DØDEN ER OVERALT

Telefonen min ringer.

– Hallo, kjære fetter. HALLO.

– Hva er det, hvorfor gråter du?

– Å Ali, det er sønnen min, Ezzedine!

– Jeg hører deg ikke, ungene rundt meg skriker sånn … Hva er det med sønnen din?

– Soldatene skjøt ham i hodet. Jeg har hørt at han er på Al-Shifa sykehuset, i operasjonssalen i andre etasje. Vær så snill, fetter; kan du ikke dra og se til ham?

– Okei, ro deg ned nå. Ikke vær bekymret, jeg skal dra og se hvordan det går med ham. Når kommer du tilbake fra Egypt?

– I morgen tidlig.

– Jeg hører deg ikke!!  

Et missil krasjlander ved siden av huset vårt. Alt rister.

– Jeg kommer til Rafah i morgen tidlig.

– Da kommer jeg og henter deg ved grensa.

Iman, ta deg av barna, de er redde. Hold rundt dem! Gi dem sjokolade!

– Hallo?

– Hei Ali, sønnen min er død …

– Hva?! Har Abdullah blitt martyr?

– Abdullah, Ahmed og Mahmoud … de er døde alle sammen. Og Ezzedine har en kule i hodet.

– Å kjære gud, jeg kommer, vær sterk! Måtte Gud gi deg kraft …

– Hei Ali.

– Hei Fares.

– Abdullah er blitt martyr.

– Jeg kommer!

– Kommer hvor? Det er farlig, kjære fetter, vi er for langt unna. Hold deg der du er. Men dra til sykehuset og se til Ezzedine. Vi holder stand her.

– Okei, okei!

Iman, gi barna sjokolade! Amjad, gå til bakeriet og kjøp brød! Må Gud beskytte deg …

Jeg drar til sykehuset for å finne Ezzedine.

– Er dette operasjonssalen?

– Ja, men du kan ikke gå inn der.

To sykepleiere går inn i operasjonssalen. Jeg følger etter dem.

– Unnskyld meg doktor; har du en såret mann som heter Ezzedine Yassin her? Han er skutt i hodet.

– En kule i hodet?! Gå til det andre bygget, det er der de behandler alvorlige skader. Her gjør vi de mindre alvorlige operasjonene.

Mindre alvorlige. Jeg ser at halvparten av pasientene her inne knapt henger sammen. Kjære Gud! Lukten av død henger tungt i luften. For første gang kjenner jeg at døden har en egen lukt. 

Jeg går til den andre bygningen.

– Doktor, vær så snill, kan du fortelle meg hvor jeg finner en skadet mann som heter Ezzedine Yassin? Han er skutt i hodet.

– Han var her, ble operert, og er nå flyttet til observasjonsrommet.

– Doktor … ansiktet ditt er fullt av blodflekker … Nakken din også. Du må vaske deg …

Han svarer ikke. Jeg går videre, nedover sykehusgangen. 

Hva er dette? Pasienter over alt, og alle ser like ut. De har bandasjer rundt hodet, brystet, hendene, føttene … Hvordan skal jeg finne Ezzedine i dette myldret? 

Å gode Gud, stanken av død får neseborene til å vibrere. Dødens stank setter seg i kroppen min, for første gang.

Drønnene fra eksplosjonene er konstant. Allikevel er stillheten her inne mer overveldende enn den fra graven. Men, å, hvordan kan jeg finne deg, Ezz?! 

Jeg tenker at det beste er å ringe nevøen min, Abu Abdullah, kanskje han vet.

– Hei Abu Abdullah. Du, vet du hvor Ezz er? Jeg er helt svimmel etter å ha lett etter ham på sykehuset. Vet du noe om tilstanden hans?

– Ja, jeg vet: Han ble operert og tilstanden er stabil. De har flyttet ham opp i andre etasje, til herreavdelingen. Gå og spør sykepleieren der oppe, hun viser deg rommet han ligger på.

– Tusen takk, Abu Abdullah.

Til slutt finner jeg endelig rommet.

– Å takk Gud for at du er trygg, kjære! Vi har vært så bekymret for deg, vi trodde du hadde blitt martyr …

– Gud velsigne deg, onkel. Skallen min er så sterk at kulen ikke greide å trenge inn i den.

– Moren din er veldig bekymret.

– Må Gud beskytte oss.

Jeg ringer moren hans.

– Hei kusine, jeg sitter ved siden av sønnen din! Ezz er okei, han lever fremdeles.

– Tusen takk fetter! La meg snakke med ham. … Å, mitt hjerte, jeg kommer til deg i morgen, jeg skal holde rundt deg. Ta godt vare på deg selv. Takk Gud for at du er trygg!

Jeg forlater Ezz på sykehuset og drar hjemover. Herregud, lukten av død ligger som en klam kappe over hele Gaza by. Jeg trodde det bare var inne på sykehuset … 

Men nei: Døden er overalt.

Ali Abu Yassin

Gaza, Palestina, 10. oktober 23.

(Oversatt til norsk av Vibeke Harper, i samarbeid med Ali Abu Yassin)

Ali Abu Yassin (f.1968) er skuespiller, regissør og dramatiker, født og bosatt i Shufat flyktningleir i Gaza by. Han regisserte sitt første teaterstykke, The Clown, i 1994. Siden 2008 har han vært lærer og regissør i Gaza for ASHTAR Theatre (Ramallah), og var del av det kunstneriske laget bak The Gaza Monologues i 2010. I løpet av de siste 20 årene har han regissert og spilt i over 40 teaterstykker, samt undervist over 200 skuespillere. 

Etter covid har han primært jobbet som skuespiller i ulike tv-serier og har også hatt eget kulturprogram på Palestine National TV.

Abu Yassin drev teateravdelingen på Said Al Mishal Cultural Centre (grunnlagt 2004), hvor han underviste i teater for barn og voksne, samt satte opp egne forestillinger og kuraterte gjestespill. Yassins siste store teaterproduksjon var The Photographer – en monolog skrevet av forfatter og dramatiker Atef Abu Saif. Forestillingen hadde premiere i 2016 og ble spilt for fulle hus på Said Al Mishal Cultural Centre frem til kulturhuset ble forvandlet til et krater av en israelsk rakett i 2018. 

I starten av 2023 hadde Abu Yassin et tre måneder langt skriveopphold i Paris. Dette resulterte i et teaterstykke som skulle settes opp på ASHTAR Theatre i Ramallah. Han var invitert til Oslo i mars 2023 av Motforestillinger for å spille seg selv i den norsk/palestinske versjonen av Revolusjonens løfte av The Freedom Theatre, men fikk ikke innvilget visum til Norge. Tidligere i høst inviterte Motforestillinger ham igjen til Oslo, denne gangen for å spille The Photographer under HUMAN Internasjonale dokumentarfilmfestival på Vega Scene i mars 2024. I lys av det pågående israelske angrepet er det usikkert hvorvidt forestillingsplanene i Ramallah og Oslo lar seg gjennomføre. 

Ali Abu Yassins hus ble bombet av Israel i midten av oktober, og han og familien måtte flykte sørover på Gazastripen. Flere av hans venner, kolleger og slektninger er blant de over 12 000 drepte i Gaza siden starten på det siste angrepet. 

Les mere om Gazamonologene her: https://www.gazamonologues.com/team

Les om bombingen av Said Al Mishal Cultural Centre her: https://www.972mag.com/with-their-cultural-center-bombed-gazas-artists-a...

Basel El Maqosui (f.1971) er billedkunstner bosatt i Gaza by. Han har blitt anerkjent med en rekke priser for sitt arbeid med ulike medier (som maleri, tegning, foto, video), blant annet Chales Aprey Award for Palestinian Artists (2003), Bronseprisen for beste foto fra Union of Arab Photographers Europe (2008) og Oscar of Bianli Nile Culture TV i Kairo (2009). El Maqosui har undervist i kunst, både med terapeutisk og profesjonelt formål, for barn og voksne i Gaza by i mange år, og er en av Gazas ledende samtidskunstnere. I første halvdel av 2000-tallet deltok han på en rekke workshops og utstillinger internasjonalt. Etter 2006 har vært det krevende for El Maqosui og de andre kunstnerne i Gaza å delta på den internasjonale kunstarenaen på grunn av den israelske blokaden; kunstnerne og verkene deres slipper ikke ut, og kunstnere utenfra slipper sjelden inn.

Basel El Maqosui er medgrunnlegger av Shababek for Contemporary Art (2009), et kunstnerkollektiv som legger til rette for utvikling og nyskaping innenfor kunstfeltet i Gaza. Se online utstillinger og presentasjoner av en rekke samtidskunstnere fra Gaza, og kjøp kunst fra blant andre Basel El Maqosui på hjemmesiden deres: https://shababek.guccpal.org/page.php?details=1&title­about_us

Se intervju med El Maqosui på hjemmesiden til det italienske dokumentarfilmprosjektet Windows from Gaza, om Shababeks arbeid og kunstscenen i Gaza (før det israelske angrepet i 2018): https://windowsfromgaza.wordpress.com

Følg Basel El Maqosui på Facebook: https://www.facebook.com/basel.elmaqosui1