Omsorgsfullt teater

Da jeg leste boka Det Sara skjuler for å forberede meg til stykket, tenkte jeg at en venn som Lajla burde alle ha.

det sara skjuler

av Kathrine Nedrejord

Regi: Kristin Bjørn

Co-instruktør: Bernt Bjørn

Samisk oversettelse: Britt-Inga Vars

Kostymedesigner: Galina Urusova Valio

Scenografikonsept: Kristin Bjørn

Scenograf: Ole Thomas Nilut

Lysdesign: Maria Therese R. Oskal

Komponist: Roger Ludvigsen

Gjestespill fra Sámi Našunálateáhter Beaivváš på Det Norske Teatret, Scene 3, 24. mars 2023

Spilles også 25. mars

Hun er en skikkelig løvevenn, en som går i krigen for deg om det skulle behøves. Hun er et menneske med omsorgsevne, empati og handlekraft – og med en rasende rettferdighetssans. Jeg opplevde selve boka som omsorgsfull litteratur. Den er som et rom fullt av trøst og forståelse, men også smerte og sårhet. Språket er enkelt og tilpassa målgruppa som er ungdom. Og den er spennende, den har et vellykka thriller-driv: Hvem har gjort det? Hvem er den skyldige?

Stykket

Publikum er plassert i rader på hver sin side av en spillerampe med en forhøyning på hver kortside. På den ene kortsiden er det to flater, eller settstykker, med en slags knute av reinsdyrhorn på toppen. Mellom settstykkene er det inngang/utgang. Skuespillerne bruker også stolene i publikumsradene innimellom. Over publikumsradene henger skjermer der den samiske teksten blir oversatt til norsk.

Lajla (Ella Ballovara Varsi) er på scenen når vi kommer inn. Hun vandrer rolig fram og tilbake på scenen mens publikum finner plassene sine. Hun har langt hår i hestehale, snekkerbukse i noe som ser ut som mykt skinn, kniv i beltet, en sporty overdel i svart. Lajla presenterer oss for de andre karakterene og forteller at bestevenninna Sara (Marte Fjellheim Sarre) har blitt utsatt for et seksuelt overgrep. «Han som har gjort det her, har på en måte stjålet fra meg. Rana venninna mi», sier Lajla. Sara har alltid vært flinkest i klassen og hadde som mål å bli lege. Hun har vanskelige familieforhold, men har ikke latt seg knekke av den grunn. Saras kjæreste er Lemet (Henrik Spantell Valdermo) som Lajla ikke er så begeistret for. Broren hans Jonas (Gard Emil) liker hun bedre. Andre venner er Ánne-Biret (Anja Bongo Bjørnstad) og Lásse (Kristan Tapio). Lajla er et stort fotballtalent, treneren hennes er Issát (Gard Emil). Ulrik (Henrik Spantell Valdermo) er den litt nerdete sønnen til distriktslegen som gjør sitt beste for å lære seg samisk. I boka blir han omtalt som dáža som betyr «nordmann» på et litt nedsettende vis. Hvem av disse har voldtatt Sara?

Hvem har gjort det?

Boka har et svært godt thriller-driv. Leseren jages videre for å finne ut hvem som er voldtektsmannen. Sara vil ikke si noe, hun blir truet av gjerningsmannen. I sceneteksten er fortellingen forenklet noe, det vesentligste er med, men kanskje har man skåret litt for langt inn til beinet her? Jeg savner drivet fra boka på scenen. Jeg savner at det blir gjort grep der vi blir utfordret til selv å tenke ut hva som kunne ha skjedd med Sara. Skuespillerne spiller åpent og fint, men de blir litt flate. I forelegget – boka – er relasjonene mer spisset og det gjorde karakterene der mer interessante. Skuespillerne kunne med fordel ha fått mer å spille på. Materialet er godt og kunne også passet til en tv-serie.

Kostymene

Galina Urusova Valio debuterer som kostymedesigner i Det Sara skjuler. Kostymene er preget av eksperimentering og redesign. Jakker – dongerijakker, treningsjakker – er klippet slik at de ser ut som en slags boleroer. Skjorter og bukser ser ut som om de er klippet opp, blandet, og sydd sammen igjen. Uttrykket er for så vidt interessant og forfriskende, men jeg blir sittende å tenke på om det hjelper historien? Kostymene skaper en slags fremmedgjøringseffekt, men passer det inn her? Jeg er ikke helt sikker. Det som uansett faller i fisk er når Sara endelig kommer på skolen igjen etter den fatale lørdagskvelden da hun ble voldtatt. Sara er den kule jenta som alltid kler seg stilig, men nå har hun på seg en skikkelig stygg jakke – hun er ikke lenger helt til stede i sitt eget liv. Når alle kostymene er så fantasifulle blir det ingen kontrast at Sara kommer med en grønn boblejakkekreasjon. Akkurat det fungerer rett og slett ikke.

Tema: Voldtekt

Kathrine Nedrejord er en produktiv forfatter, og har vært husdramatiker på Nationaltheatret. For sin seneste roman Forbrytelse og staff er hun nominert til Nordisk råds litteraturpris. Tema i mange av bøkene hennes er voldtekt og seksuelle overgrep. Hun har vært åpen om at hun selv ble overfalt og voldtatt for noen år siden. Voldtektsmannen ble dømt og fengslet.

Nærmere 10% av alle kvinner og 1,1% av alle menn i Norge har opplevd å bli voldtatt minst én gang i løpet av livet, kan vi lese i programmet til forestillinga. Der står det også at i befolkningsstudien Saminor II (UiT) kommer det fram at 22% av kvinner med samisk bakgrunn hadde opplevd seksuell vold, mens tallet for ikke-samiske kvinner var 16%. Og tallet på voldtekter i Norge er dessverre økende.

Spill mer!

Forestillinga oppleves som relevant og viktig. Med den økende voldtektsstatistikken og at det ganske sikkert er mange mørketall her, bør dette snakkes mye mer om – spesielt med unge mennesker. Jeg stusser når jeg ser på turnélista til Det Sara skjuler – hvorfor er den ikke mye lengre? Stykket skulle blitt spilt på videregående skoler over hele landet!

Det Sara skjuler viser også hvilke utfordringer og konsekvenser en slik hendelse kan ha for menneskene rundt den som blir voldtatt. Lajla er som nevnt, et stort fotballtalent. Hun blir tatt ut til landslagssamling med U16. Det er en mulighet mange nesten ville drept for å få. Fotball er alt for Lajla. De kreftene som er i spill her, og de valgene Lajla tar, mener jeg blir for lite spisset i denne oppsetninga. Men jeg mener likevel absolutt at Det Sara skjuler bør ut til et større publikum.

(Publisert 25.03.2023)