Kjære alle skuespillerkollegaer i hele landet!

I går fikk alle medlemmer i Norsk Skuespillerforbund (NSF) en e-post med link til å votere over ny fremforhandlet særtariffavtale med Det Norske Teatret (DNT). Selv om denne avtalen i første omgang skal gjelde for ansettelsesforhold ved DNT, er forslaget sendt på uravstemning til alle forbundets medlemmer, fordi den etterhvert kan angå oss alle. 

Jeg vill med dette gi et varsko til alle stemmeberettigede (les: medlemmer av Skuespillerforbundet), og påpeke at jeg mener det er gode grunner for å stemme imot. Skal prøve å forklare hvorfor. Det blir litt langt, men..

Avtaleforslaget er riktignok, på de fleste måter mye bedre enn den tariffavtalen som gjelder nå. Likevel er det ett nytt punkt i avtalen som river fornuftsgehalten i fillebiter, og åpner for at DNT (og etterhvert kanskje også alle andre teaterinstitusjoner) nå kan ansette skuespillere på enkeltdager. Dette er høyst kontroversielt blant de av oss som kjenner til greia fra før, og i min mening en fryktelig uting. Man kan se for seg at dette vil gjøre hverdagen til den gjengse freelance-skuespiller vanskeligere enn den er, både økonomisk og planmessig. 

NSFs styre og forbundslederen selv, skriver i e-posten med voteringslinken at de støtter forslaget. Dette er for meg helt uforståelig og dypt skuffende. Særlig fordi de er vel vitende om at dette taler imot DNTs egen skuespillerkrets’ (krinsen) styre, som etter et ekstraordinært informasjonsmøte tidligere i vår, selv innså hvor galt dette kan bære avsted, og trakk anbefalingen om å støtte forslaget. Punktet om dagsansettelser er altså så kontroversielt at det ikke har støtte hos de forbundet er til for å beskytte. Man kunne derfor i det minste håpet at forbundslederen heller forholdt seg nøytral i e-posten som følger voteringslinken. 

Som freelance skuespiller er jeg glad for at den antatte majoriteten av de ansatte skuespillerne på DNT ikke vil støtte forslaget, og jeg vil takke alle andre skuespillere som også stemmer imot. Dette er jo aller viktigst for alle oss som ikke er fast ansatte. Altså åremålsansatte og freelancere, som er midt i, eller har håp om kortere engasjementer og stykkekontrakter i fremtiden, både på DNT og andre institusjoner. 

Hva er egentlig en enkeltdagsansettelse, lurer du kanskje på? Skal prøve å forklare nedover her.. 

Avtaleforslaget om dagsansettelser er heldigvis ikke helt uten begrensninger for arbeidsgiverne. NSF og utvalget som har forhandlet med DNT har gjort en god jobb for å lage et forslag til en generelt bedre tariffavtale enn den som gjelder i dag. Og i spørsmålet om dagsansettelser har de også forsøkt å demme opp for det mest horrible scenarioet, som ville være at DNT selv fikk all makt til å ansette sine skuespillere på dagsbasis etter eget forgodtbefinnende.

For å ansette en skuespiller på dagsbasis, forutsettes det at hen må ha vært tilknyttet en produksjon i 3 mnd, og tidligst 6 uker etter premiere. Altså er man sikret fast månedslønn i hele prøveperioden, samt 1,5 månedslønn etter premieren.

På de stykkekontrakter jeg har vært på tidligere, varer kontrakten typisk et halvt år, altså det dobbelte av 3 mnd. Nåværende gamle avtale har ikke noen formulering om minimums-varighet, likevel er det liten grunn til å tro at DNT (eller andre arbeidsgivere) som et utgangspunkt vil tilby lengre avtaler, når de etter første 3 mnd nå kan få anledning til å tilby dagsansettelser.

En avtale om ansettelser på enkeltdager kan strekke seg inntil 12 mnd frem i tid. Datoene må fastsettes ved kontraktsinngåelse, og du er forpliktet til å være tilgjengelig på de oppsatte dagene. Teatret er følgelig også forpliktet til å lønne deg for disse.

Betalingen pr dag skal være 10% av månedslønna di. Dersom du jobber mer enn 6 dager pr måned, har du krav på full lønn.

Avtaleforslaget ser ikke ut til å ha begrensninger på antall forestillinger du er forpliktet til å spille pr dag. Trolig kan arbeidsgiveren kreve at du spiller doble forestillinger, som ikke er uvanlig når man f.eks. spiller barneteater.

Arbeidsgiveren har ikke lov til å forespeile deg en avtale om ansettelser på enkeltdager før tidligst første prøvedag, og det er en forutsetning at man skal likebehandle alle i samme situasjon på den gjeldende produksjonen. Det er altså ikke anledning for at noen får rulle videre på månedslønn mens andre kun får betalt pr forestilling. 

Det blir interessant å se hvordan arbeidsgiveren (DNT) vil forholde seg til akkurat denne bestemmelsen, og hvordan de vil gå frem for at alle skal bli enige om å bli med på kalaset. Skal de prikke oss på skuldrene på første prøvedag og si: Hei, om 3 mnd har vi tenkt til å spille denne forestillingen én gang (eller kanskje to?) på en fastsatt dag i uken et helt år fremover. Lønna blir 40% av det du tjener i dag. Er du med? 

Hva vil skje med den gode stemningen ved prøvestart dersom noen motsetter seg dette? Vil arbeidsgiveren da bla opp for månedslønn til alle? Eller vil de si takk og farvel til de som ikke er med, og heller finne andre som er mer medgjørlige? 

Hva med de som faktisk blir med på dette kalaset. Det er sikker ganske mange. Kanskje de fleste. For i vårt yrke handler det om å bli valgt. Det handler om å holde seg inne med de som gir oss jobber. Med teatersjefene. Maktbalansen blir altså betydelig svekket, om den ikke var svak nok fra før.

For folk som ikke vet så mye om teaterarbeid, høres det jo ikke så urimelig ut å få 10% av en månedslønn for å jobbe bare én av de 30 dagene i en måned. Eller få 60% for seks dagers arbeid, for den saks skyld.

DNT argumenterer jo også selv med at denne ordningen vil gi større frihet til den enkelte, og dessuten vil den gi mer arbeid til skuespillerne.

Men tvert imot mener jeg slike ordninger vil gjøre oss ufrie. Det er ekstremt forpliktende å være låst til et slikt regime over måneder og opptil et helt år!! Det kan dessuten kreve sitt å holde en rolle vedlike, når man spiller så spredt. Jeg jobber heller 6 kvelder i uka for en anstendig månedslønn, enn å vase rundt i en kombinasjon av lediggang og sporadiske forestillinger for noen prosenter av den samme månedslønna. Hva legger DNT (og faktisk også NSF som går god for dette) i det å ha frihet? Skal vi banke på dørene hos omkringliggende teaterscener og håpe på at de har liknende løsarbeid å tilby, så vi får en vanlig månedslønn ut av det til slutt? Og dessuten satse på at det ikke vil krasje med den oppsatte spilleplanen til DNT? Eller hva om vi skulle være så heldige å få en filmrolle midt oppi det hele? Den ene dagen om 3 mnd du har forpliktet deg til å spille Hakkebakkeskogen kræsjer med filmopptakene i Romania, så du må takke nei til hele greia. Hva er det for frihet?

DNT kommer ikke til å skape MER arbeid. De har de samme scenene som skal fylles med teater på de samme dagene som før. Kanskje blir det flere ansettelser. Flere løsarbeidere. Men det blir ikke mer arbeid.

DNT har gode grunner for å ønske enkeltdagsansettelser. De er vel det eneste teatret (foreløpig), som har kapasitet nok til å spille med et betydelig stort repertoir (De kan sikkert lagre 10 hovedscene-scenografier om de virkelig vil). Det har vist seg mer lønnsomt å bre et større antall forestillinger utover lengre perioder. Publikum liker det også slik, og besøkstallene blir bedre. Helt forståelig at DNT vil utnytte dette. Men Norske institusjonsteatre er simpelthen ikke rigget for det, og det nye avtaleforslaget gjør det ikke særlig mye bedre. For spør du meg, er det ikke riktig at vi freelanceskuespillere skal sitte igjen med ulempene og den økonomiske byrden det medfører. Jeg kan ikke komme på andre arbeidsgrupper hvor det er innafor med enkeltdagsansettelser heller. Ikke på denne måten. Vi lever i Norge. Det er 2022. Stem nei til forslag til ny tariffavtale!

(Innlegget ble først publisert på Facebook, 26.08.2022. Vi gjengir det med skribentens tillatelse).