Strindbergs «Dødsdansen» er en av sesongens publikumssuksesser på Nationaltheatret/ Torshovscenen. På bildet: Jon Øigarden og Pia Tjelta. Foto: Erik Hebbert

Lavere billettsalg etter pandemien – teatersjefer optimister tross nedgang

Økonomien ved de tre store teatrene er fremdeles rammet av pandemien. Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Nationale Scene i Bergen har alle solgt langt færre billetter hittil i år.

Kan ting bli som før etter pandemien for de store institusjonsteatrene? Foreløpige tall viser at det selges færre billetter i år enn 2018 og 2019 – de to siste årene før koronaen rammet. 

Antall publikummere som var tillatt frem til 21. januar i år, var kun 50 personer og først 14. februar opphørte alle restriksjoner. Naturlig nok rammet dette både salget og ikke minst forsalget ved alle teatrene i hele vårsesongen. Fremdeles ser man at det er vanskeligere å nå publikum. 

Sier tallene ikke er så dramatiske som det ser ut som

Nationaltheatret hadde frem til slutten av oktober solgt under halvparten av det totale billettsalget i 2018. Teatret opplyser at de frem til slutten av oktober solgte cirka 108.000 billetter. I hele 2018 solgte man 247.00 billetter. Teatersjef Kristian Seltun sier tallene ikke er så dramatiske som det kan se ut som.


Kristian Seltun. Foto: Therese Bjørneboe

– I januar i år var vi så å si stengt på grunn av svært strenge smittevernregler, og starten i februar ble forsiktig. Sammenligner man februar til midten av november i 2018 med samme tidsperiode i 2022 har vi likevel kun opplevd en salgsnedgang på litt over ti prosent, sier Seltun.

– Pandemien har naturligvis skylden for at publikum ikke fikk oppleve teater slik det bør oppleves i nesten to år, og folk har naturlig nok en viss treghet i overgangen til den nye normalen, bekrefter Seltun.

– Vår jobb gjennom hele 2022 har vært å lage og skape drivende godt teater, lage engasjerende og god formidling og minne folk på hva som gjør teater til en helt unik kulturarena.

Omsetningsmessig er vi nesten tilbake der vi var før pandemien

Nationaltheatret har opplevd en stadig økning i salget i høst, sier teatersjefen.

– Vi har opplevd en stadig økning i salget denne høsten. Jane Eyre, Julemiddag og Hamlet har spilt med flere fulle saler på hovedscenen, og på Torshovteatret opplevde vi at hele spilleløpet til Dødsdansen ble utsolgt før premieren. Omsetningsmessig er vi nesten tilbake der vi var før pandemien, så vi er godt fornøyd med utviklingen.

Hva kommer lavere inntjening til å gå ut over?

– Vi gjør vårt ytterste for å unngå lavere egeninntjening, men med en svært utfordrende vår i år er det ikke til å stikke under en stol at inntjeningen blir noe lavere enn budsjettert. All den tid vi ennå ikke har satt punktum for 2022 er det for tidlig å snakke om konsekvenser.

Hva tror du om neste år?

– Vi har nettopp lansert vårrepertoaret og er overveldet over den positive tilbakemeldingen fra publikum. Forhåndssalget og interessen knyttet til blant andre Jordbærstedet, Alice i Vidunderland, Døden på Oslo S, Dødsdansen, Jeppe på Berget, Billy The Kids samla verk og De må føde oss elle pule oss for å elske oss, vitner om at publikum vil ha fantastiske opplevelser hos oss og at folks interesse for scenekunst på ingen måte er døende, sier Kristian Seltun.

Det ligger en usikkerhet i publikum etter pandemien

Det Norske Teatret har, etter den vanskelige starten på året, hatt en svært god høst, sier teatersjef Erik Ulfsby. Teatret har ved utgangen av oktober solgt 141.000 billetter. I hele 2018 solgte Det Norske 282.000 billetter. Ulfsby er fornøyd med dette, men kommer som de to andre teatrene Norsk Shakespearetidsskrift har snakket med, til å ende opp med færre solgte billetter i år enn før pandemien.


Erik Ulfsby. Foto: Det Norske Teatret

– Det ligger en usikkerhet i publikum etter pandemien. Vi drar med oss et manglende forsalg. Normalt selger teatrene billetter i god tid i forveien. Og så hadde vi en relativt tung vårsesong.

Det som så ut til å bli et dårlig år ble allikevel bra for Det Norske Teatret. Og teatersjefen mener at man har klart å vinne publikum tilbake.

– Fortsatt er det vanskelig på grunn av høye strømpriser. Men underskuddet blir ikke så stort som vi kunne frykte. Vi har akkurat nå syv ulike forestillinger på hovedscenen som alle går med gode eller fulle hus og regner med å ende på et sted mellom 180.000 og 200.000 solgte billetter i år. Da er alle turneer medregnet.

Det blir tøffere tak neste år

I august hadde Det Norske Teatret en strømregning på nesten 1 million kroner. Senere er den blitt noe lavere. Nye vaner blant publikum og dyrere strøm har gjort det vanskeligere å drive teater. Ulfsby er allikevel optimist.

– Vi gjør vårt beste for å lage gode forestillinger som folk vil se. Vi har hatt suksessen Tid for glede og vi har nå fulle hus på hovedscenen med forestillinger som Kristin Lavransdotter, Snøsøstera, Blokk til blokk og Gudspartikkelen som alle fikk seksere av anmelderne. Vi opplever nå at folk slutter opp om teatret igjen. Det gjør at jeg ser ganske lyst på det.

Hvordan tror du det går i 2023?

– Tilskuddet for 2023 er lavere enn før, så det blir tøffere tak neste år også. Samtidig har vi mange veldig gode forestillinger som folk vil se. Som repertoarteater har vi en viktig fleksibilitet. Vi har et stort repertoar og mange forestillinger på plakaten til enhver tid. Hvis vi ser at noen går bedre, kan vi spille mer av dem, sier Erik Ulfsby.

Mange har endret vaner og behov

I Bergen selges det færre billetter ved Den Nationale Scene i år enn i 2018. Teatret hadde per 25. oktober solgt 57.000 billetter mot 92.000 i hele 2018. Teatersjef Stefan Larsson sier det er flere årsaker til svakere billettsalg.


Stefan Larsson. Foto: DNS

– På like linje med mange andre innen kulturfeltet har besøkstallene gått ned etter pandemien. Mange har endret vaner og behov og kulturopplevelser ser ikke ut til å bli prioritert på samme måte som tidligere, sier Larsson.

Folks utgifter med økte renter, høyere strømpriser og redusert kjøpekraft spiller også inn, tror teatersjefen.

Kultur og underholdning er blitt et luksusgode for mange, sier han.

Dette krever mye av hele bransjen, sier Larsson.

– Dette krever både høy aktivitet og nytenkning mot ulike publikumsgrupper. Men vår første prioritet er stadig å lage forestillinger med høy kvalitet og gi de som kommer en god teateropplevelse.

Den Nationale Scene ser også et endret kjøpemønster hos publikum etter pandemien. 

– Publikum kjøper billett tettere inn mot forestilling. Det gjør det vanskeligere å se trender frem i tid. Billettsalget til bedrifter og grupper har gått ned. Her ser vi en ganske stor endring siden før pandemien. Vi ser imidlertid at skolene er flinke til å ta med elevene på teater og det er spesielt gledelig, sier Larsson.

Foreløpige resultat i tall: 

Antall solgte billetter på teatrene årlig fra 2018 til og med oktober 2022: 

Nationaltheatret

 

 

 

 

 

År

2018

2019

2020

2021

2022

Publikummere

246 809

249 108

65 690

86 087

              107.628

Publikumsbelegg

83

81

51

67

 

Den Nationale Scene

 

 

 

 

 

År

2018

2019

2020

2021

                     2022 

Solgte billetter

91 654

96 698

44 904

29 625

57 230

Beleggsprosent

71

73

80

85

59

Det norske Teatret

 

 

 

 

 

År

2018

2019

2020

2021

2022

Solgte billetter

281 726

280 116

103 081

73 385

               141.000 

Beleggsprosent

 

 

 

 

 

 

(Publisert 21.11. 2022)