En utfordring for Vesten

– De fleste meningsmålingene spår at den sittende regjeringen vil seire for fjerde gang – men det er ikke så rart, siden mediene er dominert av statlig propaganda. For eksempel, så spanderte den statlige fjernsynskanalen hittil bare 5 minutter på opposisjonens leder Péter Márki-Zay.

For få uker siden møtte vi Péter Inkei i Budapest, i kantinen til CEU, Det sentraleuropeiske universitetet. Det er støttet av Soros-stiftelsen, og ble tvunget til å flytte utenlands i 2018. «Lex CEU», som Victor Orbáns regjering innførte, er en av de mange og store konfliktene Ungarn har hatt på regjeringsnivå med EU og Vesten de siste årene. Loven ble felt i EU-domstolen for brudd mot EUs grundlov.

Péter Inkei har vært pensjonist i over ti år, med jobb i forlagsbransjen og somuniversitetslærer bak seg. Som kulturpolitisk rådgiver har han jobbet med Sentral- og Øst-Europa som spesialområde, både for Europarådet og Europakommisjonen. Nå jobber han for den samlede opposisjonens kandidat til statsministerposten.

– Jeg har lest at Orbán påmange måter kommer tilåfortsetteåstyre Ungarn selv om han taper valget 3. april?

– Ja, det er riktig. President János Áder tilhører Fidesz og han sitter i fem år til. Høyesterett, dommerne, styret for public service, alle er på Fidesz’ side. For å endre på det kreves 2/3 flertall i parlamentet, og det kommer ikke til å skje, så de vil bli sittende i minst én periode til. Jeg kan fortsette å ramse opp saker, det finnes også et såkalt budsjettveto fra en budsjettkommisjon som ble opprettet av parlamentet, og som kan stoppe alle budsjett når som helst. Så Orbán kan paralysere alt, hvis han vil. Derfor er jeg sikker på at du ikke finner et annet europeisk land med like harde konflikter.

–Polen?

– Nei, nei, Polen er jo så desentralisert. Bare en liten del, 20-25 pst. av kulturbudsjettet håndteres av regjeringen i Warszawa. Alle deler av landet har relativt stor grad av autonomi. I Ungarn styres alt gjennom redistribusjonen av midlene, sentralmakten holder i trådene, endel går eksempelvis til å drive bibliotekene, en del til teatrene. Nesten alle teatre i Ungarn finansieres gjennom det sentrale, statlige budsjettet.

Stort reformarbeide

I opposisjonens kulturplan arbeider man systematisk med 22 forslag som skal iverksettes i løpet av fem faser. I enkelte tilfelle behøves lovendringer. Det som er viktig, ikke minst for teaterfeltet, er at man skal kunne ansette en uavhengig kommisjonær i kulturdepartementet, som kan arbeide for å få oversikt og prioritere hva departementets ansatte skal arbeide med. Kommisjonæren må kunne identifisere problemer på feltet, og sortere teatrene: Hvilke skal fortsatt være statlige og kommunale, og hvilke skal være uavhengige scener? Dette er et stort arbeide.

Til saken hører det at i 2019 ble Budapests 13 kommunalt drevne byteatre er redusert til fem. Åtte ble overtatt av staten med styrerepresentanter valgt av partiet Fidesz. På overflaten ser det ikke ut til å ha skjedd noe, men Budapests ansvar har blitt kraftig redusert. Kommunen hadde ikke råd til å drive 13 teatre lenger da statsstøtten har bortfalt. Samtidig som de teatrene som er tatt over av staten har fått gradvis mindre transparens.

– Hva er opposisjonens syn påuavhengige kunstnere og kompanier? Finnes det en plan for dem? Det finnes jo mange internasjonalt kjente, uavhengige kompanier, slik som Krétakör, Proton, Béla Pínter, men ogsåunge og nye, som FAQ, Narratíva kollektíva eller Freeszfe?

– For det første har vi de uavhengige organisasjonene. Formelt kan vi inte gjøre noe for dem, de kan søke og få en del støtte, men aldri nok – og under hele perioden med Fidesz, har disse vært sterkt mislikt av nasjonalteatrets sjef Attila Vidnyánsky.

Teatersjef Attila Vidnyánsky

Sistnevnte er en person innenfor Orbáns maktsfære, som har arbeidet for en hard institusjonalisering av teaterkulturen i Ungarn. Det frie feltet behandles som en trussel:

– Jo mer uavhengige, jo mer kritiske, og jo mer provokative de sies å være, desto mer mislikte er de av folk som Vidnyánsky. Den tidligere regjeringen, før Orbán, vedtok en ny teaterlov, der det var en regel om at 10 pst. av fondsmidlene skulle gå til de uavhengige teatrene. Orbán, eller snarere Vidnyánsky og de rundt ham, satte den regelen ut av spill første dag de satt ved makten, forteller Inkei.

– Attila Vidnyánsky sier at teater ikke har noe med politikk å gjøre, at det ikke har et politisk oppdrag, at det skal løfte folk ut av hverdagens bekymringer og at det er mystisk-symbolsk av vesen. Jeg husker da han satte opp noe av Tsjekhov, han gjorde det veldig lett, svevende, og filosofisk. Det var veldig bra, men han har fått altfor mye makt, og han vil aldri nøle med å bruke den.

–Finnes det en uttalelse fra de seks koalisjonspartiene om at uavhengig kunst er en verdi i seg selv?

– Det er veldig få uttalelserfra dem, som vanlig er det vanskelig å finne profesjonelle folk blant politikerne.

Opposisjonen består av seks partier med svært ulik innretning, fra tradisjonelle venstrepartier, til høyreekstreme Jobbík, som har blitt mer stuerent etter et partilederskifte. Det viktigste spørsmålet for dem nå, er det store fattigdomsproblemet i Ungarn.

– Det virker som det er en vanskelig, men viktig jobb du gjør?

– Ja, men du skjønner, uavhengig av dette fine oppdraget så er jeg deprimert. Men jeg er ikke alene om det. Å være tvunget til å se på hvordan flertallet er helt trollbundet av en mafiaboss, som er populær, slik diktatorer gjerne er, fordi de er karismatiske. Og fordi Orbán er tvunget ut av den europeiske gentlemansklubben, snakker han bare med 2/3 eller 3/5 av befolkningen – samt Putin, Erdogan og nå denne uken, også Bolsonaro. Så selv om jeg er entusiastisk over å gjøre denne jobben, hjelper det ikke, fordi mulighetene for å vinne er så små. Vi tvinges til å se hvordan de overtar de nasjonale nyhetsmediene og ikke forteller folk om hva som skjer i verden rundt dem. Og overtakelsen av universiteten skjer uten at hele verden skriker i protest.

Péter Inkei tar ny sats:

– Går man inn på nettstedet Eurostat, ser man hvor mange penger Ungarn bruker på kultur. Vi er et av de europeiske landene som bruker mest. Og på propaganda. Og på sport. Men de høye summene til kultur, skyldes at man bruker så mye på prosjekter som renoveringen av det keiserlige palasset.

– Og hva er det i grunnen godt for?

– For Orbáns ære.

Valgspurt

Uken etter at undertegnede møtte Inkei i Budapest, invaderte Putins styrker Ukraina, og situasjonen i Ungarn preges av flyktningstrømmen. Jeg kontakter Péter Inkei en gang til, midt under innspurten av valgkampen, den 31. mars.

I internasjonale media spås det at krigen kan velte Orbáns regjering. Victor Orbán vil ikke bryte båndene til Russland, som Ungarn har gjort seg avhengig av i energispørsmålet.

– Hr. Inkei, har det vært noen kulturpolitiske debatter i forkant av valget?

– Ingen av betydning. Fidezs’ standpunkt er å unngå debatt. Det har ikke noe program, de ønsker bare makt og stabilitet. Ironisk nok, tjener de på krigen i Ukraina gjennom å understreke at regjeringen beskytter landet fra krigen, og ved ikke å innføre økonomiske sanksjoner for å unngå økte strømpriser. Det er egoisme isteden for solidaritet med Ukraina.

– Men har du lykkes iågjøre kulturpolitikk til et spørsmål i valgkampen? Jeg tenker påat Orbán har uttalt at Fidesz politiske hovedlinje er en kulturkrig.

– Kultur har ikke hatt en fremtredende rolle i valgkamp-innspurten. Det var begrenset interesse i mediene, og opposisjonenspartiene løftet hverken spesielle eller generelle kulturspørsmål. Og ettersom de ideologiske forskjellene partiene imellom ikke kom opp til overflaten, har det heller ikke vært nødvendig å forhandle dem.

– Pågår det en kulturkrig i Ungarn?

– En krig forutsetter at det finnes to parter. Men her handler det om en massiv appropriasjon på regimets vegne, i forhold til ressurser, lokaler, og en fullstendig neglisjering av nye ideer, trender, personer eller institusjoner som befinner seg utenfor deres interessesfære.

Inkei avslutter med en kort kommentar som tyder på at det føres en kamp i Ungarn som bør tas på større alvor:

– Orbán opponerer mot Vesten og Vesten er ikke i stand til å ta utfordringen.

(Oversatt fra svensk av red.)

(Publisert 02.04.2022. Oppdatert 03.04.2022)

I en serie intervjuer med ungarske teaterfolk, retter vi søkelys på kulturpolitikken under Victor Orbán. se: Norsk Shakespearetidsskrift, nr 1 2022, utkommer: 13. april 2022.