TORALV MAURSTAD (1926 - 2022)

Det første jeg husker av skuespiller Toralv Maurstad, var hans brilliante prestasjon som Pukk i Gerda Rings regi av En Midtsommernattsdrøm, på  Nationaltheatret 1958, hvor svenske Birgit Cullberg hadde en oppsiktsvekkende koreografi. Det var som om kroppen hans var uten motstand i raske skift og sprang over scenen. Han imponerte!  

1960 Nationaltheatret: Skyggen av Mart av Stig Dagerman. 

Regi ved Gerda Ring. Toralv var i den grad på innsiden av figuren, i den yngre brorens overlevelseskamp under skyggen av hans eldre bror, en fallen krigshelt. En gripende innlevelse, som jeg aldri hadde sett før.

Jeg gikk bak scenen for å takke for forestillingen, og slik oppstod vår kontakt, som etter hvert gikk over i et vennskap i skiløypa, som igjen førte til et langvarig samarbeid på Oslo Nye Teater.

På ski måtte jeg ta i på turer fra Sørkedalen skole til Kikut. Toralv var jo veldig sprek fysisk!

1967 ble det gjennomført en ny sanering av Oslo Nye Teater, og Oslo kommune fikk det fulle ansvar for driften.  Vi ble enige om å søke lederstillingen sammen, han som teatersjef, og jeg som fast 

instruktør og kunstnerisk rådfører, som foreslo hva vi skulle spille. Toralv gjorde Oslo Nye Teater om til en komediescene.  Han reiste ut og så forestillinger, jeg satt for det meste og leste teatertidsskrifter, på engelsk, tysk og fransk. Som førte til De tre musketerer av Roger Planchon. 

Denne forestillingen førte til et tett arbeidsforhold og ideen om å lage noe om Tordenskjold. Jeg skrev, og vi hadde intense telefonsamtaler og slik ble Tordenshow en forestilling hvor Toralv spilte hovedrollen. 

Vi spilte siste nytt fra verden ute, Teenager Love, der Toralv spilte Billy Jack. Liv Dommersnes spilte kjæresten. Hun sang en vakker sang om opium. Hvor refrenglinjen var: «Men keiseren av Kina han var sorgifull.» 

Vi delte jobben, inntil Toralv ble teatersjef på Nationaltheatret 1978. Og jeg ble sjef på Oslo Nye 1979.

Vi var tre nokså jevngamle; Toralv, Espen Skjønberg og jeg, som ofte arbeidet sammen. 

1976: Oslo Nye Teater, Knut Hamsuns: Mysterier. Toralv spilte Nagel og Espen Minutten. Regi og dramatisering hadde jeg.

1993: Nationaltheatret, Påklederen av Ronald Harwood, Toralv og Espen vekslet på rollene: Sir og Norman. Barthold Halle (regi).

2006 – 2007: Gullalder. Espen Skjønberg og Toralv Maurstad fremfører nasjonalromantiske perler fra Nordal Rolfsens gamle lesebok.

Forestillingen vokste frem fra et ønske hos skuespillerne selv om å videreformidle tekster fra deres barnelærdom. Det var ofte rivalisering mellom de to, mange telefoner mellom oss via meg, men det endte bra. Kritikken sa; dette var kjente og kjære tekster, men bedre enn man hadde hørt dem før! 

Trioen Toralv Maurstad, Espen Skjønberg og Barthold Halle (regi), ville til sammen i 2022 vært 290 år og har en nesten like lang teatererfaring.

Teatersjefjobben på Nationaltheatret, beskrev Toralv som det «å være fyrbøter i helvete». Det var en periode med mange politiske konflikter i teatermiljøet. Men det politiske holdt Toralv på avstand under prøvene.  Da satt han i salen og reagerte spontant på det han så eller ikke så, trodde han på det han så, var han raus med ros. Trodde han ikke på det, ga han klar beskjed.

Jeg husker veldig godt fødselsdags-herreselskapene med fiskeboller fra hans fars hjembygd «Bryggja»! 

Toralv Maurstad gikk ut av tiden 4. november 2022.

Jeg savner ham veldig.

Espen Skjønberg gikk ut av tiden 27. august 2022.  

Jeg savner ham veldig. 

               Barthold Halle, 13. nov. 2022