«Outsider-ART på sitt aller mest konfronterende.» Tale ved Christopher Nielsen

La meg bidra med en kort oppsummering:

Da den subversive forestillingen Ways of Seeing, i kraft av å sette fingeren på det ømmeste punkt, nemlig prinsippet om den «private sfære», og slik oppnådde å få borgerskapet opp av sofaen – i kunstens navn – for en gangs skyld, med selveste sjefsborger Erna Solberg i spissen, den norske standsmoder og på den tiden, regjeringssjef – sørget for å få sin stand inn til margen indignert og forulempet. Av en skarve teaterforestilling! Godt jobba, som vi sier på Ulsrud.

Et av husene Ways of Seeing hadde lusket rundt i buskene for å forevige, i åpen konkurranse med Google Maps, var huset der Bertheussen bodde med sin familie. « – Jaså, de har laget kunst av huset mitt», innbiller jeg meg at Bertheussen tenkte i sitt stille sinn, «det kan jeg gjøre like bra!» Og gjorde det, MINST like bra… 

Resten er, som man sier, (kunst)historie. Etter å ha forvandlet hjemmet sitt til et kunstverk, og i den prosessen satt tidligere nevnte borgerskap i den ytterste forlegenhet – inkludert standsmoder Solberg og hennes justisminister – i dobbeltrolle som samboer i nevnte kunstverk, måtte Bertheussen stå til rette for sin kunstneriske virksomhet. Vanligvis strekker man seg langt i å forsvare retten til å uttrykke seg, dog ikke i dette tilfelle. Men Bertheussen lar seg ikke stoppe, hun topper sitt meisterwerk med en serie tote-bag verk, under prosessen. 

La meg avslutningsvis, og i all ydmykhet, fra en gammel ringrev som har hengt rundt en stund, gi Bertheussen et par velmente råd med på veien videre:

Ikke at jeg tror du kommer til å gjøre det på noen som helst annen måte, men gjør din egen greie Laila, gjør din egen greie! Styr unna ulvene i fåreklær som kjører på med sin egen agenda, i et kunstliv mer polarisert enn det noensinne har vært, der alle løper ned i hver sin skyttergrav og fyrer løs, som regel med løskrutt. 

Styr unna de største institusjonene som med få unntak hever den globaliserte, neo-liberalistiske fane høyt, skulle du likevel få en henvendelse, forlang full kontroll med presentasjonen av ditt verk. 

Styr også unna de beige kjortler og deres post-moderne neo-renessanse. 

Styr unna Paranoia Querulans kontingenten som bråker i klassen og plasker alt for mye i andedammen vår, og gjør seg morsom på bekostning av den «grå masse» av slitere på statsstøtte. Men for de skjønne kunstarters skyld, Laila, søk statsstøtte! 

Takk for ordet.