Direktøren for det hele

Inger: Du, Tove – jeg har lest en oversikt over hva navneskiftet til Kulturdirektoratet har kostet, inkludert ny logo. Sjekket hjemmesiden til Kulturdirektoratet, og der blir Kulturrådets gamle logo brukt. 

Tove: Ja, det er litt forvirrende, det som kommer frem i Subjekt og det som kommer frem på hjemmesiden til Kulturdirektoratet, for når du søker på Kulturrådet, så kommer du rett inn på Kulturdirektoratet.

Inger: Og så har de bare overført Kulturrådets gamle logo til direktoratet. Hadde det ikke vært mer naturlig å beholde den gamle logoen på Rådet og funnet en ny for direktoratet, som jo er det nye? 

Tove: Og så sier man, ifølge Subjekt sitt oppslag (21.03.23) at årsaken til at det ser sånn ut nå er at man venter på at Kulturrådet skal bestemme seg for en egen logo? Og så har de altså brukt ca 1,4 mill kr på eksterne konsulenter for navneskifteprosessen?

Inger: Var det ikke meningen at nytt navn skulle klargjøre oppgavene? Altså ett Kulturdirektorat og ett Kulturråd? Da er det veldig rart at den gamle logoen for Kulturrådet nå brukes av Kulturdirektoratet.  Det bidrar jo til både forvirring og spekulering?

Tove: Det var vel slik, Inger, at Kulturrådet ble startet ved at man opprettet Norsk kulturfond. I de senere år fikk Norsk kulturråd også ansvaret for ABM utvikling (Arkiv, bibliotek og Museum), Fond for lyd og bilde og Kunstnerstipendene. Alt ble forvaltet av Norsk kulturråd – de satt jo allerede med en forvaltningsstruktur inkludert utvalg og fagkompetanse. 

Inger: Ja, da virker det jo umiddelbart fornuftig å lage et nytt navn på dette for å tydeliggjøre at de administrative og forvaltningsmessige oppgavene skulle samles ett sted og at de faglige, armlengdes oppgavene samles ett annet sted.

Tove: Jepp, men problemsstillingen er vel ganske enkelt slik at dersom man hadde foretatt en «clean cut» og delt det gamle Kulturrådet i to adskilte virksomheter med hver sin direktør – slik professor Sigrid Røyseng foreslo allerede i 2014, så kunne jo det hele vært avklart nå. I  2014 kikket et departementsledet utvalg på om Kulturrådet var hensiktsmessig organisert i forhold til alle oppgaver, altså inkludert ABM-forvaltningen. Det ble besluttet at Kulturrådets virksomheter skulle opprettholdes som en helhetlig organisasjon og beholde navnet Kulturrådet. Sigrid Røyseng tok dissens på dette standpunktet, så det hadde vel vært bedre å gå tilbake og fiske opp forslaget fra henne?

Inger: Men se her da, Tove, søker du etter Kulturrådet kommer du rett inn på Kulturdirektoratet, så det ser jo ut til at kritikerne har rett i at Kulturfondet, Fond for lyd og bilde og stipendiene nå er blitt virkemidler for Kulturdirektoratet? Det virker også som at Kulturdirektoratet har overtatt målsettingen til Norsk kulturfond. Strategiplanen er fra 2018-2022. Blir jo interessant å se den nye strategien da?

Tove: Ja, med dette narrativet så kommer det vel en ny strategi for hele virksomheten. 

Inger: Har dette vært snakket om da? 

Tove: Nei, ikke så vidt jeg vet, men det skulle ikke forundre meg, det bør jo undersøkes? For det er jo vitterlig ikke slik at direktoratet har noe med å lage en strategi for Kulturrådet/fondet? 

Inger: Jeg kan forresten aldri tenke meg at det var tidligere kulturminister Abid Rajas hensikt å lage et Kulturdirektorat som tilsynelatende har slukt «det hele» da han bestemte navneskiftet? 

Tove: Det som skjer nå, skjer jo også uten at det har vært lagt opp til en evaluering eller gjennomgang, slik man gjorde i 2014. Og da lurer man jo på om statsråd Trettebergstuen følger med i timen på hva som faktisk skjer? Det har jo også vært rettet kritikk mot oppgaveoverføringer i den senere tid idet Kulturdirektoratet nå har forvaltningsmandatet også for regionteatrene, andre institusjoner og organisasjoner uten at et slikt grep har vært drøftet i dialog med bransjen.

Inger: Forklaringen om at det egentlig bare skulle være en grei navneavklaring for å tydeliggjøre oppgavene virket jo tilforlatelig, men hvis du leser hjemmesiden til Kulturdirektoratet, så kan forandringen leses som en radikal omlegging og egentlig en stille nedskalering av Kulturrådet slik vi kjenner det? Og at dette skjer uten offentlig innsyn eller diskusjon, lukter av en demontering av demokratiske prosesser? Hvor ble det av høringsrunder og sånn?

Tove: Det er jo veldig bra, da Inger, at nåværende Kulturrådsleder, Sigmund Løvåsen, står opp i offentligheten og bestrider det narrativet direktoratet nå er i ferd med å posisjonere. 

Inger: Ja, ære være Løvåsen for det! Jeg kan ikke huske en sånn konflikt mellom Rådets leder og den ansvarlige for sekretariatsfunksjonene for rådet, altså direktøren, tidligere! Det er ganske spesielt, dette.

Tove: Absolutt! Tenk bare på at det er departementet som oppnevner et nytt råd. Og det er i og for seg greit, men sånn som bildet ser ut nå, er det fort gjort å forestille seg et scenario hvor man får et kulturråd bestående av snille og greie folk, og folk som ikke har kjennskap til Kulturrådets lange linjer og utvikling – og som derfor neppe insisterer i offentligheten på Kulturrådets selvstendige rolle, slik vi heldigvis ser nå, men avfinner seg med det vi nå kaller for en demonterende utvikling? 

Inger: Dette er jo ikke bra!

Tove: En ting er at Kulturrådet har fått en del kritikk gjennom årene for manglende gjennomsiktighet, men det som skjer nå, tar kaka. Dette er mye verre enn jeg trodde, Inger. 

Inger: At dette ikke har blitt en stor politisk diskusjon – verken i Stortinget eller i offentligheten, er svært bekymringsfullt. 

Tove: Det er påfallende taust fra direktør Kristin Danielsen, man skulle jo nesten tro at Kulturdirektoratets kommunikasjonsstrategi er «full stillhet»?  

Inger:  Men Tove, hva ligger igjen i departementet, når departementet ser ut til å ha gitt alle oppgaver til direktoratet? Et departement som sitter helt stille i båten i denne saken?

Tove: Kanskje departementet også burde vurdere et navneskifte? Likestillings- og idrettsdepartementet – siden vi tydeligvis har fått et «direktorats-departement» som håndterer kunst og kultur på siden av politiske demokratiske beslutningsprosesser. 

Inger: Vet du hva, Tove – dette er ikke til å tøyse med – jeg syns det er dypt urovekkende for kunstfeltet, og ikke minst det frie kunstfeltet. Og dette i en tid der kunsten og kulturens betydning for ytringsfrihet og demokratibygging holdes høyt i alle taler og ikke minst politiske kontekster. Og den bekymringen er også ledsaget av at fondet har en realnedgang og direktoratet eser ut. 

Tove: Forresten, der gjorde tidligere kulturminister Trine Skei Grande en genistrek ved å knytte kunst og kultur i kulturmeldingen «Kulturens kraft» som kom i 2018, til nettopp ytringsfrihet og demokrati og ikke bare gi en beskrivelse av ulike kunst- og kulturområder, slik tidligere kulturmeldinger har gjort. Og siden kunst også er frie ytringer får den realnedgangen kulturfondet har vært utsatt for, konsekvenser for muligheten til nettopp et mangfold av frie ytringer. Så det som skjer nå kan sies å gå løs på ytringsfrihetens vilkår.

Inger: Direktorats-direktøren har altså uttrykt offentlig at hensikten med navneskiftet, var å avklare oppgaveporteføljene. Og det stemmer jo også med meldingene fra nåværende kulturminister Anette Trettebergstuen da navneskiftet fant sted på nyåret.  

Tove: Men igjen direkte sakset fra Kulturrådets hjemmeside finner du: «Kulturdirektoratet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet, er en pådriver for nye kunst og kulturpriosjekter, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål.» Her deler Kulturdirektoratet ut midler gjennom tre tiltak; kulturfondet, fond for lyd og bilde og stipendiene. Men det jo ikke sant! Det er Kulturrådet som visserlig gjennom avsetningen i kulturfondet og via sine fagutvalg deler ut midler! Så nå leser vi jo om ulike prosjekter «støttet av Kulturdirektoratet» mens de de facto er støttet av Norsk kulturråd! 

Inger: Men derfor er det narrativet som nå får utspille seg, desto verre. Her er det jo nesten snakk om et tyveri av kulturfondets posisjon og dets målsetting, for å spissformulere det. Eneste lys i tunnelen er det viktige signalet som er gitt i forbindelse med revideringen av kulturloven, som Trettebergstuen sier skal knyttes opp til Grunnlovens §100, som jo sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon.

Tove: Men først bør Trettebergstuen svare på om det hele er så enkelt som en endring av navn for å tydeliggjøre en avklaring av oppgavene, eller er det en stille maktforskyvningsprosess som foregår?

Inger Buresund og Tove Bratten kommenterer scenekunst og akuell debatt.

(Publisert 24.03.2023)

Inger Buresund er tidligere daglig leder av Danse- og teatersentrum (1985-1992). Tove Bratten ledet samme organisasjon fra 1992 til 2021.