Norsk politisk teater på 70-tallet – hva har det til felles med det politiske teater i dag?

Utgangspunktet for mitt forskningsprosjekt knytter seg til fordommene om 1970-tallets politiske teater, som et “plakatteater” med klar tale, enkle

problemstillinger og klare svar. – Men var 68-ernes teater et like simpelt politisk teater som ettertiden «skulle ha det til» å være?

I flere år var mitt avhandlingsprosjekt et rent teaterhistorisk prosjekt. Sluttdatoen satte jeg til 1986, da var samtlige av de politiske gruppeteatrene lagt ned.

Men så, høsten 2018 skjedde det et skifte: “Ways of Seeing” (2018) brøt igjennom lydmuren. Forestillingen ville ramme et «rasistisk nettverk» i Norge. “Ways of Seeing” blir kalt politisk teater, med rette. – Som etterspill ble justisminister Wara felt, og hans partner Bertheussen dømt for “angrep på demokratiet”.

Med dette skiftet i den norske teaterestetikken på 2010-tallet, ble det klart at et agiterende politisk teater ikke er en tidsbundet praksis, men et syklisk fenomen. Det er en type teateretestetikk som gjenoppstår til tider forbundet med stor sosial uro (ungdomsopprør, sosiale bevegelser og revolusjon).

Min avhandling omhandler derfor: forbindelser, innflytelser og ulikheter i den politiske estetikken til gruppeteatre og scenekunstnerne i Norge fra 1930-tallet og frem til i dag.

Personalia

Anna Blekastad Watson (f. 1979) har bakgrunn som dramapedagog og teaterviter. Nå arbeider hun som universitetslektor i teatervitenskap (UiB). Hennes veiledere (Ph.D) er professor emeritus Knut Ove Arntzen (UiB) & lektor emeritus Stig Jarl (Københavns Universitet). Watsons MA i teatervitenskap er fra UiB (2010) og BA i samtidsteater fra det skotske teater-akademiet (RSAMD). Hun har arbeidet som dramapedagog i Bergen og Vaksdal (2004-2013), & som assisterende redaktør av teatertidsskriftet NTS.