«Broadway overlever ikke på en død planet!»

Da pressevisningen av Sam Gold og Amy Herzogs versjon av Ibsens En folkefiende, fant sted på Broadways Circle in the Square torsdag 14. mars, ble forestillingen «kuppet» av en gruppe aktivister. Demonstrantene trådte én etter én ut fra publikum, og avbrøt forestillingen med sine egne taler. «Jeg var der, og ble overrumplet. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro. Om ikke annet, så var det et teatralt fabelaktig øyeblikk», skrev TimeOut (15.03.24). 

                  I artikkelen «Activist disrupted An Enemy of the People on Broadway last night, and mayhem ensued», siterer journalisten Adam Feldman én av demonstrantene, Nat Smith, som han snakket med i etterkant av pressevisningen (se under). Om selve aksjonen, skriver han at demonstrantene ikke kunne valgt et bedre øyeblikk. Det hele startet med at én av dem kom gående ned langs benkeradene: «Jeg protesterer mot kneblingen av forskerne», begynte han. «Jeg beklager å måtte avbryte dere og denne fabelaktige forestillingen», sa han videre, og fortsatte: «Havene forsures! Havene stiger og vil sluke denne byen og hele dette teatret!». På dette tidspunktet hadde skuespiller Michael Imperioli, som spiller Peter Stockman i oppsetningen, sluttet seg til David Patrick Kelly (som spiller den gamle svigerfaren Morten Kiil) i midtgangen, og de to dyttet demonstranten ut av salen. «Vannet kommer etter oss!» ropte han mens han ble eskortert ut. «Broadway overlever ikke på en død planet!»

«Cute metatheatre»

Senere på kvelden postet Extinction Rebellion en video av dette på X (tidl. Twitter). Her fremgår det at teaterpublikum bare lyttet: «de fleste tenkte kanskje, slik som jeg, at denne scenen var en del av forestillingen,» skriver Feldman. Og tilføyer at han skrev: «Ha! Cute metatheatre» i notatblokken sin. Etter hvert kom det til munnhuggeri mellom demonstrantene og skuespillerne, der de sistnevnte vel og merke opptrådte «in character»: «Du får skrive ditt eget stykke!» ropte Kelly, til applaus fra publikum. Nå var politiet ankommet teatret. «Du må gå! You got to go!» gjentok Kelly mens den tredje demonstranten – som ropte slagordet «No theater on a dead planet» – ble fjernet med makt. Denne scenen finnes også dokumentert på X.

Adam Feldman skriver oppsummerende: «Jeg elsket det: det virket som en ideell illustrasjon av det Ibsen sa. Det var først senere jeg fant ut at protesten ikke var iscenesatt. Presseansvarlige for An Enemy of the People bekreftet dette da jeg skrev til dem: «Det var en ekte demonstrasjon som aldri har skjedd etter at vi begynte å vise forestillingen». Kl. 23.40 fikk jeg en e-post fra Extinction Rebellion:

‘Denne aksjonen føyer seg inn i en tradisjon av ikke-voldelig sivil ulydighet innenfor kunst og teater, som for eksempel studentokkupasjonen av Odéon-teatret i Paris i 1968  – for ikke å snakke om at teateret i seg selv er et kraftfullt medium for å provosere frem sosial endring», heter det i gruppas pressemelding. ‘Dagens aksjon setter søkelyset på regjeringers og selskapers manglende evne til å behandle klima- og miljøsammenbrudd som den krisen det er.’»

En stor seier

I det allerede nevnte intervjuet med demonstranten Nat Smith, som selv jobber som skuespiller i New York, blir han spurt om hvordan han opplevde publikums reaksjoner:

           «Jeg har en bachelor i retorikk, så jeg hadde en veldig klar intensjon: Jeg ville ikke at publikum skulle skrike med en gang – for å avverge buing. Så jeg visste at jeg ville begynne med en unnskyldning. Folk kommer til å bli sinte, og det er helt forståelig. Det er klart du blir sint hvis du tar det inn for moro skyld, og dette er dyre billetter – alt det der. Hvorfor kaster du suppe på dette kunstverket? Men jeg visste at det ville være mulig å flette inn både unnskyldningen og metakvaliteten, slik at man ikke ville få den reaksjonen med det samme. Jeg forventet å bli stoppet ganske kjapt. Men jeg var glad for at intensjonen min – kan jeg bare oppnå øyekontakt med folk og være forvirrende nok til at folk ikke automatisk kjefter på meg? Jeg så at noen virkelig lyttet: Å se Jeremy Strong se så glad ut og si ‘Han har rett!’. [han ler] – det, i tillegg til at folk i publikum virkelig lyttet, og det faktum at jeg ikke hørte noen kjefte på meg utenom de andre skuespillerne (noe som igjen er forståelig), var en stor seier for meg.»

(Vi takker Adam Feldman for tillatelse til å sitere ham såpass utførlig. Hele artikkelen kan leses her: https://www.timeout.com/newyork/news/activists-disrupted-an-enemy-of-the...)

Vår anmeldelse av Broadway-forestillingen kommer. red. anm.