Kunstnerskapstøtte-ordningen er sprengt

Danse- og teatersentrum arbeider nå overfor Stortinget for å få på plass en ordning som skal ivareta de etablerte kompaniene, sier direktør Hege Knarvik Sande. Idag er det avtalt møte med Venstre og Senterpartiet.

Tidligere denne uka publiserte vi intervjuer med tre av de norske scenekunstkompaniene som har fått avslag på kunstnerskapstøtte i Kulturrådet. Hege Knarvik Sande, direktør i Dans- og teatersentrum uttaler seg her om begrensningene ved ordningen, og arbeidet overfor Stortinget. Etter å ha møtt SV, møter hun i dag Venstre og Senterpartiet, sammen med Morten Traavik og Martin Flack, fra scenekunstkompaniene traavik.info og winter Guest. Hege Knarvik Sande svarer på spørsmplene pr. e-post.

Hvilke forventninger hadde dere til denne søknadsrunden i Kultrrådet, i lys av tidligere tildelinger/ avslag og antallet kvalifiserte søkere?

– Det er nesten blitt en tradisjon hver høst at noen av de etablerte scenekunstkompaniene ikke blir videreført på kunstnerskapsordningen. Det som er overraskende i år er at de økonomiske rammene i ordningen er sprengt og det er to år til neste gang man kan søke støtte. Dette gjør det ekstra kritisk for de som nå står uten støtte. Det er heller ikke gode signaler attilskuddsordningen for de etablerte scenekunstkompaniene, som feltet har blitt lovet, ser ut til å la vente på seg. Basisfinasieringen var en suksesshistorie og var med å profesjonalisere det frie scenekunstfeltet. Forutsigbarhet og gode rammer har vært en helt grunnleggende faktor i denne profesjonelle utviklingen de siste 15 årene. Fraværet av en ordning som skulle fange opp de etablerte scenekunstkompaniene etter at basisordningen ble endret i 2018, er blitt til en nedbygging av den profesjonelle utviklingen som har funnet sted.   

Ligger problemet i måten Kulturrådet (og scenekunstutvalget) har behandlet søknadene, og hvilke kriterier som er vektlagt, eller i begrensninger ved selve ordningen? Eller begge deler?

– Problemet med kunsterskapsstøtten er at rammene er for dårlige, og innretningen ikke ivaretar behovet for langsiktig finansiering. Den er styrt av en tankegang der det er fremtidige prosjekter og kunstnerisk videreutvikling som er i fokus. Ikke hva du har gjort, hvilket nivå du er på, hvilken etterspørsel du har etc. Dette gjør at ordningen ikke ivaretar de etablerte scenekunstkompaniene. Disse er på et høyt kunstnerisk nivå, med et etablert estetisk format, som de når ut med og som det er et publikumsgrunnlag for. 

Kunstnerskapstøtten er på fem år, og forutsetter et prinsipp om økt rotasjon i forhold til den foregående basisordningen. 

– Det var jo nettopp argumentasjonen om rotasjon som gjorde at man endret innretningen på ordningen, og det var jo helt klart et dilemma. Det er veldig viktig å ha ordninger hvor nye kunstnerskap kan komme inn. Derfor har Danse- og teatersentrum sammen med andre scenekunstorganisasjoner arbeidet for en tilskuddsordning utenfor Norsk kulturfond som kan ivareta de etablerte kompaniene. Vi trenger en ordning utenfor kulturfondet for å frigjøre midler til prosjektfinansiering av fri scenekunst og til andre ordninger for feltet. Det er sterkt kritikkverdig at Kultur- og likestillingsdepartementet ennå ikke har opprettet en ordning. Et samlet Storting sendte inn et anmodningsvedtak i 2017, og vi venter fortsatt. Siste signaler fra departementet er at ordningen ikke vil bli opprettet i 2023. Vi jobber nå opp mot Stortinget for å prøve å få fortgang i prosessen.  

Fortell om møtet på Stortinget. Hva var agendaen? 

– Danse- og teatersentrum er på møter på Stortinget for å få frem behovet for en tilskuddsordning for de etablerte scenekunstkompaniene og få opposisjonen til å engasjere seg i budsjettprosessen slik at vi kan få penger til ordningen. Vi har i dag en mindretallsregjering som er avhengig av å forhandle statsbudsjett med Sosialistisk venstreparti. Vi håper SV kan bidra i prosessen med å få penger inn i tilskuddsordningen for 2023. Vi ber om 30 millioner til en søkbar tilskuddsordning for de etablerte scenekunstkompaniene. 

Bør parolen være at det fri feltet skal få en større bit av kaka, eller at kaka må bli større (med kaka forstått som støtten til teatre/ institusjonsteatre under ett)?

– Parolen bør være: kaka må bli større. Fri og institusjonell scenekunst eksisterer i et økosystem. Men vi kan stille spørsmålet: hvem trenger veksten nå? Det frie scenekunstfeltet trenger helt klart en vitaminsprøyte. I rundt to år har det mer eller mindre vært stillstand i bransjen. Pandemien har satt sterke spor.

Danse- og teatersentrum er en stiftelse som arbeider for å fremme norsk scenekunst nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonen har siden 1977 arbeidet for å utvikle scenekunstpoltikken med et særlig fokus på det frie scenekunstfeltet. Hege Knarvik Sande tiltrådte som direktør etter Tove Bratten, i mai 2021.

(Publisert 29.09.2022)