Høringsuttalelse fra Danse- og teatersentrum

Kartlegging av ytringsfriheten i scenekunstfeltet

Ytringsfrihetskommisjonen konkluderer i NOU 2022:9 at det er behov for mer forskning for å kartlegge ytringsfrihetens status i kunstfeltet. Ytringsfrihetskommisjonen ber kunst- og kulturlivets organisasjoner om å aktivt arbeide for å øke bevisstheten innad i kunstsektoren om verdien av debatt, kritikk og meningsmangfold. Danse- og teatersentrum støtter kommisjonen i at kultursektoren, spesielt scenekunstfeltet, ikke i stor nok grad har stått sammen for å støtte kunstnere som har stått i krevende offentlige ordskifter. Vi må alle ta vår del av ansvaret for en åpen og opplyst offentlig samtale, og Danse- og teatersentrum vil i 2023 arbeide aktivt for å løfte problematikken og bidra til et sunt debattklima.  

Vi tror imidlertid ikke at løsningen for å styrke infrastruktur for frie ytringer og rettssikkerheten i sektoren, er å overlate eneansvaret til kulturlivets egne organisasjoner.  

Svake strukturer for frie ytringer 

Det som Ytringsfrihetskommisjonen ikke i like stor grad reflekterer over i sin vurdering av ytringsfrihetens kår i kunstfeltet, er de skjøre strukturene i kunstsektoren: usikre finansieringsmuligheter, betydningen av sosiale nettverk for å lykkes og ikke minst manglende arbeidsrettslig vern.  

 Finansieringen for mange kunstnere består av et økonomisk lappeteppe basert på prosjektøkonomi, der sosiale nettverk i mange tilfeller er helt vesentlig for å lykkes. Men avhengighet av sosiale nettverk kan potensielt skape maktstrukturer som hindrer frie ytringer. I tillegg så står det arbeidsrettslige vernet for mange kunstnere svakt.  

I henhold til SSBs sysselsettingsstatistikk og deres siste måling i 2021, sysselsetter kultur- og kreativitetsnæringen i Norge 88 600 personer. Av disse er 19 079 ansatt i enkeltpersonsforetak og andre personlig eide foretak. 53 432 er ansatt i aksjeselskaper, 5001 i stiftelser og 11 110 i offentlig virksomhet. Mens bransjen totalt sysselsetter omtrent 3 % av den samlede sysselsettingen i Norge sysselsetter den hele 12,7 % av antall enkeltpersonsforetak. 

 Det er derfor en svært stor del av bransjens sysselsatte som havner utenfor de ulike regelverkene samfunnet har vedtatt for å beskytte arbeidstakere. Et av de områdene som man faller utenfor, er mulighetene til å varsle om kritikkverdige forhold. Mens arbeidstakers rettigheter i forbindelse med varsling er omfattende regulert først og fremst i arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven, er selvstendiges rettigheter kun regulert av likestillings- og diskrimineringsloven. De mangler derfor den generelle retten til å klage på kritikkverdige forhold knyttet til det stedet de jobber eller er tilknyttet, i kortere perioder.  

Selvstendige næringsdrivende mangler også vern mot gjengjeldelse, om kritikkverdige forhold skulle bli varslet. Rettighetene etter likestillings- og diskrimineringsloven,  der det er forbudt med gjengjeldelse og hvor brudd kan varsles, er individuelle og vanskelige å håndheve.  

 Samlet sett, vil svak finansiering, avhengighet av sosiale nettverk, samt manglende arbeidsrettslig vern kunne være med på å skape usikre maktforhold der frie ytringer står svakt, noe som står i stor kontrast til kunstens rolle som utfordrer i samfunnet.   

Behov for varslingsombud?  
Varslingsutvalget fra NOU, 2018:6 Varsling- verdier og vern foreslo i sin rapport at det nasjonalt skulle etableres et varslingsombud med oppgave å tilby mekling, samt gi veiledning og bistand til varslere i varslingssaker. Dette ble ikke vedtatt. I stedet har en valgt å legge disse oppgavene til Arbeidstilsynet. Men dette hjelper ikke de selvstendige: de er ikke omfattet av det regelverket som Arbeidstilsynet har ansvaret for.  

Danse- og teatersentrum ber i vårt høringsinnspill til NOU 2022:9 om at Kultur- og likestillingsdepartementet bidrar med forskning på i hvilken grad høy individuell sårbarhet er en trussel for frie ytringer. Vi ber også om at man vurderer om det er hensiktsmessig å etablere en egen uavhengig ordning med varslingsombud for kunst- og kultursektoren. En slik instans må kunne tilby hjelp og støtte til varslere og tilby mekling mellom klager og den anklagede. Dette må gjelde både varslingssaker knyttet til arbeidsrettslige spørsmål, samt beskyttelsen av frie kunstneriske ytringer og ikke minst gi bistand og rådgivning til kunst- og kulturarbeidere som står i krevende ordskifte.  

Vi tror dette tiltaket vil styrke infrastrukturen for frie kunstneriske ytringer og rettssikkerheten til norske (scene)kunstnere.  

Hege Knarvik Sande Direktør i Danse- og teatersentrum 
Susanne Næss Nielsen, Styreleder i Danse- og teatersentrum