Revidert statsbudsjett

Inger: Du Tove, jeg tenkte på mitt første møte med Kulturdepartementet for Danse- og teatersentrum, tror det var i 1977. Da kom en i departementet etter meg og sa; det er jo en kjent sak at dere kommer til å lage forestillinger uansett om dere får penger eller ikke. Senere sa en tidligere kulturminister og scenekunstkonsulenten i Kulturrådet i et lobby-seminar; «Dere søker om altfor lite». Nå sitter vi her i 2023 og ser på revidert budsjett. Etter 46 år (!) er offentlige midler like uforutsigelige og uten retning for fri scenekunst.

Tove: Hvor mange år kjempet vi for at fri scenekunst skulle komme ut av omkvedet: «den kunstneriske kvaliteten er for lav og det er egentlig en bønsj med amatører som ikke hører hjemme på Statsbudsjettet»?

Inger: Ja, vi meldte Black Box Teater inn i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) i 1994 for å høyne statusen til det frie feltet og bli godkjent som et profesjonelt teater.

Tove: Det var jo ikke akkurat uten protester fra NTO, men vi lar det ligge nå.

Inger: Jeg tror ikke noen idag ville påstå at den kunstneriske kvaliteten innen feltet er for dårlig! Snarere tvert imot! Det erderfor gledelig å se det samarbeidet som finner sted mellom flere frie kompanier og institusjoner, som Operaballettens samarbeid med Jo Strømgren Kompani, Det Norske Teatrets med Vegard Vinge/ Ida Müller og Goksøyr & Martens, mellom Trøndelag Teater og Verk, m. fl. Mange frie kompanier har fått stor anerkjennelse fra inn- og utland. Nå sist var det Susie Wang, med helt fantastiske tilbakemeldinger fra New York Times etter Burnt Toast på FIND i Berlin.

Tove: Hjelper ingenting, tydeligvis. Kulturrådet kutter ut mange av de beste etter at basisfinansieringen ble avsluttet og foreløpig har ingen ny ordning kommet for de etablerte kunstnerne i det frie feltet. Tenk på all innsats, alle nettverk, alt arbeidet – som poff – blir borte?
Inger: Orker nesten ikke å ta det innover meg. Men det må vi jo gjøre!

Tove: Har ikke flere kulturministre lovet å gjøre noe med dette?

Inger: Joda, flere. I revidert statsbudsjett virker det som det nå bør brukes mer penger enn vi trodde var smart for statsbudsjettet i fjor høst, så nå deles det ut en rekke milde gaver, jeg holdt på å si i hytt og pine, for 2023.

Tove: Jeg vil vel ikke si det er i hytt og pine, Inger, men jeg skjønner hvor du vil hen. Regjeringen avsetter 642 millioner mer til kultur – jeg tror det er første gang at kultur får så mye i forbindelse med revidert. Og det er ikke bare til kompensasjon for økt lønns- og prisvekst. Altså mesteparten, 462 millioner, går med til det – men det er også en styrking av kunst og kultur med ekstra midler over hele landet, men disse midlene er jo øremerket prosjekter i inneværende år, altså i løpet av det drøyt halve året vi har igjen av 2023.

Inger: Det er Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m. som er morsom å se på, Tove. Denne posten blir styrket med 17, 5 mill. friske midler, hvorav 6, 1 mill. er en følge av den ekstraordinære pris- og lønnsveksten, men lell. Posten omfatter tilskudd til drift og utvikling av kunst- og kulturtiltak som litteraturhus, kunstscener, kunsthaller, ensembler og kompanier m.m.

Tove: Posten ble jo innført av tidligere kulturminister Abid Raja, og ser ut til å gjøre god nytte for seg i Kulturdepartementets post portefølje. Det har jo vært knyttet litt uro til noen av dem som er på denne posten i dag – i forbindelse med at Regjeringen nå arbeider med en ny tilskuddsordning for etablerte kompanier. Den har latt vente på seg i altfor mange år, og ser man mangelen på en slik ordning i kombinasjon med et stadig svakere kulturfond, er det krevende tider for mange som må søke seg dit for finansiering. Men i revidert understreker Trettebergstuen at Regjeringen vil støtte opp under kulturlivet i hele landet, og foreslår å øke bevilgningen på posten med 11,4 mill. kroner til lokale prosjekter i 2023. Økningen foreslås fordelt med:

· 5,5 mill. kroner til litteraturhusene, fordelt med 1,5 mill. kroner til Litteraturhuset i Oslo, 1,5 mill. kroner til Litteraturhuset i Bergen, 1 mill. kroner til Litteraturhuset i Trondheim, 1 mill. kroner til Litteraturhuset i Fredrikstad, 250 000 kroner til Litteraturhuset i Skien og 250 000 kroner til Litteraturhuset i Odda,

· 2 mill. kroner til Unge Viken Teater i Lillestrøm,

· 1,7 mill. kroner til Østfold Internasjonale Teater i Fredrikstad,

· 1,4 mill. kroner til Rosendal Teater i Trondheim,

· 0,65 mill. kroner til Samovarteatret i Kirkenes,

· 0,2 mill. kroner til Grenland friteater i Porsgrunn.

Inger: Gode mottakere alle sammen, Tove, men dette er som vanlig, «La oss dele ut noen midler til Kunst- og kulturlivet, vi får så masse oppmerksomhet for så få kroner.»

Tove: Jo da, vet igjen hvor du vil hen, Inger – feltet vårt er fortsatt glad for det som gis og leverer så det suser – uten at «monaleg auke» for dei frie gruppane – faktisk kommer på plass. Tror det var tidligere kulturminister Valgjerd Svarstad Haugland som skrev dette begrepet inn i den kulturmeldingen hun leverte i 2003 – der hun som Trettebergstuen gjorde i siste statsbudsjett – altså det som ble levert i høst for 2023 – maner til tålmodighet i kulturlivet pga. den stramme økonomiske situasjonen. Selv om revidert prøver å bøte noe på dette nå, er det forstemmende at vi synger samme visa om igjen etter 20 år! Og du har helt rett – det ligger ingen signaler om hvilke strukturell og finansiell retning Trettebergstuen vil ta for fri scenekunst nå heller. Syns det burde ha kommet noen signaler allerede nå.

Inger: Ja! Vi må begynne å snakke om strukturer og kanskje starte med spørsmålet «skal vi kalle det Scenekunst eller skal det fortsatt hete Det Frie feltet og Institusjonene»? Lage et bransjebegrep som kalles scenekunst og som gir rom for alle sjangrene, slik det er for eksempel innen musikk, film og litteratur.

Tove: Absolutt, det er derfor spennende at både Samovarteatret og Grenland Friteater, som begge kan aspirere til å flyttes over til en ny tilskuddsordning for etablerte, faktisk tilgodeses her. Grenland Friteater får midler til sitt byggeprosjekt «Teaterparken» som innebærer en spennende utvikling av Porsgrunn og Telemark som et scenekunstnerisk åsted og som også vil styrke Grenland Friteaters viktige rolle som del av en infrastruktur for (fri?!) scenekunst i Norge. De er jo ikke lenger en frigruppe – slik de startet som – men en institusjon med lokal, regional, nasjonal forankring og som alltid har vært internasjonalt orientert. Samovarteatrets betydning i Nordområdene er også helt unik. Disse bør jo fortsatt være på post 75.

Inger: Jeg tenker at i det hele tatt bør dette skillet mellom fri og institusjonell scenekunst bygges ned også strukturelt. Det er noen kompanier som for lengst har utviklet drifts- modeller med lokal, regional og nasjonal forankring som burde få fortsette sitt arbeid på post 75. Og flere burde jo inn der? Å opprette den posten var jo et bra grep fra tidligere kulturminister Abid Raja. Så kan en ny tilskuddsordning for etablerte finne sin plass i Kulturdirektoratet – sammen med en styrking av kulturfondet og de tilskuddsordningene man har der vil man få etablert en fornuftig og helhetlig tilskudds-struktur i bransjen.

Tove: Samtidig som man kunne opprettholde posten også for kompanier som har utviklet seg langt forbi det vi kan kalle et fritt kompani og som gjennom sin virksomhet spiller en mye større rolle i bransjen – som de institusjonene de faktisk har blitt. Da har vi jo en samlepost for bransjebygging i post 75.

Inger: Ja, nettopp, nå snakker vi rett og slett om bransjebygging.

Tove: Ja, det er akkurat det vi gjør.

Inger: Nå sist var det Susie Wang som minnet om betydningen av fri scenekunst i bransjen – og problemet med at staten ikke klarer å se feltet slik det er i dag, for da hadde man ut fra en helhetlig vurdering av scenekunst-bransjen forstått den tragedien som nå utspiller seg innenfor scenekunstfeltet, også på andre områder.

Tove: Ja, for eksempel får Nationaltheatret 20 millioner ekstra til nødsikring av Amfiscenen og Hovedscenen.

Inger: Det er bra, og helt nødvendig, men at Nationaltheatret har kommet i den situasjonen det har gjort, etter mange års rop om handling, er også en politisk skandale! Hvilken kulturminister kommer i reelt handlingsmodus for å redde og ivareta dette bygget, mon tro? Det er jo blitt en politisk verkebyll, som man kan si mye om!

Tove: Ja, det kan man – men dette er jo et revidert budsjett – og ekstramidlene som gis er øremerket prosjekter i 2023. For eksempel vil Folkemuseet greie å holde Ibsenmuseet & Teater i Arbiens gate åpent for publikum i sommer. Men her snakker vi også om enda en politisk skandale da – altså smak på den; Ibsen Museum & Teater i byens hovedstad greier vi ikke å drive slik at kulturarven etter Henrik Ibsen og hans liv og dramatikk kan formidles til publikum. Nå er visst Ibsen tatt ut av norskundervisningen også. Det heter seg at det i skolen skal bli et større fokus på «kritiske samfunnsskuespill i dag». Lærebøkene fremhever få verk, i motsetning til tidligere lærebøker. Denne såkalte fagfornyelsen viser at det er opp til lærere om de vil bruke Ibsen i undervisningen, på grunn av såkalte «åpne kompetansemål». – vi snakker altså Ibsen!!!

Inger: Sånn blir jo Ibsen Museum & Teater enda viktigere i en kunstfaglig nonchalant tid.

Tove: Vet du hva, Inger – jeg tenker at budsjettene faktisk er regjeringens konkrete handlingsplan. Det er ikke alltid at man har tid til å stake ut de viktige retningene gjennom stortingsmeldinger, – man må likevel kunne forvente at politikerne er forutseende nok og i stand til å utforme de politiske grepene som må til for å ivareta og utvikle de ulike samfunnsområdene. For eksempel at man klarer å etablere nødvendige strukturer samtidig som man gjennom f.eks. en ny scenekunstmelding kunne skrevet seg inn i bransjen anno 2024 og fremover. Den siste scenekunstmeldingen «Bak kulissene» kom i 2008! Politikerne kan jo være på hugget når det gjelder – se bare på den suksessrike oljepolitikken. Kunst og kultur burde være et like viktig samfunnsområde.

Inger: Du, Tove – når vi ser tilbake på alle disse årene – vi startet altså dette arbeidet i 1977, hva var det som gjorde at vi trodde på det – at vi skulle få det til?

Tove: Hmmm – det må jo være en overbevisning, som vi vel fortsatt har den dag i dag, – at vi tror på kunstens plass og rolle i den levende samfunns- og demokratibyggingen, at vi tror på vår egen tid, på kunst skapt i vår egen tid?

Inger Buresund og Tove Bratten kommenterer scenekunst og aktuell debatt.

(Publisert 16.05.2023)

Inger Buresund er tidligere daglig leder av Danse- og teatersentrum (1985-1992). Tove Bratten ledet samme organisasjon fra 1992 til 2021.