Måsen

Tidligere ble måker regnet som en selvstendig familie. Ifølge «HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World» tilhører imidlertid nå måkene familien måkefugler (Laridae), sammen med terner (Sterninae) og saksenebber (Rynchopinae).

Beskrivelse

I størrelse varierer måkene mellom 100 g (dvergmåke) og 1,8 kg kroppsmasse (svartbak). Nebbet er kraftig og med krok på spissen. Føttene har svømmehud mellom de tre fremste tærne. måkene legger vanligvis rundt tre egg

De fleste måker (44 av 50 arter) kategoriseres vanligvis som «Larus», men denne «slekten» er ikke noen naturlig gruppe. Over 30 av artene – «underslekten» Larus (Larus) – kan imidlertid sammenfattes som stor-måker.

Utbredelse

Måker er utbredt i alle verdensdeler. Det er overflatebeitende svømmefugler, og artene kan være både pelagiske (noen få arter) og kystbundne (flertallet). Noen foretrekker også ferskvannsansamlinger (innsjøer og elver) i innlandet.

I Norge hekker fiskemåke, gråmåke, hettemåke, krykkje, sildemåke og svartbak. Dessuten hekker polarmåka på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen. Utenom hekkesesongen kan dessuten dverg-, grønlands-, is- og sabinemåke jevnlig observeres langs norskekysten.

Typer

Stormåker

Stormåkene i «underslekten» Larus (Larus) omfatter de større måkene, som varierer i størrelse mellom 0,2 og 1,8 kg kroppsmasse (mot 0,1–0,7 kg hos de øvrige måkene). Av de norske hekkefuglene hører fiskemåke, gråmåke, sildemåke og svartbak til stormåkene (og mer spesifikt til de kvithoda måkene). Det samme gjelder for grønlands- og polarmåke, som jevnlig observeres ved de norske kystene.

Hvithodede måker

De hvithodede måkene er en delgruppe av måker. Det «uoffisielle» navnet på gruppen henviser til at samtlige av de 16 artene har hvite hoder. Derimot hører ikke alle måker med hvite hoder (f.eks. smalnebb- og argentinamåke) til de hvithoda måkene. Av de norske hekkefuglene hører fiskemåke, gråmåke, sildemåke og svartbak til de hvithoda måkene. Det samme gjelder for grønlands- og polarmåke, som jevnlig observeres langs norskekysten.

Atferd

måker kan også være svært aggressive i hekkeperioder (fra våren til midten av juni) og kan angripe mennesker. Artene hekker oftest i kolonier. Redet bygges på bakken eller i fjellvegger, unntaksvis i trær(fiskemåke) eller på husvegger (krykkje m.fl.).Begge kjønn deltar i ruging og mating av ungene. Under næringsjakten lagrer de maten i kroen, og når de skal mate, gulper de den opp igjen til ungene. Ungene har tett dundrakt ved klekkingen og går litt omkring så snart de er blitt tørre. De er likevel avhengige av mat fra foreldrene og må regnes som en blanding av reirboere og reirflyktere (se fuglereir). Oftest tre egg, men også to. Begge kjønn har i mai–juni tre markert atskilte, nakne rugeflekker som gir plass til hvert sitt egg.

Svartbak og gråmåke er jaktbare arter, jfr. Forskrift om jakt- og fangsttider, 2012-2017.^[2]

Vertsdyr for parasitter

Kanskje er det måkenes altetende levesett som har gjort at de gjerne blir sett på som «urene» og lite hygieniske fugler. En annen årsak kan være deres rolle som vertsdyr for enkelte fiskeparasitter som forekommer vanlig i mange norske fiskevann. For enkelte av disse parasittartene er måkene en livsnødvendighet, da det er i disse fuglenes tarmsystem at parasitten når sitt reproduktive stadium og sprer sine egg gjennom fuglenes avføring.

Like avgjørende er for øvrig forekomsten av små hoppekreps og småfisk, der parasittene når sine tidligere stadier av livssyklusen. Hvor stor prosent av fiskebestanden som infiseres med parasitter, og antall parasitter per fisk, vil øke med fiskens bestandstetthet i en innsjø. Dette er et viktig moment som gjerne blir helt oversett av de som ivrer mest etter å henge ut måkene som skadegjørere, og som hovedårsaken til forekomst og spredning av innvollsmark og andre snyltedyr.

Det er også viktig å være klar over at fiskeparasitter forekommer helt naturlig i norske vann og vassdrag, og følgelig ikke er en unormal del av artsmangfoldet i dette miljøet slik mange synes å tro. I slike tilfeller er det fort gjort at måkene blir dømt på sviktende grunnlag.

Annet

«Mackøl og måsegg» er et begrep i Nord-Norge og regnes som en delikatesse, men måsegg serveres også på andre måter. For eksemel sammen med meierismør og brød eller til røykt eller speket laks. I senere år har imidlertid miljøgiften PCB gjort det stadig mer utrygt å spise måsegg.^[3][4][5]