33% mer utarmet

Universitetet i Bergen (UiB) er, som kjent, det eneste stedet i Norge som tilbyr utdanning innen klassisk teatervitenskap. Teatervitenskap ved UiB har lenge hatt kun tre vitenskapelige stillinger. De ansatte har vært tydelig på at dette er et minimumskrav for å opprettholde studietilbudet på bachelor, master og phd-nivå. Tirsdagens fakultetsstyremøte ved Humanistisk fakultet (HF) skulle behandle bemanningsplan hvor en stilling var foreslått å ikke reansettes. Da vedtaket ble gjort var det stor skuffelse blant de oppmøtte studentene og fagmiljø.

På tross av stor synliggjøring av hva nedbemanning vil si, både for studiet, de vitenskapelig ansatte og for hele kultursektoren, holder dekanatet fast på argumentasjonen om at de ikke legger ned faget, men kun trekker stillinger. I realiteten innebærer situasjonen under minimumsbemanning en sakte død. 

Faglig bemanningsplan

Tirsdag 9. mai behandlet fakultetsstyret ved HF-UiB sak S 16/23 Fagleg bemanningsplan 2023-2025, hvor totalt 6,5 stillinger ble foreslått kuttet. En er ved teatervitenskap, hvor det er tre faglige stillinger. Bemanningsplanen skulle opprinnelig behandles i mars, da med et forslag om at to av de nevnte tre stillingene kuttes. Dette førte til en omfattende mobilisering i fagmiljøet og blant samarbeidspartnere, til mange støtteerklæringer og en underskriftskampanje med over 2000 signaturer. Etter at avgjørelsen ble utsatt til 9. mai, endret dekanatet forslaget, og reduserte antallet stillinger som ikke blir erstattet, fra to til én på Teatervitenskap, og fra 7,5 til 6, 5 for fakultetet.

Over en tiårsperiode (2022-2032) skal 45 kjente avganger behandles gjennom bemanningsplan ved fakultetet. I bemanningsplanen for 2023-25 behandles 17 av disse. «Ideelt sett skulle en ny bemanningsplan komme i etterkant og ikke i forkant av ny strategi for fakultetet, ny finansieringsmodell for sektoren og ny strategi for studieporteføljen», heter det i planen innledningsvis. Dette er det vanskelig å være uenig i, en bemanningsplan må på plass. Men det er altså flere faktorer som er ukjente, særlig når det kommer til å ta en avgjørelse som omfatter teatervitenskapstudiet sin eksistens. Eksempelvis ble den nevnte finansieringsmodellen omtalt som «breddemodellen» på styremøtet. Dette er en mulig finansieringsmodell det arbeides med ved UiB sentralt, og som fordeler basismidlene slik at de i større grad favner om de små fagene. Utformingen av denne modellen vil skje i flere år fremover. 

På gårsdagens møte fremmet styremedlem Linnea Reitan Jensen et nytt forslag om å heve bunnlinja, ved å innskrenke til 5,5 stillinger i teatervitenskaps favør. Kun to stemte for dette. Etter forslag fra Tove Fjeld vedtok styret at teatervitenskap skal få støtte fra instituttledelser og fakultetet til å redesigne studieprogrammet, samt bistillinger som sikrer at søkere til studiet t.o.m. våren 2023 får fullføre sine grader. Vikarmidlene går frem til 2026. Forslaget inneholdt også en passasje om at fagene som mistet stillinger, skulle få vurdert reansettelser, om den økonomiske situasjonen endrer seg. Denne passasjen er nesten som en livline å regne, nå som teatervitenskap er under minimumsbemanning. Her gjenstår det å se om fakultet følger opp. 

De store og de små

Teatervitenskap ved Universitetet i Bergen var også nær ved å miste en stilling i 2017. Da var begrunnelsen fra dekanatet knyttet til nedgang i lønnsbevilgninger. Den gang ble et endringsforslag om isteden å kutte en stilling i historie, vedtatt med et knapt flertall. Daværende representant for Institutt for arkeologi, historie, religions- og kulturvitenskap, og nåværende dekan Camilla Brautaset stemte imot forslaget. Forståelig nok, for nedbemanning er utfordrende for alle fag. Nå i 2023 har dekanatet vært tydelig på at det er de store fagene de tjener penger på, og de vil derfor ikke kutte stillinger knyttet til dem. Det er de små fagene som må omstruktureres for å tilpasses den økonomiske situasjonen. Dette er også tilfellet for teatervitenskap.

Professor Keld Hyldig på Teatervitenskap ser positivt på muligheten for et sterkere samarbeid med andre fagfelt, samt muligheten for å hente inn bistillinger fra teatervitenskapelige fagmiljøer ved andre institusjoner eller det utøvende feltet. Han mener videre at eventuelle omstruktureringer og tverrfaglige samarbeider i studieprogrammet primært bør skje på masternivå. På bachelornivå må studentene innføres i det fagspesifikke. Her må det teatervitenskapelige grunnlaget legges gjennom innføring i eldre og moderne teaterhistorie, forestillingsanalyse, teaterestetikk og teaterteori, dramaturgi etc. På dette faglige grunnlaget kan studentene så på masternivå studere og forske friere, enten i tverrfaglige perspektiv eller gjennom fordypning i teatervitenskapelige emner, blant annet i sine masteroppgaver.

Mindre lokal forankring

To ansettelsesprosesser har skjedd ved teatervitenskap på UiB siden vedtaket i 2017. Ønsket fra teatervitenskap var at utlysningen av disse stillingene vektla kompetanse på lokalt og nasjonalt teater. Men man fikk som svar fra fakultetet at dette ville ekskludere internasjonale søkere. To internasjonale ansettelser ble gjort, der begge er dyktige forskere. Men med dette gikk de vitenskapelig ansatte med lokal/nasjonal forankring fra tre til en, i tillegg kom det en uventet avgang ett år etter den gjeldende ansettelsen. Det må nok erkjennes at disse sideeffektene ved ansettelsene har gjort teatervitenskap mer utsatt i den videre behandlingen av bemanningsplanene. 

Det tar omtrent ett år å ansette i en vitenskapelig stilling. Det betyr at reansettelsen i 2024, Hyldigs stilling, som opprinnelig ble foreslått inndratt, må utlyses snarlig. Blir det nok en utlysning uten vektlegging av lokal og nasjonal kompetanse, vil det eneste fagmiljøet for klassisk teatervitenskap i Norge stå uten spisskompetanse på norsk teater. 

Åpent spørsmål

Teatervitenskap ved UiB har ikke fått noen midler for å ha ta nasjonalt ansvar for sitt fagfelt, hvilket det i realiteten har hatt. Dette skulle blitt satt i gang etter nedleggelsen av teatervitenskap ved UiO. Her må midler både for faglig ansatte og forskning på plass. Dette krever samtaler høyt oppe i kultur- og kunnskapsdepartementene. Klarer et bredere teaterfelt å få gjennomslag for det?

(Publisert 10.05.23. Oppdatert 12.05.23)