– Vi gjør vår jobb, men norsk kulturpolitikk har ikke gjort sin

I forrige uke fortalteTransiteatret-Bergen, Goksøyr & Martens og Susie Wang i intervjuer her i tidsskriftet om hva avslaget på Kunstnerskapstøtte konkret betyr for kompanienes produksjon og eksistensgrunnlag. Flere av landets ledende scenekunstkompanier er i samme situasjon. At Kunstnerordningen på langt nær er tilstrekkelig til å ivareta både tilveksten og de etablerte kompaniene som jobber utenfor institusjonene, har lenge vært en kjensgjerning. Kulturpolitikken henger etter utviklingen på feltet, på tross av store investeringer i feltet over tid, var budskapet fra Danse- og teatersentrum og kunstnerrepresentantene. Danse- og teatersentrum har etterlyst en driftstøtteordning for de etablerte kompaniene på 30 millioner. Dette er en økning i forhold til de 4 millionene man er blitt forespeilet, men som nå heller ikke ser ut til å komme. I forkant av at statsbudsjettet legges fram på torsdag, har direktør Hege Knarvik Sande møtt flere partier på Stortinget for å argumentere for Danse- og teatersentrums innspill. På møtet med SV deltok også Morten Traavik fra traavik.info, og på møtene med Senterpartiet og Venstre (29/9), deltok også Martin Flack fra winter guests. Norsk Shakespearetidsskrift ble invitert av Knarvik Sande til å være med på møtet med Venstre, på bakgrunn av at det er mange som lurer på hva som skjer på møtene. Flere av de kompaniene som har falt ut av Kunstnerskapsordningen i 2023, ble spurt om å delta i forkant av det første møtet.

Vi møter Grunde Almeland (Venstre), leder av Kultur- og familiekomiteen i Stortinget, og tidligere statsekretær i Næringsdepartementet under regjeringen Solberg. Almeland gjør det innledningsvis klart at Venstre ønsker seg en mer permanent støtteordning for scenekunst, men ber om en oppdatering: hvorfor er vi der hvor vi er nå?

Hege Knarvik Sande (Danse- og teatersentrum): Signalene er at Regjeringen ikke kommer til å sette inn penger i denne ordningen. Men det er et stort behov for det. Jeg har med meg to tidligere basiskompanier her i dag. Det er traavik.info, ved Morten Traavik, og Martin Flack fra winter guests. De har veldig ulike utgangspunkt, for traavik.info har nettopp falt ut av Kunstnerskapsordningen, og winter guests gjorde det for flere år siden (2019).

            Problematikken med å få driftsstøtteordningen på plass, kom i 2017 med  anmodningsvedtaket fra Stortinget om at man skulle etablere den. Dette er nå fem år siden. At det er gitt signaler om at ordningen ikke kommer på plass nå heller, vil få katastrofale følger for disse kompaniene, og for andre kompanier, som jeg har sendt navn på i innspillene til dere. Det er et enormt behov for å få på plass denne ordningen. Og grunnen til at vi er her nå, er at vi vil at du skal være med å brøle i opposisjon, og prøve å få til noe i budsjettprosessen. For det er jo veldig defensivt av regjeringen å komme i regjering, og si at de skal gjøre noe, og så ikke gjøre noen ting. 

Jeg tenker at de skal fortelle om hva det innebærer for dem. Morten, du har jo nettopp falt ut. Du har penger i dag, men i januar har du ikke det. Hva betyr det for kompaniet ditt?

Morten Traavik (traavik.info): I utgangspunktet betyr det jo kroken på døren, dvs. at vi ikke kan planlegge noen ting. For sånn som det ligger an nå, så har vi ingen penger fra 1. januar. Og da er det jo stort sett NAV da, det handler om. Så er det selvfølgelig også sånn, at Norsk kulturråd har andre støtteordninger. Kunstnerskapsstøtten (den tidligere Basisfinansieringer) er jo den gjeveste ordningen, den som alle vil være på. Og med god grunn, fordi den gir forutsigbarhet. Så har du også prosjektstøtten til Kulturrådet, som jeg ikke har vært på i de 7 årene jeg har fått Kunstnerskapsstøtte, men hvor du i hvert fall tidligere kunne søke for 2 til 3 år, med noe mindre summer.

Så vi heiv oss rundt på kort varsel og søkte om prosjektstøtte, med behandling i begynnelsen av desember. Så, selv om vi vel er ett av de tyngre kompaniene i feltet, sammen med andre som er og har vært på Kunstnerskapsstøtte, er vi, etter 20 år, og med en ganske troverdig statistikk på hvor mange vi har nådd og hvor mye vi har produsert, der at vi bare må krysse fingrene og håpe på at vi ikke må nedlegge. Og den situasjonen gjelder jo for alle, egentlig. Sånn som for winter guests, for eksempel, som kommer rett fra ett av de store teaterhusene i Paris, hvor de spilte for begeistrede publikummere, og så kommer hjem til Oslo… Det anskueliggjør litt av det som faktisk står på spill. For det handler jo ikke bare om at det er kjipt å gå på NAV. Det handler om at hvis du frasier deg avtaler og legger ned en infrastruktur, så finner folk på andre ting. Og det i et felt som allerede er ganske utarmet og nede for telling etter pandemien, for da skjedde jo nettopp det. 

Så jeg tenker jo at det fra et rent samfunnsøkonomisk perspektiv, også er ren fornuft å gi oss noen penger, så vi kan produsere bra ting. Ting som er bra for Norges kulturomdømme både internt og eksternt, isteden for at vi skal legge ned og gå på NAV.

Almeland: Kan jeg spørre om hvordan dialogen har vært i perioden? Er dette noe som kom fra den ene dagen til den andre, eller har det vært signaler over tid?

Traavik: I traavik.info sitt tilfelle, er det en annen diskusjon, som vi ikke trenger å ta her. Men det enkle svaret er nei.

Knarvik Sande: Først bygde man opp disse kompaniene gjennom basisordningen til å bli enormt profesjonelle, til å søke seg internasjonalt, og det har jo funka: I 2019 hadde vi de største eksporttallene noen gang for norsk scenekunst. Det har vært en skikkelig suksesshistorie. Basiskompaniene har også bidratt til å profesjonalisert feltet, i og med at man har kunnet engasjere produsenter og hatt mulighet til å jobbe langsiktig. Så det som skjer, når man først investerer noe, og så kutter støtten på dagen, da kaster man vekk kompetanse, samtidig som man bygger ned en profesjonell del av feltet, rett og slett. Og winter guests: Dere har jo klart dere, men det gjør dere ikke nå?

Martin Flack (winter guests): Først og fremst er dette et strukturelt problem ved finansieringen av scenekunst. Jeg satt jo i noen av møtene da du [Grunde] var med, og problemene og prosessene er akkurat de samme nå, som de var da, bare at da var det begynnelsen –  da falt de tre første kompaniene ut. Dette ble påpekt, og nå er det 150 millioner mer investeringer i scenekunst som ikke har noen framtid.*  Det kommer til å øke tilsvarende, år for år framover, ikke sant. 

Så er det jo klart at ingen av oss kan sitte og si at vi har krav på pengene. Men vi må kunne mene at det er veldig mye bra som er levert gjennom disse ordningene, som ble opprettet for å bygge kompetanse og profesjonalitet. Den strukturen er nå rigget på en måte som bygger opp til en usikkerhet, som du møter akkurat nå, Morten, og som vi møtte for noen år siden. Det vi gjorde, for ikke å måtte legge ned 15 år med investeringer, et stort, internasjonalt nettverk og et enormt potensial for å få norsk scenekunst ut på store, prestisjefylte arenaer, var å drive dugnadsarbeid internt i kompaniet. Dette høres veldig pussig ut, når vi er ute, og de spør hvilke rammer vi jobber under og om det kan stemme. «Er det virkelig sånn det er?» Men, det største problemet er jo ikke at det gjelder oss, men at dette er virkeligheten for alle som jobber med scenekunst i Norge utenfor institusjonene. Du bygger opp til en helt usikker og ustabil framtid. Det er ingen løsning for langsiktig, profesjonalisert scenekunst utenfor institusjonene.

Det har vært sagt at det skulle komme noe, og det har vært jobbet med dette i forbindelse med Scenekunststrategien, som påpekte mange av disse tingene, selv om den riktignok kom veldig sent, da forrige regjering var på vei ut døra. Og da var vi i tillegg på tampen av Corona. Men dette er et problem som er uavhengig av pandemien og som begynte lenge før. Og det kommer til å fortsette, med mindre man kommer til et punkt hvor man faktisk skaper de verktøyene som man har sagt man skal skape, og som det er en politisk ambisjon å ha. Ellers tar man ikke kunsten og feltet på alvor. Man sier ikke at dette er noe som faktisk har verdi. Man setter ikke pris på den verdien dette har som kulturrepresentasjon for Norge, både nasjonalt og internasjonalt. Det føles som en helt forferdelig forvaltning av midler i et felt som i utgangspunktet er underfinansiert.

Traavik: Og så vil man vel ikke ha en hel gjeng med radikaliserte kunstnere drivende rundt gatelangs? Det er bedre å ha oss i en trygg og oversiktlig sammenheng, der man har kontroll på oss (latter).

Almeland: Dette er kanskje et ledende spørsmål, men jeg opplever at i måten vi har ført politikken, med oppbygging av basisordning og Kunstnerskapsordning, så har man politisk bygd opp og stilt mange krav om profesjonalisering, men uten egentlig å ha en ambisjon om å ta det videre.

Flack: Det er gitt signaler om at det er en helt konkret ambisjon for norsk kulturliv. Det står også tydelig i Kulturmeldingen og i Scenekunststrategien. De verktøyene vi trenger, er på en måte løst skissert der, alle målsetningene som vi skal levere på, er definert der –  men så finnes ikke verktøyene, ikke oppfølgingen. Vi gjør vår jobb, men norsk kulturpolitikk har ikke gjort sin jobb. Det er et stort sprik mellom hva man sier at man skal gjøre og har som ambisjoner, og de reelle virkemidlene for å gjennomføre det.

Knarvik Sande: Og det innspillet som dere har fått fra oss, understreker en veldig kritisk situasjon. For ordningen i Kulturrådet, er jo sprengt økonomisk, man kan ikke søke Kunstnerskapsstøtte før om to år, og det gjør jo noe med situasjonen, som er ganske kritisk. Ordningen er heller ikke god nok, for der er det jo de framtidige prosjektene som gjelder, de tar ikke hensyn til hva du har gjort før og om du er etablert. Så innretningen på ordningen er sånn at etablerte kompanier som kommer inn, kan gå ut igjen. Du mister jo helt den forutsigbarheten og langsiktigheten som du trenger for å inngå samarbeid og tenke langsiktig.

Traavik: Et nylig eksempel er jo Transiteatret-Bergen, som kom inn for tre år siden, og fikk akkurat 3 år, og nå er ute igjen. Både psykologisk og infrastrukturelt er det jo sånn at det nesten hadde vært bedre om de ikke hadde fått. For sånn rekker man akkurat å bygge opp, legge infrastruktur og en masse planer, og lage kanskje 1-2 produksjoner, og så, knips! over natten har man ingen penger likevel.

Flack: Det samme gjelder vel mange kompanier. Det er klart at Basisordningen hadde noen svakheter. Det ble også påpekt i utredningene som ble gjort på den. Blant annet mangelen på rekruttering. Den restruktureringen som ble gjort den gang da man fikk Kunstnerskapsstøtteordningen var bra. Den var ikke uten svakheter, men på en måte riktig, hvis man også hadde tatt den andre delen av rapporten og sørget for å ivareta langsiktigheten for de etablerte kompaniene. Det var to ting som var problematisk med den ordningen. Det ene har man på sett og vis laget en løsning for, skape mer rekruttering, for det er vi helt avhengig av – det kan jo heller ikke være slik at de som får Kunstnerskapsstøtte i en periode automatisk skal inn på statsbudsjettet. Åpenbart ikke.  Men nå finnes det ingen veier å gå, etter all innsatsen, oppbyggingen og jobben med å skape nettverk for å profesjonalisere feltet. Du har ikke noe sted å henvende deg. Så har man skapt en sånn midlertidig løsning, gitt til to kompanier, og ok, gitt signal om at det er en tanke om at man skal skape ordningen. Sist jeg undersøkte hvordan det var gått med ordningen, med å finne ut hvordan man skal strukturere den, så var svaret at de ikke hadde kommet særlig langt…

Kulturrådet vil sikkert si at vi har adekvate støtteordninger for hele feltet. Men dersom man bruker Kunsterskapsstøtten til å drifte de etablerte kompaniene – og ikke til rekruttering – har man i praksis også ødelagt den ordningen. Og det er jo det som skjer nå.

Almeland: Jeg forstår veldig godt situasjonen, jeg husker dette igjen, og jeg forstår også det du nevner som problemet med basisstøtten. Jeg tror – eller, det er i hvert fall lett for en politiker å tenke, at hvis man oppretter en ny ordning, så reproduserer man bare problemet. Eller så har man kanskje to ulike ordninger, men hvis du skal få inn nye kompanier på driftsstøtte, betyr det bare at du må øke utgiftssiden på statsbudsjettet. Og hvis du da skal ha en driftsstøtteordning, der du er fast på driftsstøtte, for all framtid, så vil det hele tiden være en kamp for å utvide budsjettet. Og det vil også være vanskelig.

Men for å lande dette. Der hunden ligger begravet, er jo hvordan man strukturerer en driftsstøtteordning. Og der er jo det første, mener jeg, er at hvis kulturministeren sier at det ikke skal komme penger i 2023, så bør hun i hvert fall komme et forslag om hvordan strukturen på den skal være, sånn at vi får tid til å ta den diskusjonen. Slik at vi i hvert fall kan bli enige, både politisk og på feltet, om hva som er en god måte å strukturere driftsstøtteordningen på. Og da er jo mitt spørsmål: hvordan mener dere at den bør se ut?

Knarvik Sande: Vi har jo bedt om en nasjonal tilskuddsordning for de etablerte kompaniene, og mener at den bør være kriteriebasert, at den må være til for flere enn basiskompaniene, det er mange behov, og den må dekke behovene på feltet. Men det er jo en del fellestrekk, det at man har etterspørsel, har publikumstall, og at man har gjennomføringskraft.

Almeland: Og antall år om gangen?

Knarvik Sande: Ja, vi har sagt 5 år av gangen, og så får man gjøre en vurdering på det, og vi venter på at departementet svarer på disse innspillene. Så vi får høre hva de tenker. Men jeg vil gjerne utfordre deg litt på hvordan du tenker, for du fremstiller jo scenekunstfeltet som om det er prosjektbasert, som det er ad hoc. Og det er det jo ikke. Det er langsiktig, for veldig mange kompanier. De har jo holdt på lenge, disse her. De er etablerte, de har etterspørsel. Så det er viktig at man forstår at dette ikke er noe som oppstår og så forsvinner, for det er det ikke.

Mange institusjonsteatre i dag var frie grupper i utgangspunktet, og det er jo viktig at man nå lager gode ordninger for det frie feltet som også skal være varige. Mange av kunstnerskapene er jo det, i hvert fall i en viss periode. Slik som Zero Visibility Corp., som ble lagt ned pga. denne tematikken. De snakket om at de kunne fått inn nye kunstneriske ledere i kompaniet. Så det er ikke nødvendigvis slik at et kompani må være knyttet til ett kunstnerskap. Derfor er det viktig at vi lager ordninger for det frie feltet på lik linje med de institusjonelle.

Almeland: Jeg er helt enig i dette. Jeg mener ikke at kompanier bare dukker opp og at du kan sette sammen helt nye neste år. Men jeg prøvde å beskrive hvordan den politiske debatten om dette har vært. Den er ikke nødvendigvis helt korrekt. Og det rettferdiggjør ikke den situasjonen dere står i. Jeg tror det er politisk enklere om det finnes et fast teaterhus, men jeg tror jo også at det er vel så viktig hva som er innholdet i disse husene. Dette er den politiske bakgrunnen, men så er det det som jeg er interessert i, nemlig hvordan bør en slik tilskuddsordning være. Hvordan den bør se ut. Og jeg mener at statsråden bør komme med et forslag om det, før hun kommer med pengene. Altså, om hun ikke kommer med pengene, så bør hun absolutt komme med forslaget. Og så kan vi få en politisk diskusjon, og da er det opp til hvert enkelt parti på Stortinget.

Knarvik Sande: Det vi ber om nå, for vi har jo vært i møte med SV, og venter på statsbudsjettet, er 30 millioner til en tilskuddsordning for etablerte scenekunstkompanier. Så jeg håper jo at dere vil legge dette inn i deres alternative budsjett. Og at hvis vi ikke får til noe, at et samlet Storting ser at man nå må få noe på plass i 2023. Det er jo klart, de kom jo inn i regjering i fjor, og sa de skulle gjøre noe i år, så det er jo ikke noe nytt i 2022. 

Traavik: Rent overfladisk, så høres jo dette ut som noe som posisjon og opposisjon bør kunne enes om. Kanskje bortsett fra FrP da. For det er jo ikke noe kontroversielt i å ville beholde fri norsk scenekunst i live.

Almeland: Nei, og i den perioden jeg har vært kulturpolitiker, så har jeg jo helt klart sett hva som mangler i strukturen, og jeg tror at grepene vi gjorde var riktige for å få inn nye, men man mangler den siste delen. Jeg ser poenget, og tror ikke at det er politisk kontroversielt. Men det det står på er prioriteringen av pengene. Så, man kan bruke mye tid på å skylde på oss, for vi gjorde det jo ikke, men det betyr ikke at det ikke er mulig å gjøre noe.

Knarvik Sande: Men det er veldig defensivt å si det.***

Almeland: Jeg skal ta ansvaret for de årene. Men det vi bør bruke tiden på, er å se på strukturen. Send en beskrivelse på e-post av hvor stort omfang dette har. 30 millioner er jo basert på noe. Hva er potensialet, antallet, og hvorfor akkurat 30 millioner? Det hadde vært veldig nyttig og greit å ha som bakgrunn.

Etter møtet med Venstre, møtte representantene for Danse- og teatersentrum, traavik.info og winter guests Senterpartiet på Stortinget torsdag 22.09.2022. Journ. anm.