Den franske flyktningen

Babettes gjestebod

Dramatisering og oversettelse: Ragnhild Gudbrandsen
Regi: Stig Amdam

Med: Ragnhild Gudbrandsen
Musikk og musikkarrangement: Nils Økland

Hordaland Teater i samarbeid med Bjørgvin bispedøme, lokale arrangører og folkeakademi

Premiere 14. oktober 2018, Olsvik kirke,

Babettes gjestebod handler om et pietistisk bygdesamfunn i Berlevåg i Finnmark mot slutten av 1800-tallet. Det er her søstrene Philippa og Martine, døtre av den avdøde prosten, bor. Sammen med en aldrende menighet, lever de etter beste evne et enkelt luthersk-kristent liv. I 1871 kommer det en mørk fransk kvinne til søstrene. Med seg har hun et brev til dem fra Achille Papin – en fransk operasanger som kom til Berlevåg seksten år tidligere. Han forklarer at kvinnen heter Babette Hersant, og at hun har måttet flykte fra Frankrike på grunn av borgerkrigen. Babettes mann og sønn ble skutt, og selv ble hun arrestert som ildpåsetter; noe som naturligvis skal bekymre søstrene. Achille ber om ikke søstrene kan være så barmhjertige å la Babette søke tilflukt hos dem. Babette blir hos Philippa og Martine i over fjorten år.

Kunstneren Babette

Det er rundt søstrene og Babette at historien utfolder seg videre. Babette blir en dyktig husholderske og frigir mer tid for søstrene som de bruker til arbeid i menigheten. Hun vekker likevel skepsis og spekulasjoner hos søstrene, som synes hun er noe mystisk og hemmelighetsfull. Selv holder de meningene sine skjult for resten av menigheten. Når Babette vinner 10 000 franc i et lotteri og ber om å stå for måltidet på markeringen av prostens 100-årsdag, blir søstrene redde for at Babettes kulinariske ferdigheter skal forgifte gjestene. Søstrene viser en styggere side av seg selv i takt med at Babette forbereder til festen. Martine frykter at menigheten skal ta del i en heksesabbath etter å ha sett en av ingrediensene – en levende skildpadde!

Uroen viser seg å være ubegrunnet. Måltidet overgår søstrenes forventninger og de takker Babette for middagen. Babette viser seg å ha vært en ettertraktet mesterkokk i Paris på Café Anglais før borgerkrigen brøt ut. Philippa og Martine tror Babette skal reise tilbake til Frankrike nå som hun har penger. Et måltid på Café Anglais koster 10 000 franc, og pengene Babette vant i lotteriet brukte hun opp på måltidet. Noe søstrene tror hun gjorde for deres skyld. Babette er en sann kunstner og forklarer til søstrene at det verste for en kunstner er å yte sitt nest-beste. Det er for sin egen skyld at Babette brukte opp pengene sine.

Babette som kirkeflyktning

Babettes gjestebod handler om hvordan en kultur i møte med en annen kan skape begeistring og nysgjerrighet, men også om fremmedfrykten som oppstår i søstrene når Babette blir stille. Dette formidles med en ironisk distanse i Ragnhild Gudbrandsens spill. Om man har lest novellen vil man se hvordan Gudbrandsens tolkning fanger opp de mange humoristiske øyeblikkene og ironien teksten spiller på. Det var noen morsomme øyeblikk som kom tydeligere frem i Gudbrandsens spill enn ved lesning av novellen, som da Achille satt lamslått i en time etter å ha mottatt prostens brev. Gudbrandsen spiller med behersket mimikk, kroppspråk, sang og stemme, og skiller de ulike karakterene godt fra hverandre med sin skuespillerkunst. Noen ganger var det som om karakterene stod på kirkegulvet samtidig, som kommer av Gudbrandsens gode skuespillerferdigheter. Sammen med Stig Amdams enkle regi var det en velbalansert fremføring som ga de seriøse undertonene i fortellingen til Karen Blixen plass og dybde. I tillegg har skuespiller Ragnhild Gudbrandsens selv oversatt novellen til nynorsk.

«Mange takka Herren for den underlege framande. Steinen som Byggmeistrane gjerne hadde forkasta var blitt ein hjørnestein i den vesle bygda. Berre dei to søstrene visste det var noko mystisk og urovekkande med denne hjørnesteinen, som om den var i slekt med den svarte Stein i Mekka, sjølvaste Kaba.»

Da Babettes gjestebud ble oppført av Thea Stabell på Nationaltheatret i 2010, var den en stor suksess. Men når Hordaland Teater legger forestillingen på kirketurné inviterer de til en ny måte å betrakte historien på. Kirkerommet blir selve scenografien og går hånd i hånd med fortellingens innhold om den kristne tro og lære. I forlengelse av dette blir forestillingen en påminnelse om flyktninger som søker kirkeasyl, og blant annet debatten om da politiet brøt seg inn i et bedehus på Fitjar 23. februar 2018 og fjernet en afghansk familie. I så måte passer det godt at forestillingen spilles på forskjellige kirker i Hordaland i løpet av spilleperioden. Kirkerommet setter det hele i en kontekst som gjør det lettere å leve seg inn i Philippa og Martine, som ofrer sine muligheter for ekteskap og berømmelse for å tjene Gud – og ikke minst prostens – lære. (Publisert 18.10.2018)