Teaterstreiken trappes opp – utmattende stillingskrig eller heltemodig standhaftighet?

15 kulturscener over hele landet er til nå berørte av streiken. Ringvirkningene påvirker mange. Situasjonen er kompleks. Forestillinger blir avlyste

Hvorfor streikes det?

Se bakgrunnsinfomasjon om streiken og pensjonsordningene nederst på siden

eller utsatte på ubestemt tid. Hva skjer med de stykkene som ikke har hatt premiere? Hvem rammer streiken hardest? Enkelte mener at kulturfeltet som nå ligger ganske svakt an etter den langvarige pandemien, er blitt en lagelig arena der kampen mellom fagforeningene og arbeidsgiverforeningene om pensjonsordninger skal føres. Mange hevder at en slik stillingskrig vil være utmattende og skadelig for feltet. Det er spesielt frilanserne som står i en svært vanskelig situasjon nå.

At arbeidstakere er i streik går sjølsagt ut over arbeidsgiverne, men i denne bransjen går streiken også utover den store flokken av frilansere som denne bransjen er helt avhengige av. Dette er ikke bare trist og frustrerende for denne gruppen, det går på helsa løs. Frilanserne ble brutalt rammet av nedstengningene under pandemien, nå truer streiken med å sette en stopper for nye oppdrag. Regissører, dansere, koreografer og skuespillere er stort sett organisert i andre forbund enn Creo, Fagforbundet og NTL, slik at de ikke blir tatt ut i streik.

Mari Røsjø, leder av Fagforbundet Teater og Scene, har uttalt til Klassekampen at medlemmene deres ønsker hybridpensjon fordi den ordninga gir mer trygghet. Kulturarbeiderne vil ha en kollektiv, kjønnsnøytral og livslang ordning, mener Røsjø. Ifølge NTB mener Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter at dagens ordning er «Norges beste innskuddspensjonsordning».

Dette er en lovlig streik. Saken som dreier seg om en rettferdig pensjonsordning støttes bredt i bransjen. Knut Alfsen, leder i Norsk Skuespillerforbund, skriver på e-post til sine medlemmer at Norsk Skuespillerforbund (NSF) stiller seg solidarisk med sine kolleger som er i en lovlig konflikt. Alfsen påpeker at den nåværende pensjonsordninga for skuespillere i Spekterområdet vil bli videreført for Norsk Skuespillerforbund sine medlemmer inntil NSF og Spekter eventuelt blir enige om å endre den.

Alfsen minner medlemmene i NSF på at de ikke skal utføre arbeid som normalt ville blitt utført av kolleger som er i streik.

Streikebryteri

Aftenposten skrev torsdag 7. oktober at seks av 15 av de streikerammede kulturscenene anklages for streikebryteri av Fagforbundet. Fagforbundet oppgir å ha skriftlig dokumentasjon på at det har foregått streikebryteri på Den Norske Opera & Ballett, Den Nationale Scene, Hålogaland Teater, Oslo Nye Teater, Teater Innlandet og Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand. Den dokumentasjonen Aftenposten har fått innsikt i handler blant annet om at ansatte som ikke er tatt ut i streik, settes til å utføre de streikendes arbeidsoppgaver.

Ansatte som ikke er tatt ut i streik, har fått endret sin arbeidstid og blitt satt til å jobbe overtid for å gjøre de streikendes arbeidsoppgaver.

Ansatte som ikke er tatt ut i streik, er blitt satt til å utføre streikerammet arbeid på en planlagt fridag.

Ansatte som ikke er tatt ut i streik, får beskjed om å gjøre arbeidsoppgaver utenfor sitt eget, og det ble satt opp en overleveringsprøve dagen før ansatte ble tatt ut i streik for å lære opp de som skulle ta over arbeidsoppgavene.

Mari Røsjø sier til Aftenposten at dette er manglende respekt for streikeretten. Ifølge avisen avviser ledelsen ved de seks kulturscenene anklagene om streikebryteri.

Frilanserne

Creo og NTL inviterer onsdag 13.10 til en samling for frilansere i Streikens hus foran Nationaltheatret. Flere frilansere er usikre på om hybridpensjon er bra eller dårlig for dem.

Erlend Samnøen som selv er frilanser og for tiden setter opp Mio min Mio ved Trøndelag Teater skriver om sin frustrasjon i et opprop på Facebook. Han skriver at han og skuespillerne jobber, men premieren er utsatt. Det er frilanserne som taper på konflikten, mener Samnøen. «Vi får ikke gjort jobbene våre, det er vanskelig å få nye jobber, og noen risikerer å miste jobbene sine. Vi føler oss glemt. Forbundene virker handlingslammet», skriver han.

Knut Alfsen i Norsk Skuespillerforbund skriver i sin epost til sine medlemmer at frilanserbegrepet slik det brukes i media kan være misvisende. Han minner om at konflikten verken berører oppdragstakere utenfor næring eller selvstendig næringsdrivende, siden disse uansett ikke er omfattet av tjenestepensjonsordningene. Den gjelder bare for fast- og midlertidig ansatte, skriver Alfsen. Han sier at NSF har tillit til at LO-forbundene jobber for det som er best for sine medlemmer, og at de ikke inngår en avtale med mindre den gir livsvarig og kjønnsnøytral pensjon fra første krone både for midlertidig og fast ansatte. Dette er i tråd med det partene avtalte i 2016, og det er også Norsk Skuespillerforbund sitt mål, skriver Alfsen.

En stillingskrig

Solrun Toft Iversen er teatersjef på Det Vestnorske Teatret og for tiden leder av Norsk Teaterlederforum. Hun sier på telefon at situasjonen på Det Vestnorske Teatret er vanskelig. Her er alle, bortsett fra én tekniker, tatt ut i streik. Streiken rammet da en forestilling sto klar til å ha premiere, men den kan nå ikke spilles. Iversen sier at teatret kjører prøver for aktørene på scenen, men at dette er svært trist for dem og at det er en skjebne de deler med mange. De er sugne på å spille igjen etter den langvarige pandemien, sugne på publikumsmøter. Iversen sier at det er viktig for teatret å trygge frilanserne i de kommende produksjonene og at det er gjort avtaler om lønn for de oppdragene som er kontraktfestet.

Solrun Iversen er leder av Norsk Teaterlederforum. Hun sier at hun opplever i samtaler samstemmighet mellom teaterlederne i Norge om at man er rammet på et utsatt tidspunkt. Alle håper at partene møtes, men tida går. Hun sier at deres anliggende er å reise seg etter pandemien. «Vi forvalter skattepenger og et oppdrag vi er satt til å gjøre», sier hun. Konflikten har utviklet seg til en stillingskrig. Hun sier at teatersjefene i dag morges (tirsdag 12.10.21) har fått signaler fra Spekter om at arbeidsgiverorganisasjonene er klare til å sette seg til bordet for å forhandle livslang pensjon, men at dette fordrer at LO også kommer løsningsorientert til bordet. Iversen presiserer at hun ikke selv sitter nær forhandlingene, men at hun opplever at konflikten har utviklet seg til en stillingskrig hvor politiske agendaer skygger for kulturbransjens egenart. Hun savner at debatten går mer spesifikt på kulturbransjen og løfter opp skillet mellom frilanserne og de fast ansatte, samtidig som hun understreker at argumentene om livslang og kjønnsnøytral pensjon må høres og løses. Slik det er nå er retorikken forenklet, spisset og ikke orientert mot en prosess hvor begge sider kan legge fram de utfordringer de ser som må løses. Og det må gjøres bransjespesifikt. En reforhandling av pensjonsløsningen for vår bransje må ta høyde for frilansere og kortidsengasjement.

– Fagforeningene Creo, Fagforbundet og NTL har så langt jeg kan se ikke prioritert denne kompleksiteten i sine krav. Nå håper jeg at både arbeidsgiver og arbeidstakersiden vil finne en løsning som tar vare på både fast ansatte og kortidsengasjerte. Og det fordrer at samtalen må starte et sted.

– Dette er en kompleks og trist situasjon. Det hadde fint gått an å finne løsninger, ikke drive med stillingskrig som jeg opplever at denne alt-eller-ingenting-strategien er. Alle taper på at denne fastlåste stillingskrigen foregår på kulturfeltet.

Standhaftighet

– Vi er lei oss for at dette trekker ut i tid, sier Mari Røsjø, leder av Fagforbundet Teater og Scene, på telefon. Men vi opplever at streikeviljen vokser når flere tas ut. Det kommer opptrappinger nå. På Nationaltheatret blir resten av medlemmene våre tatt ut, rundt 60 stykker. Det vil si alle, bortsett fra et par som sitter i nøkkelstillinger.

Betyr det at ingen forestillinger kan spilles på Nationaltheatret?

– Det stemmer.

Heller ingen gjestespill?

– Nei, det skal ikke være mulig nå.

Hva skjer videre?

– Vi planlegger videre opptrapping. Vi må se hva vi tenker er mest effektivt for å få arbeidsgiver til å innfri løftet de har gitt.

Hva gjør dere i forhold til arbeidsgiverorganisasjonene?

– Vi streiker. Vi venter på å høre fra Riksmekleren. Det er så vidt jeg veit ingen formell kontakt mellom LO Stat og Spekter.

Dere gjør ingenting aktivt for å komme arbeidsgiverne i møte?

– Vi har ingenting mer å gi. Ballen ligger nå hos arbeidsgiverne. Vi har strukket oss veldig, veldig langt. Det er arbeidsgivernes tur nå.

Er dette en stillingskrig?

– Ja på mange måter er det kanskje det, nå står vi i en konfliktsituasjon der vi står langt fra hverandre.

Nå er det alt eller ingenting?

– Vi mener at hybridpensjon er kompromisset. Derfor er det kun hybridpensjon som er aktuelt. Innskuddspensjon er ikke aktuelt. Vi hadde en kjønnsnøytral pensjonsordning til 2016 og har avtalt at den midlertidige innskuddspensjon skal erstattes av en varig ordning med livsvarige kjønnsnøytrale pensjonsytelser. Da får vi forutsigbarhet også for arbeidstakerne. Vi synes det er rimelig at vi fordeler risikoen mellom partene. Levealderen øker jo, dette er en kamp for framtidas teaterarbeidere. Hvis man bare får innskuddspensjon i 10 år, blir det for lite for å få en verdig pensjonisttilværelse. Det er så små kostnadsforskjeller for arbeidsgiver mellom hybrid- og innskuddspensjon – veldig små summer. Det koster arbeidsgiver rundt 1% mer for å sikre en kjønnsnøytral og livsvarig pensjon for de ansatte. Det vil hovedsakelig gå til kvinnetillegget og små administrative tillegg.

Du har tidligere sagt at dette er en ideologisk pensjonskamp.

– Det kan jo ikke være kostnadene det står på. Kostnadene ved avlyste forestillinger viser dette. Innskuddspensjon er en individuell spareordning. Hybridpensjonen som vi vil ha, er kollektiv.

Hvem er ansvarlige for denne stillingskrigen?

– Vi krever bare det vi allerede har avtalt, en livsvarig og kjønnsnøytral pensjonordning. Derfor hviler ansvaret for denne konflikten på arbeidsgiverne. Det er arbeidsgiverne som setter grupper opp mot hverandre. De skal levere på samfunnsoppdraget sitt. Vi er alltid villige til å møte arbeidsgiverne. Ansvaret hviler på kulturlederne. (Publisert 13.10.2021. Oppdatert 19.10.2021)

Bakgrunn:

Hvorfor streikes det?

Uenigheten mellom arbeidsgiverforeningen Spekter og de streikende går tilbake til 2016. LO-forbundet Creo, Fagforbundet og NTL gikk da med på å gå fra en livsvarig ytelsespensjon til innskuddspensjon som en midlertidig ordning grunnet dårlig økonomi i sektoren.

De streikende ønsker nå å gå over til hybridpensjon. De mener dagens pensjonsordning i praksis ikke er livsvarig og at kvinner kommer dårligere ut enn menn. Dette er fordi kvinner statistisk sett lever lenger enn menn. Da må de enten fordele tjenestepensjonen over flere år og dermed få mindre utbetalt i året, eller klare seg lenger uten tjenestepensjon. LOs medlemmer mener dette er løftebrudd.

Spekter på sin side, tar sterkt avstand fra LOs påstander om løftebrudd.

De mener dagens innskuddspensjonsordning er Norges beste, og at hybridpensjon vil være en dårligere ordning for både ansatte og frilansere. Spekter mener også at LOs krav vil svekke den økonomiske forutsigbarheten i kulturinstitusjonene. (Publisert 13.10.2021)

Innskuddspensjon og hybridpensjon

Det er disse pensjonsavtalene striden står om.

Pensjon er bygd opp av tre nivåer. Alle som er bosatt i Norge, har rett til alderspensjon fra folketrygden. Dette utgjør hoveddelen av pensjonen din. Alderspensjonen fra folketrygden er en livsvarig ytelse. I tillegg setter arbeidsgiver av en avtal prosentandel av lønna di til tjenestepensjon i sparing.

Innskuddspensjon og hybridpensjon er to former for tjenestepensjon. Noen har også egen privat pensjonssparing.

Innskuddspensjon er den vanligste formen for pensjonssparing. Det gir forutsigbare kostnader for bedriften. Innskuddspensjon er tidsbegrenset og med økende levealder får flere en lengre periode uten tjenestepensjon. Hvis du dør før innskuddspensjonen din er ferdig utbetalt, går det resterende beløpet til familien din.

Hybridpensjon ligner på innskuddspensjon, men ved dødsfall overføres den gjenværende pensjonen til fellesskapet. Med fellesskapet menes forsikringskollektivet som er de gjenlevende med samme avtale. Utbetalingstiden er som hovedregel livsvarig. Kvinner har et eget tillegg som sikrer dem like livsvarige ytelser som menn får.