Til ungdommen!

Looking glass

Av Roskva Yasmin Andersen

Med: Roskva Yasmin Andersen, Brita Grov, Alica Minar og Bettina Szabo.

Musikk: Live Sollid Schulerud

BIT Teatergarasjen, Cornerteatret

Sesongåpningen på BIT Teatergarasjen er en danseforestilling av bergensbaserte Roskva Yasmin Andersen. Hun har i flere år vært en gjenganger i teaterets program, og en av hennes første fulle produksjoner, Underneath, hadde premiere på festivalen Oktoberdans 2018. Andersen står også bak DanseRom, et visningsrom for ny samtidsdans.

Identitet og ungdommelighet

Utgangspunktet for forestillingen Looking Glass er en konkret hendelse. Andersen kjøpte massevis av discokuler av en DJ-venn som skulle kvitte seg med dem. På det tidspunktet visste ikke Andersen hva hun skulle bruke alle discokulene til, men etter en stund dukket ideen opp.

Etter applausen snakket Andersen litt om utgangspunktet for forestillingen og om hvordan hun som danser er helt avhengig av speil for å få bevegelsene til å se ut som hun vil. Men speilet kan også både være noe konkret, men også en metafor for hvordan vi bygger identitet og personlighet ved å speile oss i andre. Om man ser nærmere på en discokule består den jo nettopp av tusenvis av små speil. Med dette bakteppet ga hun seg i kast med å lage en forestilling om identitet, mimesis, fellesskap og ungdom.

I snøstorm

Men før discokulene dyttes i bevegelse i det sorte scenerommet på Cornerteateret, får publikum beskjed om å bli stående utenfor bygningen. Det var full snøstorm denne søndagen i Bergen, så de 10 små minuttene føltes lange og kalde. Men det må ha føltes kaldere for de tynnkledde ungdommene i enten t-trøyer eller bar mage som vi i publikum sto og så på. Disse ungdommene er lokale dansere som Andersen samarbeider med. De har kort innøvingstid og de byttes ut i hver by forestillingen vises. De har spilt i flere byer i 2023, og avslutter i Stavanger i mai.

Ungdommene sto i to grupper på to lange rekker. De bevegde seg sakte og grasiøst uten musikk. Tilfeldige forbipasserende stoppet opp, tilsynelatende overrasket over hva de var vitne til.

De unge danserne utfører en slags mimelek der den første i rekken gjør en bevegelse som de andre hermer. Deretter går den første bakerst og en ny aktør starter en ny formasjon. De slynger seg som en slange i snøen og inn på teateret igjen. Denne etterligningen i danserekkene gir umiddelbart assosiasjoner til hvordan unge gjerne vil ligne på hverandre for å oppnå tilhørighet og samhold.

Glitrende og glødende

Når vi kommer inn i scenerommet er danserne Andersen, Brita Grov, Alica Minar og Bettina Szabo på gulvet. Ungdommene setter seg ned på siden av scenen og ser på de profesjonelle utøverne. Det skjer et klart brudd fra den neddempede og rolige sesjonen vi opplevde ute. Til urban musikk veksler danserne mellom synkrone sekvenser og individuelle koreografier.

Discokulene er en viktig del av forestillingens uttrykk. De lyses opp og skaper noen fantastiske scenebilder, og danserne søker seg stadig mot de innbydende kulene og glaner fascinert på sitt eget speilbilde. Utøverne varierer mellom å søke seg inn i sitt eget speilbilde, og ut mot hverandre i en større flokk.

Noen av discokulene ligger på gulvet mens andre henger i taket. Danserne dytter på kulene så de beveger seg faretruende nær hverandre i stor fart, så det ser ut som at discokulene selv er i en dans. Danserne må selv også passe seg for ikke å få en av de tunge, glinsende kulene som seiler over scenen i planeten. Det er som de må passe seg for å ikke bli slått i hodet av sin egen forfengelighet. Musikken som er komponert av Live Sollid Schulerud er sanselig, melodiøs, fengende og kler de glitrende scenebildene perfekt.

Virkelig vakkert

Etter hvert maner proffene alle ungdommene opp på scenen igjen. Det er et smart og morsomt valg at de samarbeider nettopp med unge folk. De tilfører en autentisitet til tematikken ved sitt blotte nærvær og utstråling. Noen danser med stor selvsikkerhet, andre mer tilbakeholdent, men felles for dem alle, er at de ikke er utvokst og befinner seg i en periode av livet preget av både forventning og forvirring.

De profesjonelle danserne og ungdommene gjør en energisk felles koreografi, som, gitt forestillingens klubbestetikk og tilgjengelige musikk, mimer musikkvideoens uttrykk. Stilen er utadvendt, og ansiktene uttrykker stor glede. Det er virkelig imponerende hva de har fått til på kort tid sammen.

Sterk utstråling

Det kollektive er forestillingen ubestridte styrke. Likevel må det nevnes at koreograf og utøver Roskva Yasmin Andersen utmerker seg med presisjon, timing og scenisk utstråling.

Looking Glass er en sjarmerende, dynamisk og upretensiøs forestilling. Den er smart tenkt og godt utført. Andersen har mye på hjertet, men uten at det virker masete eller for pedagogisk anlagt.

(Publisert 17.01.2024)