Heddanominasjonene 2024 – kommentar fra juryen

God dag! Mitt navn er Andreas Wiese. Som talsperson for Heddajuryen er jeg glad for denne årlige anledningen til å si noen ord før årets kandidater til Heddaprisene offentliggjøres.

Selv om det allerede virker som en evighet siden pandemien var fjorårets tildeling faktisk den første som ikke slet med Covid. I stedet må vi i år leve med trusselen om at teatret vi møtes i i dag kan bli slått konkurs av sin eier, Oslo kommune. Det må selvsagt ikke skje: Oslo Nye Teater må reddes. 

I tillegg kan vi som vanlig bekymre oss for når Nationaltheatret kommer til å falle ned. Det er visstnok bare et tidsspørsmål før publikum blir utstyrt med sikkerhetshjelm ved inngangen. Ting skjer visstnok, men det iles for langsomt: Rapport på rapport seg bygger. Vi har et berg av notater, men intet bygg. 

Lyder dette for mørkt må jeg skynde meg å forsikre om at heller ikke jeg deler min pessimisme: Oslo Nye teater må reddes. For Oslo. Et fullt fungerende, multi-scene Nationaltheater må gjenoppstå. For nasjonen. Det er bare synd at slikt alltid må skje i siste akt.

Heldigvis kan Heddajuryen rapportere at teatret, dansen og musikkteatret definitivt lever i beste velgående, over hele landet, upåvirket av hovedstadens kriser. Rundt i Norge har vi et sterkt og vitalt nasjonalt scenekunstmiljø. Det viser seg også ved at det hvert år er nye teatre, nye scener og nye kunstnere som blir nominert til Heddaprisen. 

I år har vi med to nye priser for første gang: Heddakomiteen har bestemt at vi for første gang dele ut priser også for beste sceneprestasjon innen dans og for beste sceneprestasjon – musikkteater. I år går vi også bort fra kjønnsbestemte kategorier og tilbake til slik Heddaprisene opprinnelig var, helt frem til og med 2005. Priser for fremragende scenekunst uten sortering eller hensyn til kunstnerens kjønn. Hvis juryjurymedlemmer har opplevd seg inhabile har de meldt dette og forlatt juryrommet under diskusjon av oppsetningen det gjaldt.

Vi har stor bredde. Vi har variasjon. Vi ser sterke prestasjoner fra hele landet. Nyskapende teater spilles både på våre teatres største scener og i private leiligheter. Gamle stykker vekkes til slikt liv at vi nærmest kan snakke om en full Lasarus. Andre søker bevisst mot å skape det helt nye, så lang vekk som mulig fra tradisjonsrike scener og gamle tekster. 

Husk at mangfoldet vi ser selv forutsetter et mangfold. Viktig nyskapende teater kan spilles i ukevis på store scener eller for noen få utvalgte på små, private scener. Scenekunstens framtid nyter godt av begge deler. Ja, den krever det. 

I år vil juryen løfte fram et svært sterkt år for dramatikk. Det har vært mange og gode tekster skrevet av våre beste dramatikere og ufremført på våre scener. Konkurransen om å bli nominert i kategorien Beste scenetekst har i år vært sterk og diskusjonen lang. Det gleder oss. Dette er teater som setter opp et speil mot vår egen tid, mot våre egne liv. Scenekunst som sier ting som aldri er sagt før. Det vi ser er en renessanse, en gjenfødelse for den klassiske dramatikeren. Og takk for det.

Det som ikke gleder oss er igjen prisnivået på billetter. Høye billettpriser selekterer for et eget publikum. De med god råd. Nå ser vi priser opp til over 800 kroner billetten, også for familieforestillinger. Kravet til høye billettinntekter påvirker valget av repertoar. For noen går scenekunst fra å være en vane til en sjelden begivenhet. Andre har aldri råd til å prøve.

Denne farlige prisspiralen er ikke teatrenes feil. Blir scenekunsten år etter år underbudsjettert i forhold til lønns- og prisstigning kan den voksende pengeknipa bare løses med å øke prisene. Men denne karusellen må stoppes. Teater kan jo ikke effektivisere ved å spille fortere. 

Viktig er det også at scenekunst og dans i det frie feltet reelt får mulighet til å 

turnere. Nå kan glimrende forestillinger forsvinne etter fire kvelder. 

La meg også takke alle mine kolleger i juryen. De har reist og de har sett, ristet sammen på fly og tog, kveld etter kveld, uke etter uke. Tro meg, vi har virkelig følt på kroppen hvor mye scenekunst som skapes i hele vårt langstrakte land. Men har vært et kjærlighetsarbeid, i gode så vel som på slitne dager. En stor takk til Erik Schøyen og Grace Tabea Tenga som nå går ut av juryen.

Og så: En stor takk – til dere. For som jury føler vi en dyp takknemlighet til dere alle. Alle på scenen og alle bak scenene som hver dag gir oss, publikum, nye opplevelser, ny innsikt, nytt alvor og ny stor glede.

Så takk til dere. Og takk for meg.

Andreas Wiese, juryens talsperson