Demonstrasjon mot nedleggelsen av Akademi for scenekunst, torsdag 14. november, foran Nationaltheatret. Foto: Therese Bjørneboe

Nedleggelsen av Akademi for scenekunst

Det er som om den verden jeg kjente forvitrer, strukturene rakner – ikke bare innen fri scenekunst, men i hele økosystemet av utdanning – og til tross for den sterke profesjonelle og kunstneriske kraften hele feltet har, skriver Tove Bratten, tidligere leder av Danse- og teatersentrum og spaltist i Norsk Shakespearetidsskrift.

Da jeg begynte som daglig leder i Teatersentrum i 1992 (skiftet navn i 1993 til Danse- og teatersentrum, så til PAHN/senter for scenekunst) var oppgaven blant annet å synliggjøre fri scenekunst, gjennom økt informasjon, kunnskap, status – og dermed bevilgninger og muligheter  – samt få til et formidlingssystem for fri scenekunst. Den gangen var scenekunstfeltet preget av sterke institusjoner, som alle var godt forankret i en litterær teatertradisjon, og institusjonene sto sterkt.

Lese mer?
Jeg er abonnent Jeg er ikke abonnent
Logg inn Bli abonnent