«As You Like It» på Nationaltheatret 1912, i regi av Johanne Dybwad. August Oddvar (Orlando) Johanne Dybwad (Rosalinde/ Ganymedes) og Aagot Didriksen (Celia).

Shakespeares «As You Like It» og kjærlighetens reformerende kraft

«As You Like It» kan ses på som en katalog over kjærlighetens mønstre. Under stykkets mangfold av personer og perspektiver finner vi en grunnleggende tro på kjærligheten som livets største verdi, fremste mening og sterkeste reformerende kraft, skriver Rune Myrland. Essay.

«Jeg vet ikke hva ‘poetisk’ er», sier Audrey i William Shakespeares As You Like It. «Er det ærlig i gjerning og handling?» «Nei, sann», svarer hennes forlovede Touchstone, «for den sanneste diktningen er den som forstiller mest».[1] Med andre ord: Jo mer troverdig dikteren rekonstruerer tankene, følelsene og handlingene til en fiktiv person i en fiktiv situasjon og med en fiktiv bakgrunn, jo bedre er diktet.

Lese mer?
Jeg er abonnent Jeg er ikke abonnent
Logg inn Bli abonnent