Goksøyr & Martens: Respektløst og absurd

Årets søknadsrunde i Kulturrådet viste at bare seks scenekunstkompanier (hvorav 4 på dans) fikk tilsagn innenfor Kunstnerskapsordningen for flerårig støtte En ordning som er har til hensikt å gi kompaniene på det frie scenekunstfeltet i Norge større forutsigbarhet og økonomisk trygghet. Flere av de som fikk avslag hører til landets mest anerkjente scenekunstnere, og har blitt stadig viktigere samarbeidspartnere for institusjonsteatrene. Vi har snakket med Transiteatret-Bergen, ved daglig leder Tor Christian Bleikli, Toril Goksøyr og Camilla Martens fra Goksøyr & Martens, og regissør og manusforfatter Trine Falch i Susie Wang. Alle tre kompanier/ konstellasjoner har en umiskjennelig stil og signatur, og har vært i front i den kunstneriske utviklingen i norsk teater, så vel som internasjonalt. Nå risikerer de å miste samarbeidspartnere og -avtaler, både i inn- og utland, og varsler om en dramatisk nedskalering av kunstnerisk aktivitet. I intervjuene kommenterer de også årets søknadsrunde og ordningen i Norsk kulturråd.

Del II: Goksøyr & Martens

Goksøyr & Martens forteller at de mottok Basisfinansiering i årene fra 2014 til 2019, og at de har drevet på prosjektstøtte siden 2020.

Goksøyr&Martens

Goksøyr & Martens ble etablert i 1997

av Toril Goksøyr og Camilla Martens

De arbeider med journalistiske strategier, og ønsker å komme tett på virkeligheten ved å utforske relasjonen mellom rom og lyd, avstand og nærhet.

Nominert til Heddaprisen for Årets forestilling med SALONG, OMSORG og 11 ÅR (livet #1), til beste scenetekst for FRI, og til den nasjonale Ibsenprisen for DATTERA (livet #2). Forestillingen BROR (livet #3) er invitert til Théâtre Nanterre-Amandiers i Paris.

https://goksoyrmartens.com/about

Under pandemien utviklet de lydvandringen GÅ (livet #5), og på forsommeren i 2022 hadde de premiere på BROR (livet #3). Den siste produksjonen var det mulig å gjennomføre fordi de hadde periodisert midler fra Basisfinansieringen, forteller Camilla Martens og Toril Goksøyr.

– Kompaniet har to faste kunstneriske ledere i 50 % stillinger, og tre faste kunstnere ansatt på prosjektbasis. I tillegg har vi pr i dag en produsent i halv stilling. Vi har ofte med mange eksterne aktører i forestillingene, og lønner mellom tjue og førtifem medvirkende i hver produksjon.

Hva har dere søkt om?

– Vi har søkt om tre fast ansatte i 50 % stilling. I tillegg søker vi om tre til fem prosjektansatte avhengig av prosjektenes størrelse, og til et varierende antall aktører. Dette blir til sammen ca. 5 årsverk.

Hvor mange produksjoner har dere søkt om for årene fremover?

– Vi har søkt om støtte til to produksjoner, samt gjenopptakelse og visninger av pentalogien LIVET #1-5. Budsjettene for 2023 til 2027 er på mellom 2,6 millioner og 6,3 millioner.

Hva blir konsekvensene av ikke å få tilsagn? Kan dere drive kompaniet uten Kunstnerskapstøtte? Eventuelt hvordan, og hvilken grad av nedskalering vil det i så fall være snakk om?

– Siden 2020 har vi drevet på prosjektstøtte fra Norsk kulturråd, og fra blant andre Fritt ord, Bergesenstiftelsen, Dramatikkens hus og Fond for lyd og bilde. Vi har i denne perioden måttet kutte budsjettene og redusere produsentstillingen, samtidig som en langt større del av arbeidstiden har gått med til å skrive søknader. I 2023 må vi nedskalere ytterligere. Vi blir tvunget til å si opp produsenten vår og arbeidslokalene våre. Vi må også avslutte vårt samarbeid med fotograf, webdesigner, researcher og produksjonsassistent. I tillegg må vi avlyse planlagte lyd- og scenetekstverksteder.

Hvor er produksjonene spilt, og ca. antall forestillinger?

– Våre forstillinger blir spilt for et publikum som sitter på en tribune fire meter over scenen. Tribunen har 72 sitteplasser. FRI spilte 20 forestillinger. Den ble produsert i samarbeid med Nationaltheatret og Festspillene i Bergen, og ble vist på Akershus festning i Oslo og i Nygårdsparken i Bergen. 11 ÅR (livet #1) spilte 39 forstillinger. Den ble produsert i samarbeid med Det Norske Teatret, og vist på Det Norske Teatrets hovedscene, teaterfestivalen i Fjaler og på Kunstnernes hus. DATTERA (livet #2) spilte 29 forestillinger. Den ble produsert i samarbeid med og vist på Det Norske Teatrets hovedscene. Forestillingen var også programmert for sesongen 2020, men ble avlyst på grunn av Covid-19. Samtlige ble til under Basisstøtteordningen.

Siden 2020 har Goksøyr & Martens laget GÅ (livet #5), som spilte 20 forestillinger. Forestillingen var også programmert for sesongen 2021, men ble avlyst på grunn av innstramminger i smittevernsreglementet. Den ble produsert i samarbeid med Ultimafestivalen og Det Norske Teatret, og vist i Oslo sentrum. BROR (livet #3) spilte 16 forestillinger i 2022 og ble vist på Det Norske Teatrets hovedscene. Den ble produsert i samarbeid med Det Norske Teatret.

Kan dere si noe om «gjennomslaget» i publikum og media, relativt til eventuelle invitasjoner og interesse for prosjektene fra partnere i inn- og utland?

– Forestillingene har blitt svært godt mottatt av publikum og presse. Vi har vært i dialog med institusjoner i Norge, Tyskland og Frankrike om både gjestespill og nye produksjoner.

Internasjonale avtaler

Kan dere si noe om eventuelle co-produsenter, hvis det foreligger slike avtaler i søknaden?

– Vi har en avtale med Det Norske Teatret om å samprodusere alle forestillingene i pentalogien LIVET #1-5. Denne er planlagt ferdigstilt i 2025. Vi har også en intensjonsavtale med Hålogaland teater om både gjestespill og en ny produksjon.

I tillegg kom Anne-Marie Peigné fra ledergruppen på Theatre Nanterre-Amandier i Paris til Oslo for å se BROR (livet #3). Hun ønsket umiddelbart å invitere forestillingen til teatret. Dette er vi i dialog med Theatre Nanterre-Amandier om nå, men å flytte store produksjoner med mange involverte er ekstremt kostnadskrevende. Vi frykter derfor at også dette potensielle samarbeidet glipper på grunn av manglende finansiering.

Er dette avtaler som risikerer å falle bort nå da dere har fått avslag? Eller er det slik at dere blir mer avhengige av å inngå samarbeidsavtaler med større institusjoner uten Kunstnerskapsstøtte?

– Vi har allerede erfart at vi uten en solid og langsiktig økonomi har mistet intensjonsavtaler med blant andre Our Stage – European Bürgerbühne festival, F.I.N.D på Schaubühne i Berlin, Teaterformen i Hanoffer i Østerrike, Staatsschauspiel Dresden, Münchner Kammerspiele, Düsseldorfer Schauspielhaus og Schauspielhaus Graz i Østerrike.

Når det er snakk om å samprodusere en forestilling, så fordrer det selvsagt at kompaniet stiller med egen finansiering.

Ønsker dere dette?

– Ja, vi ønsker å være et selvstendig kompani som samproduserer med andre institusjoner. Samtidig er det viktig å påpeke at driftsmidler til kompaniene (arbeidslokaler, produsent, turnevirksomhet, verksteder) må komme fra staten, fordi det ikke finnes institusjoner i Norge som finansierer scenekunstkompanier.

Søknadsrunden 2022

Hvilke forventninger hadde dere til denne søknadsrunden, sett i lys av tidligere tildelinger/ avslag og antallet kvalifiserte søkere?

– Vi vet at vi har skrevet en god søknad, og planlegger interessante prosjekter og derfor hadde vi store forhåpninger om å motta kunstnerskaps-støtte i år.

Ligger problemet i måten Kulturrådet (og scenekunstutvalget) har behandlet søknadene, og hvilke kriterier som er vektlagt, eller i begrensninger ved selve ordningen?

– Goksøyr & Martens er ett av kompaniene Norsk kulturråd har satset på over mange år. Vi opplever at vi har fått mulighet til å bygge opp solide samarbeid, og at vi har kunnet utvikle oss kunstnerisk. At de statlige driftsmidlene forsvinner i det vi er i ferd med å gjennomføre våre viktigste verk oppleves som absurd og respektløst. Det er vanskelig å forstå logikken i dette, og det framstår som dårlig forvaltning av betydelige investeringer.

Kunstnerskapstøtten er en roterende ordning med en varighet på fem år. Men hva er fem år innenfor et kunstnerskap?

– Å få femårig støtte er fantastisk om man som kunstner er i ferd med å etablere seg, men i løpet av et kollektivt kunstenerskap som potensielt kan vare over lang tid, er det ingenting.

Hva slags ordninger eller strukturer må på plass?

– Det må selvsagt finnes støtteordninger for de nye scenekunstkompaniene, og det gjør det i dag. Samtidig; hvis vi i Norge ønsker å ta vare på kompanier også etter at de er blitt etablerte, burde det være mulig å motta produksjons- og driftsmidler i minst ti år av gangen. Vi tror at langt flere kompanier bør inn på statsbudsjettet.

(Publisert 26.09.2022)