Alene hjemme
Den ferske svenske teatersjefen Stefan Larsson rakk akkurat å komme i gang på Den Nationale Scene før det ble full stopp og permitteringer. Selv om samfunnet kommer i gang igjen, frykter Stefan Larsson for høsten fordi store deler av publikum er i risikogruppen. – Kjernepublikummet på de store teatrene er ofte eldre mennesker. Jeg tror det blir et stort inntektstap i høst, sier han.
Cabaret hadde akkurat begeistret både publikum og kritikere, og skuespiller Iben Akerlie og Preben Hodneland hadde kommet til Bergen for å øve inn Brand. Nå er hele produksjonen avlyst, og som ellers i samfunnet henger mye i luften på Den Nationale Scene.
Den Nationale Scene var først ut i Norge, og permitteringen ble gjeldende fra 28. mars. De ansattes representanter i styret vil ikke uttale seg offentlig, men henviser til styreleder Katrine Trovik. Teatersjefen gleder seg selvsagt til alt dette er over.
– Hvordan er situasjonen nå på DNS med tanke på permitteringer? Har det vært uenighet på teateret om hvordan situasjonen skal løses?
– Størsteparten av de ansatte på DNS er permittert fordi vi ikke kan være i vårt eget hus og lage teater.
Vi følger Folkehelseinstituttet, kommunens og regjeringens tiltak for å hindre smitten. Det er naturligvis ikke noen som ønsker å bli permittert, de ansatte har meninger om det og er urolige. Det er vrede og sorg blant de ansatte. Det har jeg stor respekt for. Fagforeningene har også reagert, men de fleste store teater i Norge permitterer for å sikre verk og økonomien på lang sikt. Det er en riktig strategi og vi kan ikke være et unntak fra det øvrige arbeidsmarkedet. Jeg tror det hadde vært veldig provoserende om en stor gruppe (teater)mennesker fikk fullt utbetalt lønn uten å jobbe, når andre i samfunnet mister alt de har og har bygd opp når deres selskap eller virksomheter går konkurs. Vi har et inntektstap på nær 10 millioner innen sommeren – det er et brutalt faktum. Og vi vet ikke i det hele tatt når vi er tilbake i full drift og har inntekter igjen.
Permitteringer
– En stor del av finansieringen til DNS er jo offentlige midler. Kan du se at det kan være provoserende at det offentlige skal betale dere dobbelt? Først betaler de støtte for at dere skal kunne lage kultur, så permitterer dere de ansatte slik at det offentlige igjen må dekke lønnen? Hvis inntektstapet er ca 10 millioner mot sommeren, og dere permitterer mange ansatte over et par måneder, så vil vel koronakrisen isolert sett føre til en positiv økonomisk effekt for DNS? Ved at det offentlige i praksis både betaler lønn til de ansatte under permisjonen og betaler dere for å lønne de ansatte?
– Man kan absolutt problematisere permitteringer på statsstøttede kulturinstitusjoner. Både effekter og konsekvensen for de ansatte personlig og for virksomheten som helhet. Også teknisk og matematisk innenfor statsadministrasjonen. Dette er noe som kommer til å evalueres skikkelig når denne alvorlige pandemien går over. Ingen teatersjefer i Norge permitterer personalet for å skape overskudd, fastslår Larsson.
– Sjefene arbeider hardt for å redde virksomheten sånn at de ansatte skal kunne komme tilbake til et solid teater som kan komme kjapt i gang når regjeringen og Folkehelseinstituttet også tillater dette.
– Teatret har en stor utfordring i å lokke tilbake publikum, som kommer til å være veldig skeptiske til å gå på teater i lang tid framover. Det kommer til å kreve store ressurser å komme tilbake i normal drift. Om du jobber på et kommersielt eller privat teater i disse tider, har du med all sannsynlighet ikke noe arbeid å komme tilbake til når dette er over. Det kommer vi til å ha på Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Operaen og DNS, med flere teatre.
Vi lengter alle etter den dagen.
Ingen digitalisering
– Dramaten deler forestillinger på nett nå, blant annet din egen oppsetning av Scener ur ett äktenskap fra 2009. Jobber DNS med å få på plass lignende digitaliseringer?
– Digitaliseringen av Scener ur ett äktenskap og flere andre, er gamle forestillinger som Dramaten har på «lager». Det er ikke noe som har blitt produsert de siste ukene på grunn av pandemien, og det gjelder alle forestillingene som ligger på Dramaten Play. Dramaten har streamet/spilt inn noen av sine største suksesser over de siste 10 årene i samarbeid med SVT. Det er forestillinger som har blitt vist på tv etter avsluttet spilleperiode på Dramaten, som en bonus til publikum. Det er det samme med Schaubühne og Royal Shakespeare Company og National Theater – det er gamle forestillinger. Man kan ikke nå i Koronatider plutselig digitalisere/produsere nytt over en natt når man ikke får komme inn på sitt eget teater.
– Menneskers uvitenhet overrasker meg iblant, tilføyer Larsson. Ikke noe teater i Norge har et lignende lager av velproduserte digitaliserte forestillinger. Til tross for pandemien er jeg usikker på om man i det hele tatt burde ha det. Kanskje kan man kan spille inn spesielt suksessfulle forestillinger som man vil spare og vise for publikum i framtiden – som for eksempel Kjersti Horns Arv og miljø, DNS 2018. Denne plutselige ropingen etter streamede/digitaliserte forestillinger er panikkartet og kommer av en uro for ikke lenger å eksistere. Det gjør vi – og vi kommer tilbake.
– Det blir jo gjerne vektlagt at «her og nå»-effekten er teaterets fremste kjennetegn (og styrke,) og hvordan teatraliteten oppstår i møte med publikum. Hva tenker du om denne gamle påstanden nå i krisetider? Kan man få mettet teaterbehovet sitt ved å se gamle fjernsynsteateropptak på NRK eller streaminger fra Schaubühne?
– Man kan sikkert få en liten teaterdose via NRK og Schaubühne, men det er jo ikke det samme. Teater kan dessuten være veldig dårlig når det streames. Teaterets språk og uttrykk kan bli mye mer grotesk når det filmes. Det er ikke et språk laget for tv, men for at det skal spilles «live» for et publikum.
Sitter i Sverige
– Hvordan ser jobbhverdagen din ut nå? Hvordan planlegger du videre?
– Jeg har sittet foran min dataskjerm i lange videokonferanser i tre veldig intense og dramatiske uker nå. Hele ledergruppen på DNS sitter på sine hjemmekontor og det gjør jeg også. Bare driftsansvarlig vaktmester og noen i billettluken (for å refundere billetter) er på teateret. Ettersom vi ikke vet når vi kan spille for publikum igjen eller når vi kan ha prøver igjen, arbeider vi med flere scenarier samtidig. Akkurat nå arbeider vi optimistisk og kanskje litt naivt for at høstens repertoar skal gå mer eller mindre som planlagt. Spørsmålet er om publikum våger å komme inn i en teatersal fremover? Kjernepublikummet på de store teatrene er som sagt ofte eldre. Jeg tror at vi kommer til å se et stort inntektstap i høst. Dette er en av årsakene til at vi må være veldig nøye med økonomien nå.
– Er du i Sverige nå, eller i Bergen? Hvor mye har du oppholdt deg i Bergen, før og nå under koronakrisen?
– Før denne fryktelige pandemien var jeg i Bergen fire-fem arbeidsdager i uken. Jeg bor rett ved Fløibanen. Ingen ansatte er på DNS nå, teateret er helt lukket og hele ledergruppen arbeider som sagt fra hjemmekontor på helt ulike steder i Norge. Jeg sitter i Stockholm og arbeider. Og lengter tilbake.
Det går bra
– Du hadde jo akkurat kommet igang og har havnet i en spesiell situasjon nå, hvordan oppleves det?
– Det er bare veldig kjedelig å ikke få arbeide med det man elsker mest av alt, teater. Vi har hatt to fine premierer – Cabaret og Namnet – som både kritikere og publikum har vært positive til, og vi skulle hatt Norgespremiere på Linn Ullmanns De urolige. Som sjef er det bare å ta ansvar og arbeide hardt for at det skal bli så bra for DNS og personalet som mulig. Det er bare å jobbe på. Og huske at vi er i en pandemi.
– Du har jo nå en fot i hvert land, hva tenker du om de ulike måtene å forholde seg til krisen på? Er det typisk for Norge og Sverige at metodene er så ulike, tenker du?
– Ut ifra et teaterperspektiv kjenner jeg en sterk solidaritet og har en bra dialog med øvrige sjefer i Norge. Det er en gruppe med smarte folk. Sverige permitterer ikke personalet og det tror jeg er en tabbe. Risikoen er at de vil bli tvunget til å redusere både ansatte og drift permanent dersom dette blir langsiktig.
Siden for eksempel Dramaten ikke permitterer kan dette tvinge teateret til absolutte oppsigelser i et lengre perspektiv. Alle penger kommer til å gå til lønn og det kommer ikke til å være noen penger igjen å produsere teater for.
For de kommer uten tvil til å bli hardt økonomisk rammet av dette. De store teatrene i Sverige må få en ekstra form for støtte, ellers kommer de ikke til å klare seg.
Norges tiltak mot spredning av smitten er vesentlig hardere enn den svenske linjen. Historien kommer til å vise hva som var riktigst og best. Det er for tidlig å spekulere i. Men jeg sympatiserer med kraften i den norske dugnadsånden. Den er sterk og vi savner på et vis denne i Sverige, avslutter Larsson.
*
Vi er opptatt av at DNS må levere på samfunnsoppgraget, men innenfor rammen avforsvalig drift , sier styreleder Katrine Trovik på spørsmål fra tidskriftet.
– Hvorfor valgte dere å permittere 100 prosent og så tidlig i koronoasituasjonen?
– Teateret ble stengt med umiddelbar virkning etter pålegg fra myndighetene. I dagene før hadde ledelsen på DNS gjennomført ulike risikovurderinger mht. hva som kunne være ansvarlig drift gitt den smitterisiko som forelå, og vi hadde konkludert med at forestillingene måtte avlyses. Da pålegget kom, så vi det som mest forsvarlig å stoppe all aktivitet med unntak av en del definerte oppgaver knyttet til beredskap, kommunikasjon og drift/lønn m.m., inntil vi hadde bedre oversikt over situasjonen.
– Ble det diskutert andre permisjonsbrøker og muligheter for å formidle og spre kunst, kultur og kunnskap på alternative måter?
– Drøftinger med de ansatte ble gjennomført i henhold til gjeldende regelverk. Konsekvensen av dette ble at alle, med unntak av ledergruppen og noen nøkkelmedarbeidere, ble varslet om permitteringer med 14 dagers frist. I perioden etter at varsel ble sendt, har det vært løpende diskusjoner med ledelsen og de ansatte, hvor også styret har vært involvert, og der planer for hvordan gjenåpning best kan forberedes og hvordan teateret kan løse sitt oppdrag i denne spesielle tiden, har vært diskutert. Avhengig av hva ledelsen ved teateret lander på, vil dette bety at skuespillere og annet personell blir tilbakekalt helt eller delvis. Styret på DNS er særdeles opptatt av at DNS må fortsette å levere på sitt samfunnsoppdrag, men vi må gjøre dette innenfor rammen av en forsvarlig drift og med en riktig ressursbruk. Vi mener at de tiltak som har vært iverksatt, gjør at DNS er godt rustet til igjen å kunne gi publikum flotte og meningsfylte teateropplevelser når det åpnes for dette.
(Publisert og oppdatert 07.04.2020).