Evig eies ei det tapte

På forslaget om å kutte i kulturbudsjettet for å skaffe mer midler til krigsinnsatsen under andre verdenskrig, skal den britiske statsministeren Winston Churchill ha replisert: Hva er det da vi kjemper for?

Nå er verden full av nye katastrofer. Norge øker beredskapen og forsvaret styrkes. Alle NATOs medlemsland er bedt om å øke sine respektive forsvarsbudsjett til 2 prosent av BNP, og vi jobber aktivt for å klare det.

Men i kaoset rundt krig, høye strømpriser, klimakrise og økende antall lavinntektsfamilier, må vi ikke glemme de personene og den arven vi kan være stolt av. Henrik Ibsen er en av disse. Nest etter William Shakespeare, er det ingen som spilles mer på teaterscener rundt i verden enn Ibsen. Hans forfatterskap har blitt brukt som døråpner og spydspiss både av Utenriksdepartementet og norsk næringsliv. Den unike databasen IbsenStage gir en oversikt over alle oppsetningene av hans verk siden urpremieren på Catalina i 1850. 

Ibsen x 25 000 oppsetninger 

Et søk i databasen viser at Et Dukkehjem er det stykket av Henrik Ibsen som er satt opp flest ganger. 5002 oppsetninger av Et Dukkehjem er registrert siden urpremieren i København i 1879 og fram til 2. nov. 2022. I verden er ulike versjoner av Peer Gynt satt opp 3388 ganger. For Gengangere er totalt 3339 oppsetninger registrert. Hedda Gabler er tolket på 2945 ulike måter. En Folkefiende er utgangspunktet for 1891 unike oppsetninger og det finnes 1527 oppsetninger av Vildanden. Presten i Brand har tordnet på en rekke språk i hele 360 ulike produksjoner.

Globalt sett er et stykke av Henrik Ibsen satt opp over 25 000 ganger. Kun 4812 av disse oppsetningene har funnet sted i Norge, siden 1850. 4/5 av alle Ibsen-oppsetninger i verden er altså satt opp utenfor Norges grenser. I Tyskland har han alltid vært stor. Hele 4093 ulike oppsetninger har funnet sted i Tyskland siden Ibsen debuterte. USA kommer på tredje plass. Der er hans stykker produsert 2520 ganger. I England er han satt opp 1358 ganger. Mer overraskende er det kanskje at han er satt opp 514 ganger i Romania, 209 ganger i Australia, 248 ganger i Japan, 158 ganger i Kina, 122 ganger i Brasil, 93 ganger i Ukraina, 66 ganger i Mexico og 22 ganger i Sør-Afrika. I tillegg er han satt opp 19 ganger i Sør-Korea, 12 ganger i Pakistan, 9 ganger i Columbia, 7 ganger i Nepal, 5 ganger i Senegal og én gang i Eritrea. Listen er mye lenger, men spørsmålet er hva disse tallene forteller oss. Omfang og utbredelse viser hvor stor interessen er for Ibsens verk over hele verden. De vitner om en stor global interesse for Ibsens forfatterskap og tematikk. De viser at stykkene ny-tolkes igjen og igjen og er aktuelle for stadig nye generasjoner av kunstnere og publikum.

Britene og Shakespeare

Det sies at Ibsen er den dramatikeren som spilles nest-mest i verden. William Shakespeare troner øverst som den mest spilte. Det finnes dessverre ingen oversikt over hvor og når Shakespeare er satt opp. Da jeg etterspurte denne statistikken, var svaret fra teatret The Globe i London at det er for vanskelig å få en oversikt over 400 års oppsetninger av Shakespeares 36 skuespill over hele kloden. Men at engelskmennene er stolte over å ha fostret Shakespeare kan slåes fast uten tvil. Hans barndomshjem i Stratford-upon-Avon har vært åpent for publikum i over 250 år. I dette huset var han født og her vokste han opp. Senere bodde han også i huset sammen med sin kone Anne Hathaway. En uendelig rekke av forfattere, kultur-interesserte og forskere har altså valfartet til hans hjem i Stratford-upon-Avon i flere hundre år, og interessen ble ikke mindre etter at The Royal Shakespeare Company åpnet samme by i 1932. 

THE GLOBE i London er en kopi av Shakespeares gamle teater. Teatret fikk ikke noe offentlig støtte før pandemien og er blitt drevet av private donasjoner og idealisme. Normalt har The Globe en million besøkende hvert eneste år. I 2018 hadde teatret 11 ulike oppsetninger. Da pandemien rammet, måtte de be den engelske stat om hjelp og fikk 3 millioner pund fra et «recovery fund» for å klare seg gjennom krisen. Årets etter fikk The Globe et statlig lån som var like stort – og med en nedbetalingstid på 20 år.

Dette er i sannhet andre toner enn Norge, som ikke klarer å holde det nyoppussede Ibsen museum og teater åpent når det ikke er pandemi engang.

Knut Wigerts redningsaksjon

Riktignok ble Ibsens leilighet reddet av skuespilleren og privatpersonen Knut Wigerts intense innsats og idealisme, men leiligheten er nå et offentlig ansvar og lagt under Norsk Folkemuseum. Det høres bra ut, for Ibsen Museum & Teater er en helt nødvendig tilførsel til vårt kulturliv. Det er et prosjekt som er verdt å kjempe for og som må være et statlig ansvar.

Det kan da ikke være meningen at vi skal begynne med crowd-funding og donasjoner for å gjøre Ibsens leilighet og det lille nybygde teatret tilgjengelig for publikum, forskere og turister? Norge er et lite land med et språk få snakker og et helt annet publikumsgrunnlag. Offentlig vilje og finansiering er avgjørende for at Norge skal kunne ha et rikt og mangfoldig kulturliv.

Når man nå går forbi Ibsens gamle leilighet i Oslo, har Norsk Folkemuseum stolt satt et flott skilt på huset: IBSEN Museum & Teater. Alle dørene er lukket og låst fordi det ikke er midler til å holde bygget åpent for publikum. Husleien på 15 millioner kroner må betales til huseier Christian Ringnes uansett, men huset er stengt og fylles ikke med innhold. Dette er en skam! 

I kulturmeldingen Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida slås det fast at kulturen og kunsten som skapes i Norge skal reflektere frie kreative prosesser så langt som mulig og ikke være styrt av politiske føringer eller press (Meld.St. 8 2018-2019, kap. 5.1). Men en ting er idealet om at kunstnere skal ha mulighet til å skape uten å bli utsatt for politisk press. Noe helt annet er det faktum at Regjering og Storting har massiv makt til å løfte fram eller kvele ulike kultursatsinger. Nå er det på tide at de tar tak i den gaven det er til oss alle at Henrik Ibsen faktisk var norsk.

Agnete G. Haaland er skuespiller, kunstnerisk leder, leder av Norsk Skuespillerforbund (2000-2011), teatersjef ved Den Nationale Scene (2012-2019) og for tiden gjesteforsker ved Center for Ibsen Studies ved Universitetet i Oslo.

(Publisert 07.11.2022)