«Balladen om Bombe-Laila og hennes mann, justisministeren»

Vi trykker Sverre Knudsens «Balladen om Bombe-Laila og hennes mann, justisministeren», samt et vedlagt presseskriv som kommenterer blant annet debattene på KHiO. Rettssaken mot Laila Anita Bertheussen starter i Oslo Tinghus i dag, 8. september.

I.

Aftenposten sa Ways of Seeing var en ren terroraksjon
De sammenlignet teatertruppen med Rote Armee Fraktion
Så fulgte stats- og finans- og justisminister, landets konstitusjon Basert på rykter refset de truppen for dikt & provokasjon Trodde de stykket var virkelighet, ikke diktet, iscenesatt?
Eller satsa de på en mørk tradisjon: Å gjøre kritisk kunst forhatt?

Det var Lailas versjon av teaterstykket som alene fikk sette premisset Siden huset hun bodde i, tomt og forlatt, dukket opp i en videokullisse Med mektige venner, en minister til mann, og manus fra et PR-byrå Fikk hun fokuset på krokodilletårer – mens løgnene hennes fikk stå

Mange er visstnok for maktkritikk og elsker opprørsk kultur
Men tør ikke heve stemmen sin når ministre krever sensur
Truppen hadde juridisk rett mot regjering og næringsliv
Men de trengte likevel støtte, at noen andre tok initiativ
Fra kunst, politikk eller media, fra kritisk journalistikk?
Men en siktelse fra politiet var all oppmerksomheten de fikk
Så ministeren Wara kunne trygt dra til London, se fotball i fred og ro Mens Laila ble hjemme og lagde bomber. Og da begynner akt nummer to

II.

6. desember tente Laila lunta i tanken på ministerens bil Hakekors og feilstavet trussel sådde frykt og forvirring og tvil Hun utvidet terroren i januar, og satset på pyromani
Mens februar og Bilbombe II ga henne enda mer sympati Hevnlysten vokste i Storting og media og hatet fikk slippe fri Truslene haglet mot teatergruppa for en «terrorepidemi»

Da gikk Laila over til trusselbrev, levert på Waras og Gjeddes dør Selv om dette var en metode hun var fengsla og dømt for før
Med dommer for dokumentforfalskning, bedragerier og tyveri Bestemte hun seg for å vende tilbake til en bombe- og brannstrategi Og den 10. mars satte hun igjen fyr på mannens, ministerens bil Men da hadde PST uker med video og det var ikke lenger noen tvil

Hun ble arrestert og huset filma mer intimt enn i stykkets kulisse Og i noen hektiske dager i mars satte virkeligheten premisset Selv om Aftenposten tryglet sårt: Ikke kall dette for politikk!
Når høyrefolk utøver terror er det tragedie og metafysikk! Truppen, på sitt skjulested, åpna døra forsiktig på klem

Utenfor sto det noen og venta på dem

III.

Nå skal ministerens kone for retten og historien skal hogges i sten
Hun støttes av First House, regjering og media pluss en og annen mesen De har investert i at hun skal gå fri, og at det skjer rimelig fort
Og om det blir bruk for syndebukker, er forarbeidet alt gjort.

                                                  Sverre Knudsen, august 2020

Presseskriv:

Tidsånden, sier vi, men mener noen fortellinger som sirkulerer. Hvem lager fortellingene? Ytre høyres fortelling om at anti-rasister er ekstremister har for lengst vunnet gehør helt inn i det politiske sentrum, og i sommer fikk de enda en ny gruppe støttespillere. Det antirasistiske oppropet fra studentene på Kunsthøgskolen i Oslo fikk det til å renne over for mange eldre menn på venstresiden, og det skjøre diplomatiet de mente å ha utvist i forhold til MeToo og Black Lives Matter ble kastet overbord. Før de med maksimal aggresjon og minimal argumentasjon satte i gang med en temmelig uhemmet kjeftesmelling. Studentenes åpne forslag til mulige forbedringer førte til beskyldninger om at de var “totalitære” og drev med “indoktrinering”, at de framstilte Khio som et “rasistisk gulag”, var en “trussel mot akademisk frihet”, ble sammenlignet med Nazi-Tyskland og Taliban, latterliggjort for både språk og innhold, og plassert i den stadig større sekken for folkefiender. Som i dag først og fremst betyr antirasister og andre forkjempere for politisk korrekthet – eller identitetspolitikk og cancel culture som 2020-modellen heter.

Det er i denne tidsånden Ways of Seeing-rettssaken begynner i Oslo Tinghus 8. september, og skal pågå i ti uker. Fhv justisminister Tor Mikkel Waras samboer, Laila Bertheussen er antagonisten; tiltalt for angrep på demokratiet gjennom brannstiftelse, skadeverk og trusler mot ledende politikere. Den norske stat er protagonisten, men det er vel ikke usannsynlig at FrP, First House og deres mektige støttespillere i kultur og næringsliv, politikk og media vil prøve å selge fortellingen om at Bertheussen er helten og at folkene bak den utforskende og antirasistiske teaterforestillingen Ways of Seeing er skurkene. Som du sikkert husker fungerte den strategien så strålende for henne sist.

Skillingsvisa «Balladen om Bombe-Laila og hennes mann, justisministeren» er skrevet, innspilt og produsert av Sverre Knudsen, mikset av Lasse Marhaug. Remixen er gjort av Center of the Universe.