Statlige kutt til kulturinstitusjoner – grensen er nådd!

Staten har siden 2014 ikke kompensert fullt for lønns- og prisvekst. Først het det ABE-reformen, og hvert år fikk vi 0,5 prosent mindre i bevilgning enn lønns- og prisvekst skulle tilsi. Den nye regjeringen har avlyst ABE-reformen, men underkompensasjonen er faktisk blitt større. I løpet av årene etter 2014, er summen av underkompensasjon for Kildens del kommet opp i nær 15 millioner, med største beløp i 2022 og 2023. 

Færre produksjoner og ansatte: Kunstnerne kan ikke skjermes

Kilden klarer altså ikke lenger å få endene til å møtes uten å redusere personalkostnadene, som jo utgjør den største delen av våre kostnader. Kilden er som kjent en innovasjon i norsk kulturliv, den eneste kunstinstitusjonen med både et fullt symfoniorkester, teater og opera under samme ledelse og tak. Og i tillegg er vi kulturhus for Kristiansandsregionen. Det er den kunstproduserende delen av Kilden som får penger fra staten, og Kulturdepartementet står for vel halvparten av Kildens økonomi. Gjennom vår organisering, der felles støttefunksjoner og produksjonsavdeling bidrar til de ulike kunstproduserende avdelingene, får vi mye kunst for pengene. Vi har hele tiden vært stramt organisert, og nå klarer vi altså ikke å kutte mer og organisere oss smartere. Vi må også redusere antall produksjoner og antall ansatte. Og kunstnerisk ansatte kan ikke skjermes. 

Men teaterpubklikum strømmer igjen til

Forventningene om en stadig mer effektiv drift kan ha mye for seg. Gjennom bruk av teknologi og slankere organisering, økt beslutningsmyndighet ut i organisasjonen og bedre intern informasjon- og samordning, kan ressurser spares. I Kilden jobber vi med et program etter disse prinsippene. Men det går en grense i kunstinstitusjoner. Det er ikke slik at teknologi kan erstatte en levende skuespiller, en musiker eller en opera-sanger. 

Kildens publikum er stort sett tilbake etter pandemien. Det er fortsatt litt igjen å hente før vårt symfoniorkester-publikum er fullt ut tilbake. Det har vi til felles med flere andre orkestre. Men teater-publikummet strømmer igjen til Kilden, ikke minst takket være en offensiv og til dels vågal programmering som vekker begeistring både hos kritikere og publikum. Og vår kulturhus-rolle fylles igjen med mangfoldige forestillinger, svært mange med utsolgt hus. 

Publikumsutvikling og inntekter

Kilden jobber hardt med publikumsutvikling. Vi har gjort grundige undersøkelser om vårt publikum og innbyggerne i vår region. Denne kunnskapen bruker vi på en klok måte både for å vurdere programmering og ikke minst for å kommunisere med de ulike typene publikummere. Første halvår 2022 hadde vi en betydelig svikt i publikumsinntekter, mens andre halvår 2022 gikk bedre enn budsjettert. Men så er det slik for Kilden, som for alle andre kunstproduserende hus, at billettinntekten tross alt utgjør en begrenset andel av samlede inntekter, og ihvertfall er det ikke lett å øke dem så mye at det kompenserer for bortfall av statlige bevilgninger. Tilsvarende jobber vi for å øke antallet kommersielle samarbeidspartnere og øke bidraget fra ideelle bidragsytere.

Kunstinstitusjonene står i spagat mellom behovet for inntekter og ønsket om å nå et bredt og mangfoldig publikum med sin kunst. Politisk er det et sterkt ønske å nå bredt ut med kunsten, men da kan det heller ikke koste for mye å oppleve et symfoniorkester eller teater av høy kvalitet.

Kilden med gode rabattordninger

Kilden forsøker å holde sine billettpriser på et moderat nivå, og vi har gode rabattordninger, f.eks. U30-biletten hvor alle under 30 år kan gå på teater eller symfoniorkester-konsert for kr 150,-. Vi jobber aktivt med å skape kunst for nye publikumsgrupper, og hvert år har vi et betydelig tilbud til barn og unge. Gjennom programmet «Kilden ut i Agder» tar vi også kunsten ut på de mange stor og små scener som er etablert i vår region. Alt dette koster. Vi kunne sikkert ha økt billettprisene noe, men det ville lett kunne gå ut over vår samfunnsrolle, som tross alt er den viktigste.

For å rette opp kunstnernes økonomi, må man rette opp økonomien i kulturinstitusjonene

Kilden teater og konserthus må altså nedbemanne. Andre hus kutter til beinet de også. Midlertidige engasjementer avsluttes, ikke minst for skuespillere. Det merker Kildens teatersjef, som daglig får henvendelser fra dyktige skuespillere som ikke lenger blir engasjert av institusjonsteaterne. At den meget stramme økonomien i teatre og orkestere går ut over kunstnerne er det ikke noen tvil om. I denne situasjonen velger kulturministeren å sette ned et utvalg som skal vurdere tiltak for bedre kunstnerøkonomi. Mye bra med det, men jeg vil velge påstanden at det viktigste ministeren kan gjøre for å sikre kunstnernes økonomi nå, er å rette opp økonomien i kunstinstitusjonene. For med dagens utvikling blir det færre og færre oppdrag å hente for både musikere, skuespillere, regissører, scenografer og så mange andre. 

Regjeringen, og et stort flertall på Stortinget, står heldigvis fortsatt bak en politikk som erkjenner at kunst med kvalitet koster, og at det offentlige må bruke betydelige midler på kunst dersom den skal nå et bredt publikum. Få, om noen, vil ta tilbake den tiden hvor det bare var det rike borgerskapet i de største byene som fikk oppleve symfonisk musikk og teater med høy kvalitet. Det er bra, men nå er tiden kommet for å erkjenne at 10 år med kutt ikke lenger kan fortsette. Bevilgningene må økes og lønns- og prisvekst må kompenseres! 

Harald Furre, Adm.dir, Kilden teater- og konserthus

(Publisert 04012022)