Somme gongar er kjenslene så kompliserte og spesielle at dei ikkje har namn

«Rød høst» på Grusomhetens teater er sær, vanskelig tilgjengelig, og spiller ikke mye på lag med publikum. Akkurat slik lykkes den i å formidle sitt perspektiv på et ofte romantisert forfatterskap.

Det er som om den verden jeg kjente forvitrer, strukturene rakner – ikke bare innen fri scenekunst, men i hele økosystemet av utdanning – og til tross for den sterke profesjonelle og kunstneriske kraften hele feltet har, skriver Tove Bratten, tidligere leder av Danse- og teatersentrum og spaltist i Norsk Shakespearetidsskrift.

Nasjonalballetten trår til med en ny, helaftens ballett av jubilanten Jo Strømgren. Stigma er en åpen og vakker koreografi, men den kommer med noen innvendinger.

(Mo i Rana): I over fire timer spiller ti skuespillere nærmere åtti roller om en lite omtalt hendelse fra den kalde krigen. Regjeringen Gerhardsen skulle samle alle levningene etter sovjetiske krigsfanger i Nord-Norge på Tjøtta. Dette måtte bli en hemmelig aksjon, for det var en politisk baktanke med det hele. Temaet til «Kodenavn: Operasjon Asfalt» er viktig, men teaterforestillingen lykkes bare nesten.

Etter «Time med dramatiker» sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar og klarer ikke å bli enig med meg selv om jeg er irritert eller fascinert, skriver Hanne Ramsdal i denne kommentaren til Ludvig Uhlbors Lars Norén-prosjekt, der hun ble hentet ut fra publikum og plassert i terapistolen.