
Når livet strupes
(Kristiansand) Dramatiseringen av kultklassikeren «Anne», Paal-Helge Haugens modernistiske punktroman fra 1968, ble mer aktuell enn noen kunne forutsett. Oppsetningen forklarer hvorfor boken er kommet i stadig nye opplag.
Det hadde vært enkelt å forklare teaterforestillingen Annes suksess med parallellene til vår ferske erfaring med koronapandemien.
Rammeverket i Paal-Helge Haugens tekst er tuberkulose, forrige århundreskiftes fryktede lungesykdom. Anne er midt i overgangen fra barn til ungdom da sykdommen rammer. Som for uendelig mange andre endte tuberkulosen med Annes død. Det fine med denne oppsetningen er at det viser seg at den trekker sin aktualitet også fra andre, brennende samfunnsspørsmål, som det stigende antallet ungdom som sliter med psykiske problemer. Men først og fremst er det en forestilling som berører ved sin poetiske nerve og aktørenes sterke formidlingsevne.
For like mye som fortellingen om sykdom og død, er dette en beretning om eksistensielle begrensninger. Om opplevelsen av at livet snurpes sammen på et tidspunkt da det skulle folde seg ut i full bredde. Om å miste fotfestet i verden, om forventninger som knuses, om livsglede som drepes. Men oppi all tristessen handler Anneogså om forsiktig glede, samhold, observasjonsevne og viljestyrke.
Pandemiparallellen
Jeg hadde håpet at tiden var over for å trekke inn pandemien i ulike sammenhenger. Men med Anne er linjene til koronapandemien så åpenbare, at det blir uunngåelig å trekke vår tids globale skrekksykdom inn i anmeldelsen. I forbindelse med pandemien har Spanskesyken blitt brukt som et historisk, sammenlignbart eksempel. Men bakteriesykdommen tuberkulose var aktiv mye lengre, den rammet langt flere mennesker, og den var – ikke minst i denne sammenheng – gjenstand for omfattende kunstnerisk bearbeiding i samtiden rundt forrige århundreskifte. Tenk bare på Edvard Munchs gjennombruddsbilde «Det syke barn» (1895–96, ofte referert til som «Syk pike», en tittel Christian Krohg hadde brukt i 1881). Maleriet skildrer søsteren Sophies sykeleie. Hun døde av tuberkulose i 1877, da Edvard var 13 år gammel. Maleriet er altså malt nesten tyve år etter søsterens død. Tuberkulose var en fryktet sykdom langt inn i etterkrigstiden. Ifølge Folkehelseinstituttet er tuberkulose fortsatt den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden.
Teaterforestillingen Anne bæres av skuespiller Ann Ingrid Fuglestveit. Hun løfter frem den unge kvinnens livsglede, sårbarhet og store alvor. Selv om scenografi og lyssetting sørger for at ansiktet hennes ofte ligger i skygge, bærer hun rollefiguren frem med en sterk, indre glød. Bevegelsene er gjennomtenkte, og kroppen reflekterer det eksistensielle dramaet som bygges opp i teksten. Selv om (den unødvendig mikrofonformidlede) lyden kom fra en høyttaler på den lille scenens sidefløy, greide hun med sin stemme å formidle en varhet som inneholdt både glede og sorg.
Med seg på scenen har hun musiker og komponist Åsmund Solberg. Han starter med å sitte med ryggen til «Anne», men hans stillferdige tonefølge er en aktiv medskaper fra første stund. Gradvis blir han mer involvert i handlingen. Han fremfører blant annet tekstutdrag med et høyverdig og gammelmodig språk, slik vi er vant til å forestille oss øvrighetens prester og embedsmenns ovenfra-og-ned-holdning.
Modernistisk gjennombrudd
Premieren på Anne er en del av Haugendagene, som skulle vært arrangert i forbindelse med Paal-Helge Haugens 75-årsdag i 2020. I en førsnakk i Kildens foaje før premieren, snakket den 77 år unge forfatteren om hvordan det var å skrive modernistiske tekster i 1968. Anne representerte et klart brudd med den tradisjonen han var oppvokst i: Han er født i Valle i Setesdal, og kom til Oslo i 1964 for å studere medisin. Året etter ble han en del av redaksjonen i det legendariske litteraturtidsskriftet Profil, og han debuterte med Blad frå ein austleg hage, en gjendiktning av hundre japanske haikudikt i samarbeid med Masahiko Inadomi. Hans egen debut kom i 1967 med diktsamlingen På botnen av ein mørk sommar. Og så fulgte Anne i 1968, da han var 23 år. Den fikk benevningen punktroman fordi forlaget hadde vanskeligheter med å finne en sjangerbetegnelse på den korte romanens skarpe observasjoner og springende handling. Haugen sammenlignet selv teksten med det å gå på kunstutstilling. Der får du en presentasjon av ulike fragmenter fra et kunstnerskap, og du må selv sette sammen fortellingen.
Dette er gjenkjennelig også i teateroppsetningen. Teksten preges av korte setninger og skarpt formede observasjoner. Men språk kan ikke dekke alt: I førsnakken sa Paal-Helge Haugen at han med Anne har forsøkt å bruke språket helt inntil de områdene der ord blir utilstrekkelige og språket krakelerer. Anne nærmer seg et indre liv og de store, følelsesmessige beskrivelsene gjennom nøkterne, beskrivende glimt av det ubegripelige. Språkets særegne kvaliteter følges opp med teatergrep der scenografi, musikk og bevegelser skaper et stemningsrom som fortsetter der teksten «slutter».
I dag er Paal-Helge Haugen en forfatter som spiller på hele bredden av litterære sjangre og språklige variasjoner. I 1968 var han veldig bevisst på at han aldri skulle skrive nystev i henhold til den lokale tradisjonen i Setesdal. Heller ville han skyte seg, fortalte han. Heldigvis tok han aldri konsekvensen av besvergelsen, og i nyere tid har han skrevet nystev på oppdrag fra folkemusikeren Kirsten Bråten Berg.
I forestillingen er denne spenningen mellom nyskaping og tradisjon snudd til en ressurs. Det kommer blant annet til uttrykk i Åsmund Solbergs musisering, og enda tydeligere i kostymet hans. Kostymedesigner og scenograf Veronica B. Vallenes har iført ham en strikkegenser som oser tradisjon. Men buksene er av det hypermoderne slaget, laget av glinsende lakk. Og selv om modernistisk form i dag har sivet ut og blitt en del av den allmenne dannelsen, oppleves Paal-Helge Haugens språklige grep fortsatt som friske og presise. Som teateroppsetning griper Anne tak i dette spennet mellom tradisjon og nyskaping, mellom forventet liv og sykdom og sikker død.
(Anne spilles på Kilden teater til 13. august 2022 før forestillingen sendes på turné i august og september.)
(Publisert 16.05.2022)