Holder så vidt mål

Det sørgelige og komiske, nonchalante og sårbare, flettes sømløst sammen til en intim dansekonsert med legendene Joni Mitchell og Keith Jarrett i «The Köln Concert» av Trajal Harrell.

Løst basert på diverse filmsjangre, har koronakullet fra Nord universitet kokt sammen et gullrekke-hav av ideér, referanser og timing i «Stillhetens hotell» på Kloden teater. Det ligner en dramaserie hvor utallige manusforfattere har mesket seg uhemmet i virkemidler. Det gjør at gutta på Kloden til tider glemmer sitt eget motto: «Stillhet er styrke».

I danseforestillingen «Sacrifice While Lost in Salted Earth» møter vi ni utøvere, inkludert den eminente musikeren Arash Moradi på Tanbur, et strengeinstrument fra Midtøsten. Alle har iransk bakgrunn og forestillingen er produsert av impure company ved den iransk-fødte, norske koreografen Hooman Sharifi. Med undertittelen «kollektiv ofring, et dødsritual» vekker forestillingen til live bilder, minner og historier som tar oss inn i et kaleidoskop av assosiasjoner og følelser. Forestillingen gir kjøtt og blod til kampen som våre iranske søstre og deres støttespillere står i.

Nasjonalballettens RAW er en forestilling initiert av danserne selv, skapt på dugnad for å gi oppmerksomhet og penger til et veldedig formål og samtidig få hevet dansernes egen kompetanse. Vi får oppleve ti nyskapte og svært ulike koreografier. Det hele oser av skapervilje og utforskertrang. Noen prøver seg som koreografer for aller første gang og andre utforsker nye former og strukturer. Stor variasjon i stil og uttrykk, ypperlig danset av en stor gruppe dugnadsdansere fra Nasjonalballetten.

Når Jonas Corell Petersen setter opp Michael Ondaatjes «Billy the Kids samla verk» på Torshovteatret med en gjeng spreke skuespillere, blir det både lekent og muntert, men hvorfor blir det så monotont? Og hvorfor settes denne opp nå?