Kaller nedskjæringene på National et varslet mord

Nationaltheatret må spare inn 20 millioner kroner og har allerede satt i gang en prosess for å nedbemanne. I første omgang vil teatrets ledelse gå i dialog med ansatte om frivillige sluttpakker. Fører ikke dette frem kan oppsigelser bli nødvendig. Teatersjef Kristian Seltun sier mye vil være klart allerede før jul.

 – Vi ser først på om vi kan få ned andre kostnader enn lønninger. Det er et styremøte i desember og da vil mye være klart. Samtidig er de prosessene vi drar i gang ikke ferdigstilt før i løpet av 2024. Men hvilke tiltak som blir nødvendige vil vi vite før jul.

På et allmøte på teatret torsdag i denne uken ble de ansatte på teatret informert om de store økonomiske utfordringene.

 – Jeg opplevde stemningen som fattet. Jeg tror kanskje folk følte en lettelse over at dette ble uttalt. Det har lenge vært rykter. Vi er en bransje som sliter, sier Seltun.

Seltun: Vi er nødt til å kunne ta kunstnerisk risiko

Under Solberg-regjeringen ble ikke teatrene kompensert for årlig pris- og lønnsvekst gjennom syv år. Støre-regjeringen har fortsatt i samme retning, ifølge teatersjefen.

 – Vi er fortsatt underkompensert med nåværende regjering. Samtidig ser vi at publikum er mer påholdende enn før. Det er vanskelig å spare på et allerede effektivt drevet teater. Samtidig kan vi ikke gjøre oss helt avhengige av et for ambisiøst billettsalg. Vi er nødt til å kunne ta kunstnerisk risiko, sier Seltun.  

Nationaltheatret har akkurat nå suksess med to produksjoner, Dickens’ En Julefortelling på Hovedscenen og Arne Lygres I vårt sted på Kanonhallen. Teatret spiller for tiden på disse to scenene. Amfiscenen settes i stand etter å ha vært stengt en periode. Torshovteatret vil være i bruk igjen neste år.  Det blir ikke aktuelt å stenge ned noen av scenene, sier teatersjefen.

 – Vi tar som utgangspunkt at vi skal skjerme repertoaret og produksjonene. Fra 2025 opphører leieavtalen med Kanonhallen. Det blir noe lettere når vi får samdriftsfordelene med Amfiscenen. Kanonhallen krever noe høyere bemanning enn det Amfiscenen gjør.

Kim Haugen: Veldig deprimerende

Skuespiller Kim Haugen er redd det blir et dårligere resultat når teatret år etter år må kutte.

 – Det er veldig deprimerende at vi hele tiden må kutte. Vi får mye penger hvert år og bruker mye tid på å få mest mulig ut av dem. Men vil vi ha et ordentlig teater må vi holde tritt med lønns- og prisstigningen. Et teater trenger spesialiserte folk i mange fagfunksjoner, lys, scenografi, teknikere, skuespillere med flere. Dessverre tjener skuespillere dårlig og vi henger etter mange andre vi kan sammenligne oss med. Vi kan ikke i tillegg ha en usikker arbeidsplass, sier Haugen.

Ulfsby: Kuttene rammer oss alle

Alle de store scenekunst-institusjonene er for tiden i en krevende situasjon, sier teatersjef Erik Ulfsby ved Det Norske Teatret.

 – Kuttene som har pågått over ti år nå rammer oss alle. Det er fryktelig trist å se. Jeg føler med kolleger over hele landet. Det som er krevende med den regjeringen vi har nå, er at den sier de har stanset kuttene. Men jeg kan ikke se annet enn at de har doblet det i budsjettet. Vi er underkompensert med én hel prosent neste år. Pengene må komme tilbake til det nivået de var på i 2014 da Solberg-regjeringen innførte det de kalte ABE-reformen. Den gangen uttalte Ap at kuttene ville frata teatrene sitt handlingsrom, og det hadde de helt rett i, sier Ulfsby

Teatersjefen mener de som styrer landet må innse at gevinsten av et styrket kulturliv er enorm.

 – Dette er småpenger i statsbudsjettet. Tenk hva vi får av kultur for ti meter med motorvei. Og tenk hva samfunnet kan ha av gevinst av at et ungt menneske får kontakt med et rikt kulturliv. Det er neppe mange klarinettister i norske fengsler, for å si det sånn. Her på Det Norske Teatret driver vi Den mangfaldige scenen sammen med BUL og Noregs Ungdomslag. Det er et barne- og ungdomsteater der unge som har familiebakgrunn fra alle land i verden får uttrykke seg, lære og skape teater. I tillegg til den store kunstneriske verdien har kulturlivet åpenbare tverrsektorielle gevinster jeg tror politikerne undervurderer, sier Ulfsby.

Morten Gjelten: Dette er beretningen om et varslet mord

Morten Gjelten, direktør i Norsk teater- og orkesterforening (NTO) sier varslene om nedbemanning på landets nasjonale teater ikke kommer overraskende.

 – Dette er beretningen om et varslet mord. Politikerne har år etter år fått varsel om at dette blir konsekvensene av kuttene under Solberg- og Støre-regjeringene. Teatrene leverer av å produsere kunst ved hjelp av mennesker. Nationaltheatret har i likhet med de andre teatrene forsøkt å strekke strikken for å kompensere. 

Gjelten sier bransjen var rystet da Solberg-regjeringen innførte årlig kutt i tilskuddene.

 – Solberg mente det var godt for oss, at det var en nødvendig kur. Det fascinerende er at den nåværende regjeringen påstår at vi nå får kompensasjon. Men det får vi altså ikke. Det er en bransje som er underlagt gjentagende kutt i økonomien. Vi må se på det som en politisk villet utvikling. Det var bare et spørsmål om tid når det store fallet kom. Det er et paradoks at vi ser at alle de seriøse aktørene som har kunstnere ansatt, er svekket akkurat en måned før regjeringens melding om kunstnernes kår blir lagt frem. Dette er svært bekymringsfullt, sier Morten Gjelten.

Jaffery avviser kutt: Det er bra at institusjonene tilpasser driften til de budsjettrammer de har

Norsk Shakespearetidsskrift har spurt kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery hva hun gjør med at de årlige kuttene fremdeles ikke er kompensert for lønns- og prisvekst. Jaffery svarer i en epost at kulturbudsjettet er større enn noen gang og at det ikke er kuttet. Her er svaret fra kulturministeren:

 – Det foreslåtte kulturbudsjettet er det største noen gang, og vi kutter ikke i tilskuddet til Nationaltheatret eller til andre scenekunstinstitusjoner. Tilskuddene er videreført med prisjustering, og tilskuddet til Nationaltheatret foreslås økt med 14,3 millioner kroner, fra 245,8 millioner i 2023 til 260,1 millioner i 2024.

 Regjeringen foreslår en bevilgning på 3,1 mrd. kroner i budsjettet for 2024 til musikk- og scenekunstinstitusjoner. I tillegg kommer selvsagt bevilgninger blant annet til ordninger under Norsk kulturfond og øvrige tiltak. Det høye beløpet viser at det er både vilje og ønske om å satse på sceneinstitusjonene.

 – Det er selvsagt leit at Nationaltheatret og andre scenekunstinstitusjoner har kommet i en situasjon der det kan bli nødvendig med nedbemanning. Samtidig er det bra at institusjonene tilpasser driften til de budsjettrammer de har. Det må alle institusjoner gjøre.

Årets budsjett er et budsjett for kultur i hele landet. Vi foreslår blant annet økt driftstilskudd til flere museum, kulturbygg og kulturinstitusjoner, og 50 millioner kroner i engangstilskudd til mange lokale og regionale kulturprosjekter, skriver Jaffery.

(Publisert 27.10.23)