Karl Johnson og Michael Sheen i «Under Milk Wood: A Play for Voices». Foto: Johan Persson.

En hverdagslig odyssé

Etter å ha tilbragt nesten halvannet år hjemme i vårt eget hode, er Dylan Thomas’ poetiske småbystykke Under Milk Wood den perfekte måten å vende tilbake til teateret på.

Egentlig skulle stykket hete The Town Was Mad. Den walisiske poeten Dylan Thomas elsket sitt hjemlands værbitte kystbyer, men var ikke blind for disse småsamfunnenes mange eksentrisiteter. Det skulle ta ti år å skrive det som til slutt ble radiostykket Under Milk Wood: A Play for Voices. Når skuespillet endelig kom på luften i 1954 med Richard Burton i hovedrollen, var ikke innbyggerne i den oppdiktede småbyen Llaregubb lenger gale, men hadde beholdt det Thomas i teksten kaller deres «salte individualitet».

Lese mer?
Jeg er abonnent Jeg er ikke abonnent
Logg inn Bli abonnent