Rektor på KHIO: Vi står ved en smertegrense

Det var før jul i fjor at Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) kom med den oppsiktsvekkende meldingen: Stans i opptaket til Teaterhøgskolen og salg av kunst-studentenes atelierbolig i Arcueil utenfor Paris. Skolen var i akutt krise da dyre strømregninger kom på toppen av en allerede sterkt presset økonomi. Utgiftene til strøm og varme i 2022 var budsjettert til 12 mill kroner, men endte på 22 mill kr. Etter å ha fått en tilleggsbevilling på åtte millioner, samt omfattende interne sparetiltak klarte skolen allikevel å ta inn 10 studenter og den mye brukte atelierboligen er reddet.

– De økonomiske utfordringene for KHiO er imidlertid stadig presserende. Årets totalbudsjett er på 395 millioner. Husleien til eieren i Fossveien 24, Seilduksfabrikken AB, utgjør 167 millioner, altså cirka 40 prosent av totalbudsjettet. Husleien økte fra 134 millioner i 2020 til 167 millioner i 2023, opplyser fungerende direktør Ketil Akerø.

– Husleien er regulert etter konsumprisindeksen. Det betyr at høy prisvekst på varer, tjenester og strøm medfører en stor økning i husleien. Dette er fastsatt i husleiekontrakten som er inngått med huseier, sier Ketil Akerø til Norsk Shakespearetidsskrift.

Norsk Shakesparetidsskrift møter rektor Marianne Skjulhaug og dekan på avdeling Teaterhøgskolen Victoria Meirik på rektors luftige, hvitmalte kontor med detaljer som buede fabrikkvinduer fra det som en gang var en av Oslos største bedrifter, Seilduksfabrikken.

Skjulhaug er ansatt fra 1. august i år. KHiO har ny styringsmodell med ansatt rektor og styreleder utenfra. Hun sier at innsparingene er merkbare ved den vitenskapelige høyskolen.

–Vi står ved en smertegrense. Vi har administrativt og faglig ansatte som er svært dedikerte. Men vi merker stor slitasje på de som jobber her. Vi har flere ubesatte stillinger. Det mangler tre fagstillinger på den nye Master i Teater og innenfor opera mangler vi for eksempel en mannlig underviser. Derfor takker flere av de mannlige studentene nei, noe vi håper ikke skjer neste studieår, sier Skjulhaug.

Vil fortsette å ta inn elever

Bachelorutdanningen for skuespillere ved KHiO er en av Norges mest søkte utdanninger og har høy status i bransjen. I år søkte 670 personer til de 10 plassene. Man kan mistenke kunsthøyskolen for å true med opptaksstopp fordi dette blir svært synlig. Rektor avviser dette.

– Det er ikke lett å finne måter å spare på uten å komme med drastiske forslag. Jeg tror allikevel ikke dette er veien å gå. Vi må ta ansvaret for å utdanne nye kunstnere veldig alvorlig. Jeg tror også Kunnskapsdepartementet og politikerne ser det, sier Skjulhaug.

Victoria Meirik sier det var Teaterhøgskolen selv som kom med forslaget om ikke å ta inn nye elever.

– Det er vanskelig å utføre vårt arbeid innenfor de rammene som er nå, derfor forsøkte vi å tenke nytt. Vi tenkte å øke antallet studenter, men i syklus, altså ta inn et større antall med lengre mellomrom. Det er også viktig at vi frøs stillinger ved masterprogrammet og halverte inntaket i fjor, sier Meirik.

Kunsthøgskolen i Oslo ble samlet under ett tak i 2010 og omfatter Kunstakademiet, Teaterhøgskolen, Operahøgskolen og Avdeling for Dans, Design og Kunst og håndverk. Skjulhaug og Meirik bekrefter at det å utdanne kunstnere er kostbart. Det er mer en-til-en undervisning av spesialister, det trengs materialer og rom til atelierer og verksteder. På scenekunstutdanningene trengs det saler med plass til publikum og teknisk utstyr og teknisk personale.

– Det er så konkret det vi holder på med, sier Victoria Meirik. Vi kan ikke bare skru av scenelyset og gå over til teorifag i tre uker.

– Kunstutdanningene er kostbare, men kunststudentene utgjør en veldig liten andel av de vi utdanner i Norge, sier Skjulhaug. Det er kostbart for en liten gruppe som samtidig gir så mye tilbake til samfunnet.

– Kunsthøyskolene ser mer og mer at studentene velger andre karriereveier. De går inn i samfunnsoppgaver som ikke er tradisjonelle oppdrag, ifølge Meirik.

– Det er grunnleggende kunnskap studentene får for eksempel på Teaterhøgskolen. De lærer mer enn å stå på en scene eller være regissør, dramaturg eller dramatiker. Vi utdanner også fremtidens ledere i norsk teater. Hele kunstnerrollen er i utvikling og omstilling, understreker Meirik.

– Det kan virke som om kunstfagene rammes ekstra hardt

Det er ikke bare KHiO som sliter med økonomiske problemer, sier Marianne Skjulhaug som kommer fra stillingen som dekan for arkitektur og design ved NTNU i Trondheim som inkluderer Kunstakademiet. Tidligere har hun vært rektor ved Bergen arkitekthøgskole og hun har vært instituttleder ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Hele universitets- og høgskolesektoren står overfor innstramminger. Likevel kan det virke som om kunstfagene rammes ekstra hardt. Det er bekymringsfullt at endringer av finansieringskategoriene slår veldig negativt ut for de estetisk-kunstneriske fagene ved at de blir vesentlig lavere fremover, sier Skjulhaug.

Victoria Meirik er urolig over situasjonen KHiO er kommet i:

– Vi vil også ta ansvar overfor krisetiden vi befinner oss i. Men når vi merker at kunstfagene opplever en ekstra negativ behandling fra departementet blir jeg bekymret. Du skal utdanne en kunstner for under halvparten av det vi har planlagt. Hvorfor er det plutselig sånn?

Ola Borten Moe og Støre-regjeringens vedtak om studieavgift for studenter fra land utenfor EØS, har også vært merkbart for kunsthøyskolen. Studieavgiften er satt til hele 450.000 kroner. Rektor sier bestemmelsen særlig rammer ballett, opera og billedkunstfagene. I høst ble det bare tatt inn en eneste student fra land utenfor EØS.

– Noen av programmene våre er dypt internasjonale. Norge er et lite land og vi trenger impulser utenfra, sier Skjulhaug.

Kunst og kultur utelates fra fremtids-rapportene

Marianne Skjulhaug mener at nettopp kunst og kunstnere i urolige tider kan åpne opp for nye veier og nye måter å se ting på.

– Jeg tror kunsten kan gi oss ledetråder til et varig bærekraftig samfunn. Der har jeg mer tro på kunsten enn teknologien. Klima-endringene tar seg opp og vi må handle kraftfullt og raskt. «Det er alvor nå» heter en ny rapport om nasjonal sikkerhet og beredskap; kunst og kultur er ikke omtalt. Det samme gjelder rapportene om fremtidens kompetansebehov. Der er kunstnerne nesten ikke nevnt. Vi som driver med kunstutdanning og hele kunstfeltet må sikre at den unge generasjonen kunstnere trer inn i samfunnet og betyr noe. Å kalle kunst og kultur for luksus er en stor misforståelse og et stort feiltrinn som gjøres av flere samfunnet.

Styreleder: Husleien er uvanlig høy

Idar Kreutzer, økonom og områdedirektør i NHO, tiltrådte som styreleder på Kunsthøgskolen i Oslo 1. august i år, samtidig med rektor Marianne Skjulhaug. Han bekrefter at den økonomiske situasjonen i 2022 var svært alvorlig.

– Det hang primært sammen med at KHiO leier store lokaler og at strømprisene gikk veldig i været. Institusjonen gikk med underskudd og man måtte trekke på bufferne i systemet. I 2023 måtte KHiO stramme inn ekstraordinært. Nå er strømprisene gått kraftig ned og kostnadene er redusert. Vi skal legge frem et budsjett i balanse for 2024.

Kunsthøgskolen betaler husleie som er regulert etter konsumprisindeksen. Er det heldig at så stor del av budsjettet til en offentlig høyskole går til husleie i det private markedet?

– Det spesielle er at så stor del av vårt budsjett går til husleie, strøm og vedlikehold. Husleien er uvanlig høy. Det er noe av det vi vil se på fremover. Min opplevelse er at vi har en god dialog med Statsbygg om dette.

Kunsthøgskolen mangler penger til å ansette nødvendige lærere og lever på et budsjett som er på et minimum. Det gjør at staben er presset og slitne. Hva gjør man med dette?

– Det har vært en stram økonomisk situasjon på KHiO. I det korte perspektivet er det viktig at vi klarer å legge frem et budsjett i balanse. Så skal vi jobbe for å legge grunnlaget for langsiktighet og en mer robust økonomi. KHiO er en sentral institusjon med et viktig samfunnsoppdrag. Styret og ledelsen er opptatt av å sikre en drift som gir forutsigbarhet og grunnlag for å levere godt på samfunnsoppdraget, sier Kreutzer.

Hva hvis strømprisene stiger til astronomiske høyder igjen. Det vil man vel måtte regne med?

– Vi må styrke virksomheten slik at vi kan tåle uforutsette hendelser.

Tenker man å kutte i undervisningstilbudet? Teaterhøgskolen har allerede kuttet i utdanningen av scenografer.

– Kunsthøgskolen har dyktige ledere. Styrets oppgave er å legge de overordnede føringene for retning og prioriteringer, slik at vi kan levere på vårt viktige samfunnsoppdrag. Ledelsen med rektor i spissen vil gjøre de faglige vurderingene.

Jeg har tillit til systemets evne til å prioritere, sier Kreutzer.

Fredag 6. oktober kom statsbudsjettet. Hvordan kom Kunsthøgskolen ut av det?

– Det var ingen store overraskelser; vi fikk moderat vekst på 6 prosent. Det var omtrent som forventet, selv om vi selvfølgelig godt kunne tenkt oss å bli positivt overrasket, avslutter Kreutzer.

(Publisert 26.10.23)