Dante, engelsk og opera i imperfektum

Dantes purgatorium er blitt redusert fra trettitre sanger til ni, og i et språk som er sammensatt av både dagligtale og høystemt tale, samt noen innslag

BAD DANTE BAD ENGLISH BAD OPERA

Spreafico Eckly & Matteo Fargion (NO/UK)

Tekst og regi: Andrea Spreafico

Komponist: Matteo Fargion

Lysdesign: Randiane Sandboe

Kostymer: Miranda Mac Letten

Koreografer: Timothy Bartlett, Miranda Mac Letten, Mirte Bogaert og Karen Eide Bøen

Musikere: Stefan Penjin, Björn Guo og Live Sunniva Smidt

Utøvere: Matteo Fargion, Robert M. Johanson, Francesca Fargion og Martha MacBean

Rosendal teater, 18. september, 2021

Produsenter: Spreafico Eckly og Art & About

på italiensk og tysk. Sangen er enkel i uttrykket og musikken springer mellom ord og bevegelser. Publikum finner librettoen til operaen på setet sitt og kan følge med i teksten underveis. Dante og Vergil har akkurat kommet ut av helvete og inn i skjærsilden, der sjelene blir renset for å kunne komme inn i paradiset. Og Dantes fortellerstemme åpner forestillingen med å synge; «Virgil and I had just left Hell/when we arrived in Purgatorio,/which is far better, by the way.» Tonen (billedlig og bokstavelig) er satt.

Sju solide musikere

Komponisten og utøveren Matteo Fargion (tenor) har tidligere arbeidet med Andrea Spreafico, men også laget opera med Mette Edvardsen. Fargion synger rollen som Dante og med seg som Vergil har han Robert Johanson (bass), som noen kanskje kjenner som komponist og utøver i Nature Theatre of Oklahoma. I rollene som sjelene Dante og Vergil møter på sin vei gjennom skjærsilden, synger Francesca Fargion (selv komponist og utøver) og Martha MacBean (lærer og sopran med samtidsmusikk og tidlig musikk som spesialfelt). De trondheimbaserte musikerne Stefan Penjin (fiolin), Björn Guo (bratsj) og Live Sunniva Smidt (cello) fullfører opplevelsen av kvalitet i forestillingen.

Det er italienske Andrea Spreafico, bosatt i Bergen, som har skrevet teksten og regissert Bad Dante Bad English Bad Opera. Det bergensbaserte produksjonsselskapet Spreafico Eckly har siden 2011 gjort en rekke sjangerblandete forestillinger, og var sist i Trondheim med Footnote number 12.

Dante er død og komedien lever videre

Bare noen dager før premieren av Bad Dante Bad English Bad Opera, var det 700 år siden Dante Alighieri døde i Ravenna, 14. september 1321. Det er lenge siden 1300-tallet, og Den guddommelige komedie uttrykker et trossystem langt fra våre. Det er vanskelig å forestille seg at et samfunn der teologien så gjennomført styrer politikk og hverdagsliv. Dante presenterer en virkelighetsoppfatning av liv og død, nærmest en poetisk dokumentar for middelalderen om de tre dødsrikene – helvete, skjærsilden og paradiset, og samtidig en beskrivelse av hans egen samtids moralske forfall, konflikter og kriger. Med Den guddommelige komedie la Dante også grunnlaget for moderne italiensk og er et uunngåelig pensum for italienske skoleungdommer.

Enkel, men sammensatt opera

I Bad Dante Bad English Bad Opera er sang og framtoning uten de store følelsene. Her er enkle bevegelser eller bare stående stille, mens andre deler er tydeligere koreografert. Med librettoen i hånden kan vi lese om resitativer, arier og kor, kjente elementer fra sjangeren, uten at det er store forskjeller mellom dem, og uten de storslagne framføringene vi gjerne tenker på i forbindelse med operatradisjonen. Likevel, operaens gjentakelser, å gjøre korte tekster til lange sangpartier, finnes også her.

De enkle verselinjene følges ofte av to fremmede stavelser, som urga, iro, otte, ente, ista – som er de to siste stavelsene av verselinjene på Dantes italiensk. Når tenoren Matteo Fargion synger uten vibrato over noen få toner, for så å møtes av Robert Johansens bass og et tydelig ito, gir det både en komisk, overraskende effekt og en musikalsk tyngde. Francesca Fargion og Martha MacBean synger som regel i samklang, går av og på scenen som de fortvilede sjelene som må renses i skjærsilden, som forteller som sitt liv og sin død, og som stadig ber Dante om å be sjelenes familie å gå i forbønn for dem.

Der sangen ofte framstår som enkel, vandrer strykemusikken mye mer langs skalaene og i et høyere tempo. Sammen med en stram regi i et minimalt uttrykk, gir dette en vibrerende og vakker forestilling.

En fortelling om de ikke helt perfekte

Både i tittel og form er Bad Dante Bad English Bad Opera en forestilling som framhever noe enkelt eller grovt tilhugget. Reduksjonen av verdenslitteratur til dagligtale, på et ikke riktig godt engelsk og i et operaformat de forholder seg fritt til, gjør kanskje forestillingen bad, men kvaliteten på framføringen er utvilsomt høy.

Skjærsilden er stedet mellom helvetet og paradiset. Vergil sier at hans eneste synd er tiden, fordi han døde før frelseren Jesus ble født og dermed ikke kunne nå saligheten. Dantes og Vergils vandring gjennom skjærsilden er en reise blant de sjelene som av ulike grunner ikke er perfekte, som ikke kommer rett til paradiset. Og slik finner forestillingens innhold og form sammen, og speiler hverandre.

(Publisert 24.09.2021)