«Sitter på en bombe»

– Hei! Det er Charlotte, har du tid til en samtale nå?

– Jeg har egentlig ikke tid før i mai, ler teatersjef Sven Åge Birkeland og jeg ser for meg at han tenner seg en sigg på den andre siden av telefonlinjen.

Han er, som mange andre, på hjemmekontor på tredje uken. Men selv om det er koronatider og mange har mindre å gjøre av de vanlige arbeidsoppgavene, er det slett ikke rolige tider sånn rent arbeidsmessig på Teatergarasjen.

– Ingen er syke, men alle oppfører seg som om de er syke for å være ekstra forsiktige. Vi gjør masse live digitalt, vi snur oss rundt og det innebærer også masse ekstraarbeid. Vi klarer ikke å lage en ny sesong om vi er i permisjon, sier han.

Han forteller om en arbeidsdag bestående av sene kvelder, sunn mat, møter i Teams klokka 10 hver dag og hvordan alle de ansatte skriver dagbøker.

– Moralen er høy!, sier han optimistisk.

Mandag kveld hadde Prøverommet, Teatergarasjens klubbkveld, et nomadisk visningsrom som beveger seg mellom ulike lokaler, gallerier og institusjoner i Bergen, live stream fra New York. Teatergarasjen samarbeidet med Bergen Kunsthall og Landmark om visningen, og Birkeland forteller at krisen nettopp fører til flere samarbeid.

Denne mandagen var det visning av Nora fra 2008. En 35 minutter lang film av Alla Kovgan og David Hinton med Nora Chipaumire og Souleymane Badolo. Med introduksjon til filmen og refleksjon etterpå.

– Ingen er permittert hos oss av den enkle årsaken at vi er en liten organisasjon, med få ansatte og alle i operative jobber. Vi har også et uforholdsmessig stort volum for høsten, vi er nødt til å forberede oss til en høst og sesong som vil manifestere seg på den ene eller andre måten.

Frilansere og teknikere har fått permitteringsvarsel, men blir honorert til over påske.

Digital Sløserikommisjon?

Morten Traavik sitt prosjekt Sløserikommisjonen har fått mye oppmerksomhet i media og forestillingen som Teatergarasjen er medprodusent på skulle egentlig hatt premiere under Festspillene i mai (se intervju med Traavik i Norsk Shakespearetidsskrift, nr 1 2020, red.anm.)

• Jeg er usikker på hvordan det skal løses, om det skal gjøres heldigitalt eller noe sånt. Men vi mister en dimensjon uten det fysiske møtet tror jeg.

Birkeland ser likevel mange muligheter med digitaliseringen mange mer eller mindre blir tvunget inn i nå. Hver morgen kl. 09.00 legger Teatergarasjen ut et «dansevideo-brev» av Yohei Hamada online via nettsidene sine blant annet.

– Vi jobber fremdeles som om at høsten vil skje på vanlig vis. Teatergarasjen har en omstillingsvennlig stab som er villige til å hive seg rundt. Den digitale omstillingen har noen umiddelbare positive effekter også, for eksempel 1100 fulgte streamen fra New York, en by i lock down, mandag. Et vellykka arrangement, som en erstatning for et avlyst arrangement med Chipaumire denne uka. Forhåpentligvis kan vi kjøre prosjektet hennes live neste sesong.

Og selv om teatersjefen har flere digitale prosjekt i kjømda, er han ikke i tvil om at det er det fysiske møtet som er selve hjertet i teateret, selv om det digitale gir håp om at vi skal komme styrket ut av dette.

– Ufrivillig eller ei, så ser vi altså nå på verktøykassen vår og strategier for å finne veien videre. Og det at vi våger å tenke nytt digitalt vil teaterdriften nyte godt av senere også. Det tar ikke slutt. Men ja, det digitale kan aldri erstatte den ekte varen. Det fysiske er helt sentralt for oss.

Må være rause

En kunstner som Tore Vagn Lid har lenge jobbet med nye tekniske løsninger på sine forestillinger. Tror du det blir vanligere?

– Tore er et eksempel på en kunstner som lenge har vært i denne diskursen og tatt de digitale utfordringene seriøst og jobbet for det. Det er plutselig dødsrelevant og han er i en helt vesentlig prosess.

Birkeland mener det er viktig at kulturlivet er rause i disse tidene.

– Samfunnet må være rause og vi må dele med andre nå. Men det levende møtet kan aldri erstattes, det er hjerterått å bare tenke tanken.

Denne uken skal Teatergarasjen ha styremøte og tegne opp noen scenarioer for framtiden.

– Da skal vi også problematisere videre hvordan vi fyller mandatet vårt. Vi er jo både husløse og jobber i stor grad internasjonalt, så det er mange problemstillinger å ta tak i. Jeg tror ikke det finnes en quick fix på denne krisen, men vi må dele og vise solidaritet og finne nye måter å kommunisere på.

Når Birkeland snakker med sine internasjonale samarbeidspartnere blir det ekstra tydelig hvor privilegert situasjon det norske miljøet faktisk er i. Teatergarasjen co-produserer blant annet Eisa Jocson, fjorårets Hugo Boss Award-vinner i Asia, og Joshua Serafin fra Manila.

– De er helt avhengig av økonomisk støtte av sine co-produsenter, altså oss. Det er ingen penger til kunst og de lurer på om de kommer til å overleve kunstnerisk i det hele tatt. Og flere er redde om de har mat nok på bordet.

«Koronakunst»

– Tror du det kan komme mye såkalt «koronakunst» ut av dette?

– Om noen dukker opp med en koronaforestilling som er lagd på to uker så blir jeg skeptisk.

Mitt hovedparameter er å følge trendene i feltet over tid. Pandemien er jo på mange måter en varslet katastrofe og det er mange kunstnere som vi er relatert til som allerede lenge har jobbet tematisk med slike problemstillinger. Grønne bølger og kapitalisme-kritikk er en helt sentral del av feltets interesseområde, og sånn sett er mange forestillinger ekstra «koronaaktuelle» nå, sier han.

Catarina and the beauty of killing fascists, en BIT Teatergarasjen co-produksjon sammen med Nasjonalteateret i Lisboa er et slikt eksempel. Forestillingen skulle hatt premiere 28. mai på Wiener Festwochen, Wien. Festivalen beskriver forestillingen sånn: «Is it possible to rehearse life through theatre? Or to test out political action on a theatre stage? A thriller thus unfolds, reduced in its aesthetics and meticulous in its construction.» Forestillingen er naturligvis avlyst.

– Da blir det kanskje heller premiere hos oss i høst og forestillingen er hyperrelevant. Det er en forestilling som relaterer til nettopp populisme, økologi og feminisme. Det handler om en dommer som avfeier alle voldtektssaker, blant annet.

Det kommer til å komme jævlig mye dynamitt ut fra herfra altså, og jeg tror vi likevel kommer rikere ut av det på den andre siden, avslutter han. (Publisert 01.04.2020)