Sjarmerende, men langdryg Molière

Tg STAN har spilt mye i Norge opp gjennom årene. Mens Kristian Seltun var teatersjef på Black Box Teater og Svein Åge Birkeland på

Poquelin II

Tekst: Molière: L’avare (Den gjerrige) og Le Bourgeois Gentilhomme (Den adelsglade borgeren)

Spilt på fransk med engelsk teksting

Av og med: Els Dottermans, Bert Haelvoet, Willy Thomas, Stijn Van Opstal, Jolente De Keersmaeker, Damiaan De Schrijver og Frank Vercruyssen

Lysdesigner: Thomas Walgrave

Kostymedesigner: Inge Büscher

Produksjon og dekor: tg STAN

Nationaltheatret, hovedscenen, 13 og 14. .mai 2022

BIT, var de ofte gjester både i Oslo og Bergen. Tre av skuespillerne som er grunnleggerne av teaterselskapet som ble etablert i 1989, står også bak og på scenen i Poquelin II. De er drevne og dyktige skuespillere og jobber med oppsetningene sine på samme måte som de har gjort siden starten.

Molière

Det er skuespilleren som er nøkkelpersonen i tg STANs arbeid, og det var det jo også for Molière i hans tid som hoffleverandør av teater under Ludvig den 14 i Paris. Det kollektive er viktig for tg STAN, de jobber verkene sine ut i felleskap. De har alltid vært opptatt av det udogmatiske, noe som også gjenspeiler seg i navnet på kompaniet: S(top) T(hinking) A(bout) N(ames). De baserer ofte arbeidene sine på klassiske tekster, men av og til også på nyskrevet eller improvisert materiale. Tittelen på stykket Poquelin II, kommer fra det egentlige navnet til Molière: Jean-Baptiste Poquelin. Tg STAN kjenner Molière godt og siden dette er Poquelin II finnes det også et Poquelin I. Det ble laget i 2003 og baserte seg på Molière-stykkene Doktor mot sin vilje, Sganarelle og Den innbilt syke. Truppen turnerte bredt med både den franske og den nederlandske versjonen.

Teaterhistorisk scenerom

På hovedscenen på den nå altfor nedslitte Nationaltheatret, har tg STAN plassert en plankescene. Den minner om en slik som teatertruppene brukte som spillested på torg rundt om i Europa på Molières tid. Plankescenen er grovt snekra sammen. Den understreker tg STANs ujålete stil, men den passer egentlig ikke så godt hele veien som spillested akkurat her. For eksempel når et lass med spektakulær «mat» tømmes på scenen, ser vi den ikke fordi plankescenen er for høy slik at vi ikke ser scenegolvet. Over scenen er det neonlysrør i en firkant. Stoler der skuespillerne sitter når de er sufflører eller ikke spiller selv, står rundt den kvadratiske scenen. I andre del, Le Bourgeois Gentilhomme (Den adelsglade borgeren), slippes et gjennomsiktig rødt sceneteppe ned bak plankescenen, bak dette henger store «krystall-lysekroner». Kostymene er har et uttrykk som understreker noe litt liksomtilfeldig og sammenrasket. De fungerer godt.

Teaterhistorisk tekst

De to Molière-stykkene blir ikke så ofte spilt i Norge. Grunnen til det er at de kanskje ikke er så relevante lenger, annet enn som referanseverk og teaterhistorie. Den gjerrige ble første gang oppført i 1658 og blir sett på som en psykologisk studie av en mann som er så gjerrig at han ikke vil at barna sine skal gifte seg engang. Det er mye klabb og babb og forviklinger, men alle får hverandre til slutt. Le Bourgeois Gentilhomme (Den adelsglade borgeren) er også en forviklingskomedie med en udannet kar som er opptatt av å lære seg aristokratiets manerer. Mye klabb og babb og alle får hverandre også her.

Lekent spill

Tg STAN har en leken spillestil. Den helt presise tilstedeværelsen de har på scenen har alltid fascinert meg i verkene deres. De har en nydelig bevissthet om rommet de spiller i, og slektskapet med den mange hundre år gamle teatertrupptradisjonen viser de gjennom å hele tiden kommunisere med publikum ved å komme ned til oss i salen eller henvende seg direkte til oss. Dette gjør de både i spillet og ved å gå ut av stykket et øyeblikk og kommentere seg selv eller spillet. De har en årvåken, men samtidig avslappa holdning som er svært sympatisk. Gruppen har sikker kutta en god del av teksten, men det kan jeg ikke skrive noe om siden jeg ikke kjenner den franske originalteksten. Men mye er med. Kanskje så mye tekst må med for at historien i stykket skal være mulig å følge. Vi får først L’avare (Den gjerrige). Det spilles rett fram, skuespillerne er jo gode så teksten framstår som levende, men komiske opptrinn som teksten inviterer til, utnyttes ikke i særlig grad her. Alle forviklingene presenteres ryddig og greit. Overgangene og dialogene er kjappa og presise. Dette er ikke kjedelig teater, men det oppleves heller ikke som så veldig relevant. Og særlig mye komikk er det ikke.

Og tida går

Etter rundt en og en halv time følger neste stykke, Le Bourgeois Gentilhomme (Den adelsglade borgeren), rett på. De enkle sceneskiftene foregår for åpen scene med publikum i salen. Denne kvelden var det mange franskspråklige blant publikum, noterte jeg meg. Denne delen av Poquelin II reddes fra det noe etter hvert søvndyssende, gjennom godt komediespill i enkelte scener. Det er Damiaan De Schrijver som spiller hovedrollen som Den adelsglade borgeren. Han vil utdanne seg for å passe inn ved hoffet. Det er musikk, dans, fekting og filosofi som gjelder ved Ludvig den 14.s hoff. Den udannede borgeren er analfabet og en latterlig figur. Både Damiaan De Schrijver og Frank Vercruyssen har en fin komisk timing. I scenen der Den adelsglade borgeren skal lære seg fekting viser de et herlig komisk talent. Her ler vi så vi rister, men det er eneste gang i løpet av de tre timene forestillinga varer.

Rørende epilog

Tg STAN får ikke stående applaus fra publikum denne kvelden, dette med stående applaus er jo noe som dessverre er blitt slitsomt vanlig. Frank Vercruyssen kommer fram på plankescenen etter applausen og henvender seg til oss og ber oss være med på en applaus som filmes og som skal sendes til den alvorlig syke Svein Åge Birkeland som har vært tg STANs samarbeidspartner i en årrekke i Bergen. Nå reiser publikum seg og klapper ektefølt for en viktig og strålende teatermann. Dette opplevdes som en fin og prisverdig gest fra tg STAN som det kjentes betydningsfullt å få være med på.

(Publisert 14.05.2022)