Krevende streik

Denne streiken er krevende!

Timing, varighet, manglende utsikter til at den vil løse seg i overskuelig fremtid, er dystre realiteter.

Det er en fare for at vi kan gjøre den mer krevende enn den nødvendigvis behøver å bli.

Tendenser til at vi får splid innad i organisasjonene, hvor ansatte står mot ansatte, og frontene mot ledelsen, skal etablere seg på en måte som vil svekke oss og vår felles skapekraft, er tydelig tilstede. Det er en farlig og lite konstruktiv vei. Vi må gjøre det vi kan for å avverge den.

Jeg har tilgode å møte en kollega i teatret som ikke overordnet har et brennende og idealistisk hjerte for teaterkunsten. Det gjelder selvsagt også mine kollegaer som idag har fratrådt sitt arbeide, og står ute på gatene i en arbeidskonflikt.

Å kjempe for bedre, tryggere og mer forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår, står ikke i motstrid til å ha et fokus på arbeidsplassens beste. Veldrevne og økonomisk bærekraftige arbeidsplasser er i de ansattes interesse, selvsagt. På samme måte er det i alles interesse at arbeidstakerne har anstendige og tilfredstillende lønnsvilkår. Det bidrar til den hjertekraften som våre kunstinstitusjoner er helt avhengig av.

Det har vært vanskelig å forstå streikegrunnlaget i denne konflikten. Det fremstår i dag noe mer tydelig for meg. Med fare for å ta feil, fremstår disse forholdene forholdsvis klare for meg nå:

Frilansere vil kunne innarbeides i en hybrid hvis partene er villige til det.

I følge FAFO er ordningen noe mer økonomisk fordelaktig for arbeidstaker, og noe mindre økonomisk fordelaktig for arbeidgiver.

Spekter kommuniserer nå tydeligere den økonomiske nedsiden ved hybridpensjon for arbeidsgiversiden. Det er klargjørende som partsinnlegg.

Konsekvensene av at vi er organsisert gjennom to store, tunge forbund som Spekter og LO blir tydelige. Spekter vil ikke gi LO forbundene gjennomslag i frykt for at det skaper presedens inn i andre sektorer. Jeg har grunn til å tro at LO har et langsktig mål om det. Igjen stiller jeg meg spørsmålet om disse forbundene på begge sider er de beste til å ivareta kunstfeltet som sektor, med våre ulike behov og forskjeller fra andre sektorer i næringslivet.

Jeg ønsker ikke å bidra til at mine streikende kollegaer ved teatret alene skal stilles til ansvar for denne konflikten og at den ikke finner sin løsning. De er like opptatt av at vi skal komme tilbake, fylle vårt samfunnsoppdrag, ivareta kompetansen, kreativiteten og arbeidskraften som våre kollegaer som er frilansere i feltet besitter, Scenografer, kostymedesignere, instruktører, lyd og lysdesignere tørker ut i mangel på oppdrag, i takt med streikens varighet. Vi vil alle at dette skal ta slutt. Alle, også arbeidsgiver.

Men noen må gi, og noen må ta, for at dette ikke skal vare inn i evigheten, og for alvor sette teatret på sidelinjen som en relevant aktør i samfunnet.

Teatret er befolket av ansatte med forholdsvis lave lønninger, vi er ingen lønnsadel. Trygge og anstendige lønns- pensjon og arbeidsvilkår vil måtte inngå i de offentlige driftstilskuddene og teatrenes ressursforvaltning.

Inntil Spekter kan påvise at en hybridordning vil svekke den økonomiske bærekraften til institusjonene vesentlig, og at det er utenkelig at dette kan kompenseres uten betydelig svekkelse i kunstnerisk skapekraft og evne, vil jeg tilstrebe å støtte mine streikende kolleger i sin kamp for en bedre pensjon!

(Publisert 23.10.2021. Innlegget er publisert på Facebook).