Morten Espeland og Huy Le Vo i «Morgon med lysande hestar», regi: Erlend Samnøen. Ymist 2022. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard
Så stille, så sakte
(Bergen): «Morgon med lysande hestar» er ei uttrykkssterk framsyning der Tarjei Vesaas’ tekstar blir til kropp.
Teaterkompaniet YMIST opererer i feltet mellom samtidsdans og teater. Tidlegare har dei produsert framsyningane Melancholia II
ANMELDELSE
En ode til ulike kvinners stemmer
En ode til ulike kvinners stemmer
Forestillingen «VOICE NOISE» av Jan Martens begynner bra som en tydelig dansekonsert, men mister sin form ved å la lyd og bevegelse flyte for mye over i hverandre.
ANMELDELSE
Når kravet om nærhet skaper større avstand
Når kravet om nærhet skaper større avstand
Regissør Maren Bjørseths fortellergrep kommer i veien for ibsenarvingen Arthur Millers kanskje mest velkomponerte drama.
DEBATT
Ikke legg ned Institutt for kunst- og medievitenskap!
Ikke legg ned Institutt for kunst- og medievitenskap!
Hva slags signal sender vi egentlig når det er instituttet for kunst som ryker først? Nedleggelse av Institutt for kunst- og mediekunnskap (IKM) vil bety starten på døden for det praktisk-teoretiske studieprogrammet Drama og teater, skriver Brage Eikanger Hagen, student og leder i Teaterlosjen.
ANMELDELSE
Utmattende, underholdende og uutgrunnelig fra orgie-hytta
Utmattende, underholdende og uutgrunnelig fra orgie-hytta
Den tøysete porno-revyforestillinga «Porn Horror Musical» er mye smartere enn den skal ha oss til å tro. Og til slutt overraskende rørende.
ANMELDELSE
Om det man ikke kan tale om...
Om det man ikke kan tale om...
Da Jon Fosse forventet og velfortjent fikk Nobelprisen i litteratur sist høst var det blant annet begrunnet i at hans nyskapende dramatikk og prosa «gir stemme til det usigelige». Urpremieren på hans siste stykke, «Einkvan», er blitt både følelsesladd og relativt eksplisitt i så måte.
INTERVJU
- Vi bør alle være aktivister!
- Vi bør alle være aktivister!
(Fredrikstad): Diana Burkot fra Pussy Riot lar seg fortsatt inspirere av aksjonene til suffragettene, alle aktivistene på Den røde plass og riot grrrl bandet-Bikini Kill. – Aksjonisme handler ikke om å oppnå oppmerksomhet for egen del, det er ekstremt utmattende arbeid. Men det må gjøres, sier hun.
ANMELDELSE
På rett veg
På rett veg
(Bergen): Ei balansert blanding av humor og alvor gjer «E 16 Dødsvegen» til god, ramsalt revy.
ANMELDELSE
Ett kusligt och fängslande flickrum
Ett kusligt och fängslande flickrum
(Stockholm): Turteatern tar oss med till ett gastkramande men också lockande universum i sin uppsättning av Katja Brunners pjäs «Och helvetet är bara en bastu», som tar avstamp i fallet Fritzl. Det blir en krängande och minnesvärd färd ner i källarmörkret.
ANMELDELSE
«Dødsdansen» som grotesk komedie
«Dødsdansen» som grotesk komedie
(Bergen): Under teatersjef Solrun Tofts kunstneriske ledelse har DNS satset på å vise sosiale situasjoner og forskjeller i samfunnet. Det kan også spores en vilje til å tenke nytt om klassikerne, slik som med denne oppsetningen av August Strindbergs «Dødsdansen».
ANMELDELSE
Afterlife: I can love you to death
Afterlife: I can love you to death
Totalt teater med et radikalt potensial som treffer rett i hjertet.
ANMELDELSE
Frustrationer på ålderns höst
Frustrationer på ålderns höst
Trots en välspelande kvartett med skådespelerskor i sina bästa år och goda intentioner når Sibylle Bergs text inte riktigt fram på Torshovteatret. Ändå finns en stor behållning i att den visar på en tradition av satir och aktivism som kanske särskilt nu är stark inom tyskspråkig teater.
ANMELDELSE
Overgrep og lengsel i valsetakt
Overgrep og lengsel i valsetakt
(Trondheim): Skuespillerne danser inn på gulvet. Alle har mye og høyt hår, og ser nesten ut som tegneseriefigurer eller karikaturer. Livet finner sted blant alltid hviskende og trangsynte fordommer og alle vil noe annet enn det som skjer. «Der det finst fuglar» er både morsom og tragisk, men dypt går den ikke.
ANMELDELSE
Historiens sus
Historiens sus
«Library of Gestures» bygger på en fascinasjon for fortidens forsøk på å systematisere gester som i vestlige kretser ble forbundet med dannet beherskelse av talekunsten. Resultatet er en sval, intrikat og elegant komposisjon fremført av et dyktig fellesskap av dansere og musikere. Men gitt det moralske prosjektet som ligger til grunn for de historiske kildene, har forestillingen et tilsvarende perspektiv på materialet sitt og sin egen samtid?
ANMELDELSE
Vittig, intern og ujevn harselas med det erkenorske
Vittig, intern og ujevn harselas med det erkenorske
På sitt beste er «Spynorsk» som nynorsken selv: innfløkt, rå og poetisk. Tidvis er den også veldig morsom. Som politisk satire når den likevel ikke helt i mål.