Ibsenmuseet mangler bare fem millioner for å kunne åpne igjen

Det har vakt oppsikt også utenfor landets grenser at Ibsen Museum & Teater må holde stengt på grunn av manglende driftstøtte.

Direktør Nina Refseth ved Norsk Folkemuseum, som står for driften av museet og den tilhørende scenen, sier hun har et håp om at kulturminister Anette Trettebergstuen tar grep. Det er bare fem millioner kroner som trengs for å få selve museet åpnet igjen. Folkemuseet betaler allerede husleien og lønn til de to ansatte ved det stengte museet. De fem millioner skal gå til omvisere og vakter på museet.

IBSEN Teater&Museum

Museet ivaretar arven etter den norske dikteren og dramatikeren Henrik Ibsen (1828-1906).

Museet åpnet i Arbins gate 1 i 1990 der Ibsen bodde fra 1895 til sin død.

Administreres av Norsk Folkemuseum på Bygdøy.

Det var skuespilleren Knut Wigert (1916 – 2006) som tok initiativet til museet.

I 2012 kjøpte Christian Ringnes gården for å redde museet fra nedleggelse.

Museet består av Ibsens leilighet, publikumsområde og teaterscenen som sto ferdig i 2022.

Museet har brukt totalt vel 24 millioner til oppgradering og ny utstilling.

Statstilskuddet for 2022 var på kr 15.688.000.

For 2023 er tilskuddet på kr 16.150.000 (en økning 2,95%).

Husleien er per 2022 på 15.660.000.

Husleien for 2023 er på 16.670.000. Statstilskuddet dekker altså knapt husleien.

Det koster 12 millioner årlig å drive scenen

For å drive scenen må museet ha ytterligere 12 millioner i årlige tilskudd. Scenen med 126 publikumsplasser er såpass liten at den ikke kan finansieres via billettinntektene. Opprinnelig var det meningen av Nationaltheatret skulle drifte scenen. Men de har ikke fått pengene som skal til, og Folkemuseet skal nå stå for driften.

– Hvis vi bare får åpnet museet kan scenen eventuelt brukes av noen som kan finansiere sine forestillinger selv. Men vi håper også på å få de 12 millionene som mangler så vi kan bruke scenen som en del av vårt tilbud til skoleklasser og tilby turistene forestillinger i sommersesongen, sier Nina Refseth.

Frem til museet ble lukket for oppussing fra januar 2019 hadde Ibsenmuseet årlig 15.000 besøkende, inkludert et opplegg for skoleklasser. Museet står etter oppussingen klart med ny hovedutstilling, og nye gjenstander i Ibsens leilighet og ikke minst en ny scene.

– Vi har brukt totalt vel 24 millioner til oppgradering og ny utstilling I tillegg kommer arbeidstiden som konservatorer og kulthistorikere ved museet har brukt, sier Refseth.

Har vært et populært tilbud for skolene

Nina Refseth sier museet under oppussingen har hatt som ambisjon i enda større grad å nå unge mennesker.

– Vi har blant annet brukt ungdomsrådgiver for å få utstillingene mer engasjerende og vi håper å kunne bruke scenen for å få en større opplevelse av dramatikken. Vi har vært et populært tilbud for skolene.

Refseth sier hun har hatt kontakt med Kulturdepartementet og at presset utenfra er stort for å redde Ibsenmuseet.

– Det er mange som jobber for oss nå og flere av de politiske partiene har museet i sine alternative budsjetter. Jeg har et håp om at de fem millionene kommer i revidert statsbudsjett.

Refseth forventer også penger til drift av scenen.

– Det var departementet som i 2018 ga Norsk Folkemuseum i oppdrag å utvide Ibsenmuseets driftskonsept og å opprette en scene. Så jeg føler at vi har fått en regning i posten som vi ikke ba om. Vi trodde det skulle følge penger med, sier Refseth.

Christian Ringnes: Ibsen fortjener et museum på linje med Grieg og Munch

Det var forretningsmannen Christian Ringnes som i 2012 kjøpte hele Arbins gate 1 med en intensjon om å redde og å utvide Ibsenmuseet. I 2018 lanserte Ringnes planen om å bygge en teaterscene og i mars 2022 åpnet scenen med Ibsens første stykke Sancthansnatten, i regi av Nationaltheatret.

Ringnes mener at det offentlige må sette museet og scenen i drift, nå som det er ferdig bygget og restaurert.

– Ibsen fortjener, på lik linje med Grieg og Munch et museum som viser at Norge er med på å forvalte verdensarven, sier Ringnes.

Har intensjonsavtale med Ibsenmuseet

Kåre Conradi, initiativtaker til Det Norske Ibsenkompaniet, har blant annet fått på bena flere Ibsen-forestillinger i London. I Oslo har Ibsenkompaniet en intensjonsavtale med Ibsenmuseet og skal etter planen skape forskjellige ting i samarbeid med museet.

Conradi har en tro på at situasjonen for Ibsenmuseet vil løse seg.

– Jeg kan ikke tenke meg annet enn at Kulturdepartementet har en plan. Vi er mange som brenner for å sette i gang her.

I Stockholm er teatret en levende del av virksomheten

I Stockholm har Strindbergsmuseet eksistert siden 1973 og har 50 års jubileum neste år. Museet fyller en etasje i bygget i Drottninggatan der dikteren August Strindberg bodde fra 1908 til 1912. Det består av leiligheten og en teaterscene. Teaterscenen sto klar 30 år etter åpningen i 2003.

Museumssjef Erik Höök sier scenen er blitt en viktig del av museet.

– Teatret er en levende del av virksomheten. Museet viser Strindbergs liv på den tiden, mens teatret kan gi et annet bilde, sier Höök.

Strindbergsmuseet har i et normalt år cirka 10.000 besøkende. Når det er jubileum eller andre feiringer kan det komme opptil 20.000, ifølge direktøren. Arealmessig er ikke museet veldig stort, sier Höök.

– Vi har cirka 200 kvadratmeter til sammen og kan ikke ta imot store grupper. Teatret har 80 plasser og kan ikke leve av billettinntekter. Teatret har en sjef som inngår samarbeidsprosjekter med andre. I hovedsak skal det være stykker som har relevans til Strindberg. Vi er ikke et museumsteater.

Direktøren for Strindbergsmuseet sier han ble svært overrasket seg da han hørte at Ibsenmuseet må holde stengt.

– Jeg ble lei meg da jeg hørte det. Ved siden av Shakespeare er Ibsen den største dramatikeren i historien. Kanskje Strindberg kommer som nummer tre.

– I Norge har man satset stort på Munch og på et nytt nasjonalmuseum for kunst. Jeg forstår at billedkunsten er viktig. Men Ibsen er minst like stor som Munch for Norge. Det er fantastisk at man har satset på disse museene. Jeg syns at Ibsen kan få den samme æren, sier Erik Höök.

Departementet: Urealistisk å se for seg

Statssekretær i Kulturdepartementet Odin Adelsten Aunan Bohmann har ingen løfter å komme med til Ibsenmuseet.

– I et budsjett som skal ned med over 20 milliarder, så er økningen de ba om på 17,6 millioner til ett spesifikt museum dessverre urealistisk å se for seg, skriver Bohmann i en epost.

Statssekretæren sier regjeringen prioriterer Ibsen i statsbudsjettet for 2023 og nevner blant annet økning i støtten til Peer Gynt på Gålå og seks millioner til den internasjonale Ibsenprisen og Ibsenfestivalen på Nationaltheatret.

– Når det gjelder Folkemuseets avdeling Ibsen Museum og Teater i Oslo skulle vi gjerne bidratt til økt aktivitet. Fra 2018 har museet fått en fast driftsøkning på åtte millioner kroner til Ibsenmuseet og Folkemuseet får 188 millioner fra staten som skal finansiere Ibsenmuseet og de andre avelingene ved Folkemuseet, sier Odin Adelsten Aunan Bohmann.

(Publisert 09.11.2022)