Trer tilbake på grunn av alvorlig sykdom

Når Birkeland trer tilbake, er det etter å ha arbeidet målrettet med samme grunnidé siden etableringen av Bergen Internasjonale Teaterfestival i 

1983. Sammen med Tone Tjemsland og Preben Faye-Schjøll sørget han for at den første festivalen gikk av stabelen i 1984. I et intervju med Stavanger Aftenblad uttalte de tre studentene (5. september 1984) at motivasjonen var å rokke ved folks tradisjonelle oppfatning av teater, og å strekke publikums grenser for hva teater er og kan være.  
– Han har betydd enormt mye, sier Kristian Seltun, teatersjef ved Nationaltheatret, og tidligere sjef på bl.a. Black Box teater i Oslo. 
– Han har et internasjonalt nettverk hvor han nyter stor anerkjennelse. Riktignok er dette nettverket spesifikt, men der har han vært i en avantgardeposisjon som mange andre har forholdt seg til. 

Kunstnerisk bredde

Siden den gang har Bergen Internasjonale Teater – BIT Teatergarasjen vært arena for internasjonale gjestespill, produksjonslokale for norske kompanier, som senere har turnert nasjonalt og internasjonalt, scene for utprøving av nyskrevet dramatikk, utvikling av nye scenekonsept, samt møteplass for teaterfaglige diskusjoner hele året gjennom. Fra starten kunne det bergenske publikum oppleve franske Théâtre du Radeau, men også forestillingene til det norske kunstnerkollektivet Baktruppen. Andre navn er spanske Conservas, belgiske tg STAN, italienske Socìetas Raffaello Sanzios, britiske Forced Entertainment – rekken av kompanier som har besøkt Bergen er lang. I tillegg til det ordinære programmet har teateret presentert et mangfold av scenekunstuttrykk på festivalen Meteor. Teateret har også bidratt til å løfte frem dansekunsten som kunstform, både ved å sette dans på det ordinære programmet og gjennom festivalen Oktoberdans. Birkeland mottok Danseinformasjonens Ærespris i 2010 og Heddakomitéens ærespris i 2020. 

Viktigere enn Festspillene

Birkeland har vært tydelig på at BIT Teatergarasjen skal vise scenekunst på et høyt kunstnerisk nivå, og har satt kvalitet som fremste kriterium for det som til enhver tid skal vises. Til Bergens Tidende uttaler tidligere kulturredaktør i BT og mangeårig kritiker Jan H. Landro at Birkeland har hatt en teft for det nye og sørget for at BIT Teatergarasjen aldri står stille. Han trekker frem Birkelands nettverk som strekker seg langt utenfor Europa, og mener at det må være lov å si at Birkeland har vært med på å prege ikke bare norsk, men også europeisk samtidsteater. Til Bergens Tidende sier han at Teatergarasjen har bidratt til en kulturell modernisering som har vært langt viktigere enn Festspillene. 

Kontroverser

Birkeland har heller ikke gått av veien for å vise forestillinger som kan skape kontrovers, som for eksempel ved visningen av fotograf Kjetil Kauslands kampsportforestilling i 2008, som var siste forestilling som ble vist før bygget i Nøstegaten 54 ble revet. I år hadde teatret Morten Traaviks Sløserikommisjonen på programmet, med tilhørende offentlig debatt. I 2002 var det Annie Sprinkles forestilling Herstory of Porn: Real to Real som skapte kontrovers. I Bergen bystyre spurte Ragnhild Hedemann fra SV byråden for kultur, Per Inge Vanneboe (KrF) hva han ville gjøre for å stoppe forestillingen, og om han ville politianmelde teateret for brudd på pornoloven. Torill Selsvold Nyborg i Hordaland KrF hadde ingen betenkeligheter med å kutte støtten til BIT på grunn av forestillingen. 

Arenabyggeren

Samtidig som BIT Teatergarasjen har opprettholdt ordinær drift med visning av forestillinger hele året, avvikling av festivaler samt av og til stått i mediestormer knyttet til forestillinger, har Birkeland arbeidet for å få på plass gode visningsrom for scenekunsten. Først gjennom etableringen av Teatergarasjen i Nøstegaten 54, i en tidligere lagerbygning for Jacob Neumann A/S.  Scenen hadde 300 plasser, og under Festspillene i 1992 huset lokalet Den Nationale Scenes ni timer lange dramatiserte versjon av Amalie Skrams slektskrønike Hellemyrsfolket.

Da bygget i Nøstegaten ble revet i 2008 sto teateret igjen uten fast spillested, men har fortsatt programmeringen sin ved å spille på ulike steder i Bergen. Det har blitt vist scenekunst i Studio Bergen og Studio USF, men også blitt lagt til rette for visning av produksjoner på steder der man i utgangspunktet ikke har kunnet tenke seg at teater skal spilles. Dette har skjedd samtidig med at man har jobbet med nye alternativer for et nytt scenekunsthus, som har vist seg å være en tidkrevende prosess med mange ulike scenarier. Først i mars 2021 ble det avgjort at det skal bygges et scenekunsthust i de gamle sentralbadet i Bergen, som vil være et sambrukshus med Carte Blanche, der Tone Tjemsland nå er direktør. Planen var opprinnelig at Sentralbadet skulle åpne høsten 2022, men det ser ut til å være utsatt til 2023. Dette vil i så fall skje samme år som Bergen Internasjonale Teater kan feire 40 års-jubileum, med et slingringsmonn til 2024, om man tar utgangspunkt i første gang Bergen Internasjonale Teaterfestival fant sted (1984). 
– Med Sentralbadet i boks er ringen på en måte sluttet, sier Tone Tjemsland.  Hun tror verken hun, Birkeland eller Faye-Schøll forestilte seg at ungdomsengasjementet skulle ende med et scenekunsthus.

– Først var jo tanken bare å ha en arbeidsgruppe for å løfte frem ny scenekunst. Men så vidt jeg husker var det Prebens (Faye-Schjøll) idé å lage en festival.

I dag gir hun æren for at Sentralbadet blir en realitet til Birkeland.

–  Ja da, vi var med i starten der. Men det er Sven Åge som har båret det hele frem slik at det manifesterer seg helt fysisk i Sentralbadet, understreker Tjemsland, og legger til:

– Sentralbadet er der for de som kommer etter oss. De som går i barnehagen og ikke aner at de en dag kommer til å lage eller oppleve grensesprengende scenekunst i Sentralbadet. Sentralbadet er ikke slutten, men begynnelsen.

Etter planen vil Sven Åge Birkeland jobbe 25 prosent i stillingen til en ny teatersjef er ansatt. Karoline Skuseth er midlertidig konstituert teatersjef i 75 prosent stilling. 

(Publisert 03.12.2021, oppdatert 03.12.201)