Rådsleder i Norsk kulturråd, Sigmund Løvåsen. Foto: Mats Bakken

– Uutnyttet potensial i det frie feltet

Regjeringen foreslår viktige økninger til Kulturrådets litteraturordninger, mens de andre kunst- og kulturfeltene står på stedet hvil. – Det er urovekkende at andelen av kulturbudsjettet som skal fordeles på armlengdes avstand går ned, sier rådsleder i Kulturrådet, Sigmund Løvåsen.

Regjeringen følger opp leselyststrategien med flere økninger til Kulturrådets litteraturordninger. Skolebibliotekordning for innkjøp og distribusjon av bøker til skolebibliotek, foreslås styrket med 8,1 mill. kroner og innkjøpsordningene for litteratur for barn og unge er foreslått økt med 3 mill. kroner.

– Det er gledelig å se politisk vilje til å gi de unge bedre tilgang til litteratur. Økningen til skolebibliotekordningen vil bety at langt flere elever enn i dag møter gode og oppdaterte boksamlinger på skolen sin. Det er enorme forskjeller i hva slags boktilbud barn og unge møter, ut fra hvor de bor og hvilken familie de kommer fra. Satsing på skolebibliotek er et effektivt grep for å utjevne noen av disse forskjellene og vil bidra til større leseglede.

Festivaler flyttes ut av Kulturfondet

Regjeringen går inn for at Nordnorsk kunstnersenter, Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge flyttes ut av Kulturrådets ansvarsområde. Med det flyttes 45 millioner fra Kulturfondet over til en annen post på statsbudsjettet.

– Ved slike overflyttinger har Kulturrådet bedt om at det gjøres med friske midler. Når pengene følger med, rokker det ved balansen mellom statlige kulturkroner som fordeles på armlengdes avstand, og kulturkroner som er politisk styrt.

Regjeringen foreslår også større satsinger på nasjonale kulturbygg og styrking av flere større institusjoner. Det gjør at andelen av kulturbudsjettet som går til det frie feltet gjennom Kulturrådet blir mindre.

– Det er positivt med økninger til institusjoner og kulturbygg, men det er urovekkende at andelen av budsjettet som fordeles på armlengdes avstand går ned. I en slik situasjon blir det helt feil å flytte penger ut av Kulturrådets budsjett. Det kan leses som en nedprioritering av det frie feltet. Hadde de 45 millionene blitt i Kulturfondet kunne de gått til utvikling av festivaler på nye steder, og gitt sårt tiltrengte økninger til noen av de over 200 andre festivalene som mottar tilskudd fra Kulturrådet, sier Løvåsen.

Kunst og kultur der folk bor

Kulturrådet er den største statlige finansieringskilden til det frie og prosjektbaserte kunst- og kulturlivet, med et bredt ansvarsområde for hele landet og for flere kunst- og kulturfelt. I budsjettsinnspillet for 2025 ba Kulturrådet om en økning på 210 millioner kroner. Litteratur er det eneste feltet der regjeringen har foreslått økninger i tråd med innspillet. For de øvrige kunst- og kulturområdene er det stort sett en justering for prisvekst.

– En større økning av Kulturrådets budsjett ville vært i tråd med regjeringens mål om et rikere kulturtilbud der hvor folk bor.

Kulturrådet mottar 10 000 søknader i året. De synliggjør svært mange initiativer til festivaler, utstillinger, tidsskrifter, konserter, kulturvern- og scenekunstprosjekter og nye møteplasser over hele landet.

– Dessverre må vi gi alt for mange av de gode initiativene avslag. Mange av disse prosjektene foregår på steder langt unna byer og større kulturinstitusjoner. Her ligger et uutnyttet potensial for å nå regjeringens egne målsettinger. Kulturrådet bidrar gjerne til dette arbeidet i enda større grad enn i dag hvis vi får budsjettrammer til å gjøre jobben, sier Sigmund Løvåsen.

Pressemelding, 08.10.2024

Publisert på: 
ons, 10/09/2024 - 14:49