blikk, min bevissthet over min egen eksistens er det eneste som beveger seg, blikket blir smalere.
Blikket tunnelsyner seg selv.
Som om jeg fester to tomme toalettruller isteden for briller foran meg.
Kanskje det er sånn muldvarpen oppfatter verdenen, kanskje det er det som er i ferd med å skje?
At jeg blir en muldvarp som søker meg mot undergrunnen gjennom Babylon?
Det er i Undergrunnen hintene om verdensbevegelsene først viser seg for den hastende arbeids-befolkningen.
Vi som flykter fra noe, blir muldvarper.
…
Ivo stjal min Suici og dro.
…
De sier at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, det er vel bare en annen form for venting antar jeg…
En kjemisk tilstand av noe annet, et nytt melankolsk kapittel?
Jeg tillot andre å styre meg i det livet i den kroppen som gjorde meg hardcore mongo og fucked for life som jeg nå bærer konsekvens-papir-mappe-ark av.
Ingen våkner opp etter en lang og kald søvn.
Kong Lide
Velkommen igjen.
Ingen
Hvor er vi?
Kong Lide
I mitt innerste?
Ingen
Er dette ditt rom?
Kong Lide
Ja, det er mitt, men nå er det vårt.
Ingen
Hva betyr det?
Kong Lide
Det er her vi skal bli kjent.
Ingen
Hvordan da?
Kong Lide
Det er her du skal vise meg deg.
Ingen
Hvordan da?
Kong Lide
Igjennom dine fortellinger, din reise på 10 år.
Ingen
Og dine?
Kong Lide
Jeg lytter, du snakker.
Ingen
Monolog?
Kong lide
En vei til dialog.
Ingen
Dette er jo litt pinlig.
Kong lide
Ja, men det går helt bra.
Ingen
Javel…
Kong Lide
Ta alt fra starten?
Ingen
Hvor?
Hvilken start?
Kong Lide
Start med hvordan familien din ser ut.
Ingen
Nja… hmm det er x antall stykker av oss.
Vi vokste opp på litt forskjellige øyer… søsknene.
Jeg kommer til å sørge for at dette blir så pinlig for deg at du ønsker at jeg skal gå. Det er sånn jeg opererer for å beskytte meg selv.
Fremprovoserer din avisning. Jeg kan det.
Kong Lide
Prøv meg.
Ingen
Greit, men som sagt du vil utstøte meg, det er bare snakk om tid, før jeg vil sette inn mitt nådestøt.
Kong Lide
Jeg lytter.
Ingen
Mine forfedre flyktet fra en Russisk revolusjon. Mine forfedre levde adelige i Tyskland.
Mine forfedre flyktet fra en ond Diktator, deretter en påtrengende kommunisme. Vi ble født med sølvskje i munnen, mens resten av kontinentet sulter.
Jeg ble dømt til å være Ingen deretter skar jeg ut min brors øyne og flyktet til Dekadanse og Babylon by hvor jeg rømte fra døden på to ben.
Kong Lide
Jeg lytter.
Ingen Det er ikke mer, vi er bare spredte rester igjen.
Antar jeg er en glemt historie for min mor… for min blinde bror
Sang 22
Brobygging
På stranden til Kong Lide
Tanken
Er du ute i dag?
Skyggen snur seg sakte
Ingen
Ja, jeg er helt ute.
Tanken
Hvem er du?
Ingen
Jeg er deg.
Tanken
Meg?
Ingen
Ja, dessverre.
Tanken
Huff.
Ingen
Båtene forsvinner over kanten, gamledager hadde rett, jeg visste det.
Det er en kant der bak horisonten.
Og nedenfor der ligger båtene i tusen knas.
Vi, Skyggen, du og jeg skal bygge broer av forliset. Vi skal lappe øyene sammen, vi skal bli vi.
Forenes i vi: Tanken, Ingen, Skyggen.
Pause
Ingen
Ivo må bli igjen på bunnen av gamledager, han kan ikke puste lenger. Jeg legger hans frosne lik her.
Skyggen prøver å gå sin vei
Tanken
Skyggen ikke gå!
Vi trenger oss nå alle sammen.
Ivo blir begravet.
Skyggen titter skrått bort på Kong Lide som står på stranden, Ingen er ingenting og drar ut øynene til Ivo og legger dem i lommen sin. Tanken beskytter gravferden med hele seg.
Kong Lide insisterer på å forstyrre den hellige stunden.
Tanken
(til Kong Lide)
Kong Lide!
Nå som du har smakt på meg, finner du meg attraktiv? Du med din perverse smak for ekte sårbarhet.
Du kan vel smake forskjellen på tårekvaliteter?
Ingen slår Kong Lide på kjeften.
Ingen
Som god vin lesker du i deg menneskenes tårefylte kjeller-magasin.
Pause, det blir fredfullt, alle tilgir alle i stillhet.
Kong Lide
Jeg vil gi dere en bro, en bro så dere kommer hjem.
De går ned til kanten av horisonten og henter materialer fra skips-forlisene Ingen småprater med Tanken.
Ingen
Husker du da jeg fikk tunnelsyn på undergrunnen i Babylon, i Limbo og sist i Kalypso? Da lysene flakket, da lyspærene ble spist opp av fluer.
Da blikkene fra flyktningene var mine, dine, da flyktningenes blikk var mitt hjem.
Tanken
Ja
Ingen
Jeg er glad det ikke er sånn nå. Jeg er glad jeg ikke er sånn nå.
Men uretten i verden gnager fortsatt på dagen…
Tanken
Jeg er glad jeg ikke er sånn nå. Atomenes anarki er finurlige.
Og noen mennesker vil kanskje andre vel? I en fremtid… (tenker i stillhet, vi må finne en løsning…)
Skyggen og Kong Lide bygger en bro av en båt
Skyggen ser deretter på Tanken, hen tar Tanken i hånden. Skyggen og Tanken går vekk i en poppels-sky og forsvinner. Kong Lide tar med Ingen over broen til en ny soloppgang.
Det går flere uker før de ser land, kompassnålen er nesten utslitt .
Sang 0
ITHAKA
Kong Lide
Velkommen til Itaka.
Hva har du med deg hjem?
Ingen
Ivos gamle øyne som skal bli Sønnen til Farens nye blikk, ellers ingenting. Jeg er ingenting…
Gresshopper spiller en symfoni i fire minutter mens Ingen gråter, Kong Lide sitter og ser på.
…
Ikke så alt for langt unna bak bjelker og sånn befinner en bror seg, han snakker med en utstoppet fugl, han sier til den utstoppede fuglen som er hans nære venn
”vi er homofile, du og jeg”
Ingen
Ro, ro mot fiskeskjær hvor mange fisker får du der? Ingen!
Kong Lide
Skjerp deg!
Ingen
Det er bare meg igjen
Skyggen og Tanken gikk sin vei, fra meg inn i meg?
Kjenner etter på kroppen med sine hender store
Ivo døde i Trappefjell…
Kong Lide
Ser du det ikke?
Ingen
Hva da?
Kong lide
Du er hel.
Du er 1.
1
Hmm sånn har jeg ikke tenkt det før… Jeg er 1.
Kong Lide
Du må nå øve deg på og ta plass i ditt liv, du skal ikke lenger viske deg selv ut. Du skal ikke forsvinne.
Du skal ikke grave frem din gamle angst selv om dine Judas-gener vil forsøke. Du skal vite at livet kan være fint, mye bedre enn du tror.
Du skal få prøve deg på det fine, jeg ønsker deg det fine.
1
Vil ikke lenger kaste kroppen ihjel i mørke svinger på randens vei. Jeg kjenner nå rommet hvor jeg viser den såre følelsen, ærlig smerte. Den lille smerte som jeg gjemte, vokste seg for stor i mine hule årer. De sprakk og alt blødde bort i lange mensen-bandasjer.
Smerten ble en forfører som er livredd for godhet, en tullerusk på flukt.
Pause
Kong Lide
Du, jeg liker deg bedre… jeg liker deg bedre nå.
1
Hvorfor det?
Kong Lide
En følelse jeg fikk ovenfor dine følelser…
1
Mine følelser er bølger. Vi får se… vi får se.
Et skritt mot et hjem.
Reisen har renset.
Et skritt mot et hjem. Håper jeg snakker sannhet.
Hjemme på Itaka sitter en voksen gutt og ser ut av sitt barndoms vindu. Der over havet på en bro kommer noen hjem?
Det er ikke hans far men 1 søster. Han ser ingenting.
…
1 spenner sin bue og skyter en pil med Ivos gamle øyne gjennom barndommens vindu, hun treffer det tomme blikket til Sønnen til Faren og snipp snapp snute Ivos blikk ankommer Sønnen til Farens gamle tomrom. Eplet som Sønnen til Faren tilfeldigvis hadde plassert på hodet denne aftenen faller på gulvet med et brak, alle våknet av ulyden.
Da gikk gjetordet i bygda
”Det er 1 som har kommet hjem”.
Hunden i huset slikket 1s gamle familie-arr bort. En mor feller 2 tårer.
Slutt