NRK: «Hvert år får Dramaavdelingen tilbud om mellom 300 og 400 prosjekter»

Som dramasjef i NRK må Marianne Furevold-Boland hele tiden forholde seg til statskanalens

Drama-serier sendt i NRK de siste årene.2021:

Familien Lykke (sesong 2), Elevrådet, MaxiTaxi driver, Exit (sesong 2), Jordbrukerne, Stolthet og forfall, Side om side (sesong 8 19) (17 sesong 4) Kristiania magiske tivoliteater, Lik meg (sesong 5), Verst når det gjelder, Coda KORK

strategi og målsetting. Hun formulerer den sånn:

Vi skal skape store felles-opplevelser og vi skal være relevante for enhver ny generasjon. Vi skal styrke og utvikle demokratiet. Vi skal løfte norsk og samisk språk og kultur. Og vi skal samle og engasjere alle som bor i Norge.

NRKs dramasjef er utdannet ved Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) og har bakgrunn som programleder og skuespiller fra NRKs barne- og ungdomsavdeling, NRK Super, og har arbeidet med historiefortelling innenfor flere sjangre i NRK.Hun var produsent for NRK P3s ungdomsdramaserie Skam, sendt fra 2015 til 2017.

For NRK er det viktig at vi har en vital og robust ekstern bransje

NRKs nyeste drama-produksjon Makta, er et godt eksempel hvor populært der er når stats-kanalen leverer noe folk opplever som nyskapende og aktuelt.

NRK produserer drama i fire av husets avdelinger. NRK Super lager drama for barn, ungdomsdrama og julekalender. P3 skal nå en ung målgruppe og har laget produksjoner som Skam, Blank, Rådebank, Beist og nå seneste Hybris. Underholdningsavdelingen lager humor-drama

2022:

Lykkeland (sesong 2), Rådebank (sesong 3), Verden er min, Olympiatroppen, Venner fra før ,Lik meg (sesong 6), Gutta på skauen, Side om side (sesong 9), Flus, Verst når det gjelder (sesong 2), VGS (sesong 1) Rykter (sesong 1), Kuppel 16 Etterglød

som Side om Side, Gutta på Skauen, Flus og Cammo; en serie om en influenser som mister inntekter og må ta vanlig jobb. Drama-avdelingen der Furevold-Boland er sjefen, har de senere årene stått bak TV-serier som Makta, Lykkeland, Verden er min, Norsk-ish og Exit.

Nå kollapser bransjen utenfor NRK. De andre store aktørene kommer til å produsere færre TV-dramaer og Viaplay nærmest legger ned sin drama-avdeling. Hva tror du om situasjonen?

– Jeg mener folk fortsatt vil se drama og det skal NRK fortsette å gi dem. Strategien til de ulike kanalene er det vanskelig for meg å si noe om. Men det er synd for publikum og den eksterne drama-bransjen hvis de andre kanalene ikke fortsetter å lage norske produksjoner. For NRK er det viktig at vi har en vital og robust ekstern bransje – det er vi avhengig av for å få godt innhold til vårt felles publikum. NRK skal bidra til mediemangfoldet regionalt og nasjonalt. NRK skal også sette ut 40 prosent av innholdet til den eksterne bransjen, noe vi gjør. Av de 23 dramaseriene som Super, Underholdningsavdelingen, P3 og Drama publiserer i 2023 er 14 eksternt produsert og 9 interne. Og på flere av våre interne serier jobber det mange dyktige eksterne fagfolk, sier Furevold-Boland.

Får mellom 300 og 400 tilbud hvert år

Hva sier du til Kringstads oppfordring til NRK om å også gi et godt innhold for smalere grupper av seere i tider som nå da man ser en tendens til å velge det trygge hos de kommersielle kanalene?

– Vi etterstreber å være relevante og modige i våre serier, samtidig som vi vil skape de store fellesopplevelsene. Og vi har som mål alltid å ha fokus på drama som ikke bare underholder, men som også skaper refleksjon og engasjement hos vårt publikum. Lykkeland, Verden er min, Norsk-ish, Exit og Makta er gode eksempler på dette. Vi ser på drama som et kraftfullt verktøy for å formidle perspektiver, samfunnskritikk og emosjoner, og vi ønsker å utfordre publikum til å se verden og seg selv på nye måter.

Du har et stort privilegium?

2023:

VGS (sesong 2), Beist Cammo, Dummedag, Evy og alltid, Exit (sesong 3), Familien Lykke (sesong 3), Hva skjedde med Solveig (del 1), Lik meg (sesong 7), Makta (sesong 1), Norskish (sesong 2), Rykter (del 2), Side om side (sesong 10), Snøfall (sesong 2), Vi lover et helvete, Orion Hybris

– Det er helt klart et privilegium og et ansvar å få kunne jobbe med å formidle historier til NRKs publikum. Og jeg er heldig som får jobbe med flinke folk både internt i NRK og i den eksterne bransjen. Sammen finner vi historier som kan gjøre en forskjell.

Dere har svært mange tilbud?

– Ja, det er mange som har en historie de vil fortelle. Hvert år får Dramaavdelingen tilbud om mellom 300 og 400 prosjekter som vi vurderer. Vi er et kollegium som velger og prioriterer sammen.

Målsetting om å nå ungt og bredt

– NRK er organisert etter det de kaller en kringkastermodell, der divisjonen Strategi- og medier er ansvarlig og bestemmer sammen med innholdsavdelingene hva som skal publiseres på de ulike plattformene. Når det skal tas en bestemmelse om en drama-produksjon er Strategi- og medier med på bestemmelsen, sier Furevold-Boland.

Noen av produksjonene som kommer i 2024:

Makta del 2, Dates i real life, en kjærlighetshistorie om et par som har levd sammen i Virtual Reality i noen år. Nå må de finne seg selv i den såkalte ekte verden.

Bryllupsfesten, samisk familiedrama.

Oro Jaska, (samisk: Hold kjeft) handler om hvordan ungdommer i Karasjok påvirkes av overgrep.

Vi samarbeider tett med NRKs bestiller-ledd i Strategi og Medier. Det er nødvendig for at vi skal ha et mangfoldig, relevant og godt drama-tilbud. Nåløyet er trangt. Noen ganger må vi si nei til prosjekter som åpenbart har gode kvaliteter i seg.

Har dere kunstnerisk frihet når dere har en slags salgsavdeling over dere som er med bestemmer hva dere skal produsere?

– Jeg opplever ikke at vi har en salgsavdeling. I Strategi og Medier har vi en divisjon som kuraterer det totale innholdstilbudet på NRK TV og de andre plattformene slik at vi samlet sett svarer på alle punktene i oppdraget vårt. Det er balansekunst.

Er ikke målsettingen om å nå ungt og bredt et hinder for å tenke nytt og å lage noe originalt?

– Nei, tvert imot tenker jeg. Det er ikke noen motsetning i å tenke nytt og originalt og å ønske å nå et ungt publikum. Det lærte vi med Skam. Men det var også godt håndverk. Julie Andem er en fantastisk manusforfatter og regissør. Sammen med alle de meget dyktige folkene bak serien, skapte de noe som er relevant for flere.

Jeg opplever ikke Etterglød som en komedie om kreft

En stor satsning som Etterglød fra 2022 fikk gode kritikker, men ble også slaktet av for eksempel Morgenbladet. Anmelderen mente den var preget av melodrama og såpeoperaintriger og at den ble laget i tråd med NRKs filosofi om å nå bredt? Den ble også omtalt som en komedie om kreft. Må alt NRK Drama lager være feelgood eller komedie for å nå bredt.

– Jeg opplever ikke Etterglød som en komedie om kreft, det har vi heller ikke omtalt serien som. Etterglød er et varmt drama om hvordan en familie og en gruppe venner reagerer når en de har kjær får kreft. At serien også har elementer av humor er et dramaturgisk virkemiddel som vi vet fungerer godt når vi skal vise hvor mangefasettert mennesket er i møtet med livets utfordringer.

I disse dager sender dere Makta, serien om Arbeiderpartiet på 70-tallet, en serie produsert utenfor NRK. Her er mange anmeldere nesten utelukkende positive. Hvordan har dere jobbet med den?

– Som med alle dramaserier vi publiserer i NRK TV jobber vi tett med serieskaper, forfattere, produsent og med produksjonsselskap. Vi er involvert i manusarbeidet, produksjon og etterarbeid. Vi jobber ut fra et felles premiss og et eierskap til prosjektet.

Nylig gikk siste episode av Side om side, en slags humor-såpe som det ble laget 100 episoder av. Kunne man tenke seg at det kunne vært lagt mer arbeid i for eksempel manus, regi, lyssetting med mer i et underholdningsdrama sendt på NRK i beste sendetid?

– Side om side er en av NRKs største suksesser og er sett av generasjoner av seere gjennom flere år. Serien som er produsert av Underholdningsavdelingen, er veldig godt håndverk i sin sjanger, skapt av dyktige skuespillere, forfattere og regissører. Jeg er ikke enig i at det ikke er lagt nok arbeid i det dramaturgiske rammeverket i denne serien. Det er jo også fantastisk at den har gått i 100 episoder. Vi ser også at det kommer nye generasjoner til som vil se den serien, det er gøy. At en serie kan leve lenge og bety mye for nye seere er noe vi etterstreber med alt vi lager.

Serieskaperne valgte å skape sin egen subjektive holdning

Dramatisering av kjente historier vekker alltid debatt. NRKs serier som Atlantic Crossing og Makta har fått kritikk fra eksperter som påpeker historiske feil. I Atlantic Crossing ble det fremstilt som om kronprinsesse Märtha hadde avgjørende betydning for å få USA med i andre verdenskrig. I Makta går kritikken på at man fremstiller politikere som Oddvar Nordli og Trygve Bratteli i en nærmeste parodisk forenklet form.

Hadde NRK stått seg på å bruke konsulenter utenfra slik forlagene gjør det, for å få tatt disse diskusjonene på forhånd og kanskje forsøkt å endre manus noe?

– Det er ingen tvil om at Makta er en dramaserie, ikke en dokumentar eller et doku-drama. Det er riktig at historielinjene baserer seg på virkelige hendelser og mennesker, hendelser og mennesker, hendelser som allerede er fortalte i ulike bøker, selvbiografier og gjennom media de siste 40 årene. Så er det slike at etter mange år med grundig research og intervjuer satt serieskaperne igjen med en opplevelse av at alle de involverte i det politiske spillet i Norge på 70- og 80-tallet hadde sin egen subjektive tolkning og husket det som skjedde ulikt. Da valgte serieskaperne å skape sin egen subjektive tolkning av hvordan dette spille kunne ha foregått. Derfor står det så tydelige i starten av hver episode at dette er en serie basert på løgn, sannhet og dårlig hukommelse.

(Publisert 06.12.2023)