Effektivt og uttrykksfullt om hevntanker og sorg

Jeg-personen i Fosses tekst er en mann som oppdager at han har fått hunden sin skutt og drept av en sambygding. Han var sterkt knyttet til hunden og tankene kretser nå rundt to nødvendigheter: Han må drepe hundemorderen, og hunden må begraves. Teksten inneholder mange repetisjoner og varianter over nesten likelydende formuleringer, noe som både gir et inntrykk av tanker som kverner rundt det samme, og som samtidig gir et inntrykk av en mann som tenker mye før han handler, som kanskje ikke er så handlekraftig når alt kommer til alt.