Rosendals hengende hage

Fra ettermiddag til kveld, fra torsdag til lørdag, omskapte Wild at Art teaterrommet til en Saturns hage. Et halvmørkt rom,

saturns hage

Av Wild at Art

Konsept/idé/regi: Siri Gjære, Ann-Cathrin Hertling

Scenografi: Ann-Cathrin Hertling

Lys: Ingrid Schanke Høsøien

Lyd: Tor Breivik

Forfatter: Marte Huke

Komponister: Maria Kannegaard, Siri Gjære

Sceneaktører: Tor Ivar Hagen, Ole Romsdal, Andrea Sampalmieri, Jørgen Stoltz

Musikere: Maria Kannegaard, Alf Hulbækmo, Mattis Kleppen, Tor Haugerud, Live Maria Roggen, Sunniva Skjøstad Hovde, Tor Ivar Hagen, Marianne Sangita Røe, Ole Romsdal, Andrea Sampalmieri, Siri Gjære.

Rosendal teater, 8-10. Oktober, 2020

hagemøbler, campingstoler, liggeunderlag og en rekke utøvende kunstnere. Publikum kommer inn bakveien, får med seg en liten kurv med teglass, et eple og håndsprit. Det er ikke plass til flere enn tjue om gangen. Men er rommet er åpent i timesvis og man får gå og komme etter eget ønske.

Det levende rommet

Rommet vibrerer av inntrykk allerede i det øyeblikket publikum trer inn. Trå forsiktig mot en ledig plass i midten i halvmørket, i lydene og luktene, sette seg på gulvet eller i en stol, og så langsomt ta innover seg alt som er rundt. Musikken er det første som trer fram. Rundt oss, langs veggene, der er de alle sammen, alle aktørene, med sine instrumenter og stemmer, de klinger sammen, lydene bølger seg fra en tilstand mot en annen. Det ene øyeblikket er det intenst, rytmisk, dansbart, det neste stille og meditativt. Sangene har kjente ord og ukjente ord, norske og fremmede. Gitarer, trekkspill, trommer, piano, sang, lyder og lys. Melodiene er noen ganger korte, noen ganger lange, snor seg om hverandre. Aktørene går inn og ut av rommet, og får seg litt hvile gjennom de mange timene dette står på.

Etter å ha tatt til seg musikken, blir rommet synlig. Trærne som henger fra taket mot gulvet, små lys som stjerner der oppe, møbler og planter, publikum, musikere og aktører rundt på alle kanter. Lyssettingen endrer seg, flytter på seg, setter søkelys på det som lå i det dunkle. Rommet er statisk, men det flyter. Og etter at ørene og øynene har fått sitt, er det tid for nesen også. Det er krydderlukter i rommet, det skjæres og hakkes og kokes mat – eplechutney. For munnen må jo også få sitt. Stille og lavmælt blir hver enkelt tilbudt te, og forsiktig slurping smaksetter alle andre inntrykk. Og plutselig tale, tekster blir lest, vart og rolig, om opplevelser, inntrykk, refleksjoner, skrevet og framført av Marte Huke: Begynnelsen er den største gleden. En sterkt sminket, glinsende kledd skikkelse går forbi, setter seg, går tilbake. Så kanskje et rolig øyeblikk, og luften fylles med småprat blant publikum og kunstnere. Det hender hendelser hele tiden.

Sensatorium

Rommet tar tak i alle sanser. Det skifter nærmest umerkelig og drar publikum med seg i skiftene. Det er mange hendelser i rommet. En hendelse blir som et verb, noe som foregår i tid. Det er et sensatorium, et rom for sansene, en tid for sansene. Saturns hage ivaretar og omslutter oss, den favner tiden og tiden henger fast i rommet. Hagen blir en sammenhengende kronotop.

Hva er dette for noe? Et spill, en performance, en konsert, en forestilling, en meditasjonsstund? Ja. Eller nei. Eller ja. Viktigst, Saturns hage er et sted å være, og fordi scenekunsten så sjelden tar seg så god tid til sitt publikum, blir det et godt sted å være. Det er noe befriende med det hele, når opplevelsen er at publikum står (sitter) i sentrum, i søkelyset. Dette er scenekunst som gir, ikke en som viser eller framstiller. Kanskje skyldes det at det meste er ordløst, at opplevelsen er en opplevelse og ikke appellerer til fornuften, men gir til det kjødelige, det sanselige.

Et overflødighetshorn

Kunstnerne som deltar i Saturns hage er dyktige. Svært dyktige. Det en gavepakke av dimensjoner å ha dem samlet i ett rom over så lang tid. De fleste av musikerne kommer fra jazzmiljøet, med utdanning og virke i Trondheim. Noen er kanskje velkjente for publikum, andre ikke, men det samme høye musikalske nivået deler de. Musikere, scenekunstnere og forfatter skaper og gir fra seg et levende rom, en Saturns hage, en åker av vekster. Det kjennes som et privilegium å få være tilstede når hendelsene finner sted og finner tid. Også fordi det er så sjelden å oppleve at publikum er i sentrum av hendelsene. Wild at Art presenterer selv prosjektet som et verdenstorg, et gjestgiveri, en ekspedisjon ingen vet hvor ender. Akkurat, sier jeg.

Det er synd på alle dem som gikk glipp av Saturns hage. (Publisert 26.102020)